Han vil ikke

[Gjest no name today]

Jeg er gravid i 7.måned, og problemet er at kjæresten min ikke vil ha samleie mere.

Min lyster er heller laber i svangerskapet, og det er vel egentlig ikke selve samleie jeg er "ute etter," men det å vite at han ennå vil ha meg føler jeg er ganske viktig. Jeg føler meg jo lite attraktiv fra før ettersom magen vokser og vekten stiger, og det blir jo ikke noe bedre med dette.

Jeg vil heller ikke mase på ham, for jeg vil ikke at han gjør det for at han må.

Vi har snakket litt om dette, men det er et ganske følsomt tema og jeg føler at vi ikke kommer noen vei. Jeg har fortalt ham at babyen ikke merker det om vi har samleie og at det ikke er noe farlig for den. Han sier at det er ekkelt å tenke på at babyen "er der" når vi har samleie, men skal vi helt avstå fra sex da?!

Er det egentlig meg han ikke har lyst på lenger? Er dette vanlig for menn under svangerskap? Er det kanskje jeg som tar meg for nær av at han ikke vil lenger? Bør jeg bare godta dette og avstå fra sex med ham?

Jeg er litt redd for at han skal ha noen på si, eller finne noen andre siden han ikke vil ha meg lenger (er i tillegg ekstra følsom for tiden).

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg skjønner at dette oppleves vanskelig for deg, men jeg kan i første omgang prøve å berolige deg med at det er ganske vanlig å ha det slik. Det er ikke så lett for meg å anta hva din kjære egentlig føler, men jeg tror det er lurt å tro han på det han forteller om at han misliker å "ha babyen tilstede". Det er ikke så unaturlig å oppleve det som lystdrepende. Hvis dette er det første barnet deres, er det veldig store endringer på gang i hele tilværelsen. Dette gjelder begge to. Husk at du kjenner barnet hele tiden, og har muligheter til å bli kjent med det på en helt annen måte enn han har. Det er mulig han kjenner situasjonen som litt truende. Uansett, er det viktig at dere fortsetter å snakke med hverandre om det dere føler. Hvis du prøver å ikke tenke for mye på at det er du som er lite tiltrekkende, men heller se at problemet handler om helhetssituasjonen, kan det kanskje bli lettere å snakke fritt. Vet du forresten årsaken til at du ikke er så lysten for tiden, du heller? Det kan jo også ha noe med helhetssituasjonen å gjøre. Det er ikke alt som kan legges på hormonforandringene. Det er ikke uvanlig at man har et annet forhold til sex en periode under svangerskap og småbarnstiden, men en eller annen form for nærhet klarer de fleste å få til. Kanskje han føler at du ikke er like tent som vanlig, og blir usikker på sin rolle som elsker. Alt dette må dere nesten prøve å snakke om. Det finnes forresten gode bøker som tar opp disse temaene, samt mye annet som omhandler det å bli foreldre. Prøv å finne noe av f.eks. Lisbeth Brudal, en norsk fødselspsykolog, som har skrevet flere gode bøker. Kanskje noe dere kunne ha glede av å lese begge to. Det finnes også fine fødselsforberedende kurs/samtalegrupper, som de aller fleste kunne hatt glede av. Spør på helsestasjonen eller på fødeavdelingen om det finnes noe slikt tilbud der dere bor. Lykke til.

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg skjønner at dette oppleves vanskelig for deg, men jeg kan i første omgang prøve å berolige deg med at det er ganske vanlig å ha det slik. Det er ikke så lett for meg å anta hva din kjære egentlig føler, men jeg tror det er lurt å tro han på det han forteller om at han misliker å "ha babyen tilstede". Det er ikke så unaturlig å oppleve det som lystdrepende. Hvis dette er det første barnet deres, er det veldig store endringer på gang i hele tilværelsen. Dette gjelder begge to. Husk at du kjenner barnet hele tiden, og har muligheter til å bli kjent med det på en helt annen måte enn han har. Det er mulig han kjenner situasjonen som litt truende. Uansett, er det viktig at dere fortsetter å snakke med hverandre om det dere føler. Hvis du prøver å ikke tenke for mye på at det er du som er lite tiltrekkende, men heller se at problemet handler om helhetssituasjonen, kan det kanskje bli lettere å snakke fritt. Vet du forresten årsaken til at du ikke er så lysten for tiden, du heller? Det kan jo også ha noe med helhetssituasjonen å gjøre. Det er ikke alt som kan legges på hormonforandringene. Det er ikke uvanlig at man har et annet forhold til sex en periode under svangerskap og småbarnstiden, men en eller annen form for nærhet klarer de fleste å få til. Kanskje han føler at du ikke er like tent som vanlig, og blir usikker på sin rolle som elsker. Alt dette må dere nesten prøve å snakke om. Det finnes forresten gode bøker som tar opp disse temaene, samt mye annet som omhandler det å bli foreldre. Prøv å finne noe av f.eks. Lisbeth Brudal, en norsk fødselspsykolog, som har skrevet flere gode bøker. Kanskje noe dere kunne ha glede av å lese begge to. Det finnes også fine fødselsforberedende kurs/samtalegrupper, som de aller fleste kunne hatt glede av. Spør på helsestasjonen eller på fødeavdelingen om det finnes noe slikt tilbud der dere bor. Lykke til.

[Gjest no name today]

Jeg skjønner at dette oppleves vanskelig for deg, men jeg kan i første omgang prøve å berolige deg med at det er ganske vanlig å ha det slik. Det er ikke så lett for meg å anta hva din kjære egentlig føler, men jeg tror det er lurt å tro han på det han forteller om at han misliker å "ha babyen tilstede". Det er ikke så unaturlig å oppleve det som lystdrepende. Hvis dette er det første barnet deres, er det veldig store endringer på gang i hele tilværelsen. Dette gjelder begge to. Husk at du kjenner barnet hele tiden, og har muligheter til å bli kjent med det på en helt annen måte enn han har. Det er mulig han kjenner situasjonen som litt truende. Uansett, er det viktig at dere fortsetter å snakke med hverandre om det dere føler. Hvis du prøver å ikke tenke for mye på at det er du som er lite tiltrekkende, men heller se at problemet handler om helhetssituasjonen, kan det kanskje bli lettere å snakke fritt. Vet du forresten årsaken til at du ikke er så lysten for tiden, du heller? Det kan jo også ha noe med helhetssituasjonen å gjøre. Det er ikke alt som kan legges på hormonforandringene. Det er ikke uvanlig at man har et annet forhold til sex en periode under svangerskap og småbarnstiden, men en eller annen form for nærhet klarer de fleste å få til. Kanskje han føler at du ikke er like tent som vanlig, og blir usikker på sin rolle som elsker. Alt dette må dere nesten prøve å snakke om. Det finnes forresten gode bøker som tar opp disse temaene, samt mye annet som omhandler det å bli foreldre. Prøv å finne noe av f.eks. Lisbeth Brudal, en norsk fødselspsykolog, som har skrevet flere gode bøker. Kanskje noe dere kunne ha glede av å lese begge to. Det finnes også fine fødselsforberedende kurs/samtalegrupper, som de aller fleste kunne hatt glede av. Spør på helsestasjonen eller på fødeavdelingen om det finnes noe slikt tilbud der dere bor. Lykke til.

Hei.

Takk for svaret. Skal prøve å se om jeg finner noen bøker vi kan kikke i sammen.

Årsaken til at min lyst ikke lenger er så stor, kan nok være at jeg føler meg ganske stor og tung og jeg blir fort sliten.

Men jeg "tør" heller nesten ikke nærme meg han lengre, fordi da blir han "irritert" i stemmen, og får det plutselig travelt med noe å gjøre. Jeg er med andre ord også redd for å bli avvist igjen, og føler at det blir nesten best å bare la være fordi jeg blir så skuffet og lei meg.

Det finnes dessverre ikke fødselsforberedende kurs eller samtalegrupper her, fordi vi bor på et så lite sted.

Skal ihverfall prøve noen bøker.

[Gjest Nickløs]

Jeg tror du skal tro på ham når han sier det føles litt "ekkelt" med babyen der inne. Han er samme båt som mange - kansje flere enn du tror!

Egentlig er det ikke så rart, hvis man prøver å se det fra mannens ståsted :-)

Det er nok viktig å prate sammen, men du skal trå litt varsomt. Husk; dette er helt nye følelser for mannen din, uvante og kanskje vanskelige å forstå for ham selv også. Pass på at han føler seg forstått av deg - så kanskje lysten kommer letter til ham også?