mamma er en dårlig bestemor

[Gjest neve]

nei,alderen betyr kanskje ikke alltid noe...men denne kvinners holdninger trodde jeg ærlig talt kom av at hun var ung og noe bortskjemt..

Ja, det kan jo hende, men ikke ta det som en selvfølge da.

Hadde selv tre barn som 26-åring, og har aldri tatt hjelp som en selvfølge. Har tatt i mot med stor glede de gangene den har dukket opp, og har aldri krevd noe, knapt turt å spørre.

Man kan godt være bortskjemt og krevende og være 5-10 år eldre.

Er kanskje litt var for akkurat slike holdninger, og jeg kjenner jeg blir litt provosert. Vi har satt vår ære i å klare oss selv ved egen hjelp siden vi startet foreldrekarrieren som 18-åringer.

Hun er sikkert akkurat lik om ti år, og hun var sikkert sånn for ti år siden og. Har vel mer med personlighet å gjøre enn alder.

Mener

[Gjest utakknemlig datter]

Vi har litt motsatt problem. Vi er godt voksne (midten av 30-årene) og venter vårt første barn. Det er meget etterlenget hos oss, men også av besteforeldrene. Jeg blir helt svett når jeg hører hva de forventer at de skal bidra med. Vi trenger (foreløpig) ikke hjelp til noe, verken økonomisk, praktisk, følelsesmessig el. Alle våre venner har barn, vi har vært barnevakt i ti år nå, har bedre økonomi enn dem, og vi har egentlig planer om å flytte til utlandet om et år (det har vi ikke fortalt ennå).

Men de har ventet på barnebarn i 15 år, og ser for seg at de virkelig skal stille opp for oss og være viktige personer i barnas liv omtrent på linje med oss. Selv hadde jeg snille besteforeldre som jeg aldri har tvilt på at var glad i meg, men de var ikke viktige personer i mitt hverdagsliv, de var ikke barnevakt unntatt i nødstilfeller og de oppdro meg ikke.

Mine svigerforeldre snakker nå om å flytte nærmere oss. Vi har sagt det ikke er noen god ide for vår del, og må nok ta en konfrontasjon angående utenlandsflyttingen i sommer. Svigermor har handlet masse klær og utstyr og er fornærmet fordi hun ikke fikk bli med å handle vogn, seng, bilstol, gardiner til barnerom, barnestol.Hun hadde visst tenkt det var hennes oppgave? Alle fire ser på seg selv som eksperter i forhold til barn og barneoppdragelse, selvom all deres erfaring er to barn for 36 år siden. De snakker om feriene vi skal ha sammen (vi ferierer aldri sammen nå) og har laget barnerom på sin egen hytte. Alt i alt er det jo bra at de er så posetive og gleder seg slik, men jeg ønsker ikke all denne kontakten på daglig basis som jeg nå får (og som vi ikke har hatt før). Min svigermor (og kanskje min mor) kan sikkert skrive inn til hjemmet om noen år om hvor skuffet de er over å ikke få bidra i barnebarnas hverdagsliv. Jeg tror også saken hadde vært en helt annen hvis jeg hadde vært 22 år og gravid. Da hadde vi antageligvis trengt all denne oppbackingen de nå prakker på oss. De har ventet på barnebarn i 15 år, men vi har ventet på barn i 10 år og føler oss meget godt forberedt.

[Gjest Løvinne71]

Vi har litt motsatt problem. Vi er godt voksne (midten av 30-årene) og venter vårt første barn. Det er meget etterlenget hos oss, men også av besteforeldrene. Jeg blir helt svett når jeg hører hva de forventer at de skal bidra med. Vi trenger (foreløpig) ikke hjelp til noe, verken økonomisk, praktisk, følelsesmessig el. Alle våre venner har barn, vi har vært barnevakt i ti år nå, har bedre økonomi enn dem, og vi har egentlig planer om å flytte til utlandet om et år (det har vi ikke fortalt ennå).

Men de har ventet på barnebarn i 15 år, og ser for seg at de virkelig skal stille opp for oss og være viktige personer i barnas liv omtrent på linje med oss. Selv hadde jeg snille besteforeldre som jeg aldri har tvilt på at var glad i meg, men de var ikke viktige personer i mitt hverdagsliv, de var ikke barnevakt unntatt i nødstilfeller og de oppdro meg ikke.

Mine svigerforeldre snakker nå om å flytte nærmere oss. Vi har sagt det ikke er noen god ide for vår del, og må nok ta en konfrontasjon angående utenlandsflyttingen i sommer. Svigermor har handlet masse klær og utstyr og er fornærmet fordi hun ikke fikk bli med å handle vogn, seng, bilstol, gardiner til barnerom, barnestol.Hun hadde visst tenkt det var hennes oppgave? Alle fire ser på seg selv som eksperter i forhold til barn og barneoppdragelse, selvom all deres erfaring er to barn for 36 år siden. De snakker om feriene vi skal ha sammen (vi ferierer aldri sammen nå) og har laget barnerom på sin egen hytte. Alt i alt er det jo bra at de er så posetive og gleder seg slik, men jeg ønsker ikke all denne kontakten på daglig basis som jeg nå får (og som vi ikke har hatt før). Min svigermor (og kanskje min mor) kan sikkert skrive inn til hjemmet om noen år om hvor skuffet de er over å ikke få bidra i barnebarnas hverdagsliv. Jeg tror også saken hadde vært en helt annen hvis jeg hadde vært 22 år og gravid. Da hadde vi antageligvis trengt all denne oppbackingen de nå prakker på oss. De har ventet på barnebarn i 15 år, men vi har ventet på barn i 10 år og føler oss meget godt forberedt.

Barnet er ikke født ennå, skjønner jeg?

M.a.o har du foreløpig ingen begreper om hva det vil si i praksis å ha ansvaret for små barn!

Men hvis du ikke er helt annerledes enn de fleste av oss andre foreldre, så vil du nok etterhvert forstå at denne hjelpen er gull verdt, og prise deg lykkelig over å ha besteforeldre som så gjerne vil stille opp!

Jeg kjenner mange som ville gitt mye for muligheten til litt mere hjelp og avlastning i den mest hektiske småbarnsperioden.

Når det gjelder artikkelen i Hjemmet,så er jeg enig i at det er frekt å forlange / forvente at besteforeldre skal stille opp.

Men når hjelpen TILBYS, bør du ta imot med åpne armer.

Så ja, jeg synes du er utakknemmelig! Eller UVITENDE er vel kanskje mere riktig ord....?

[Gjest utakknemlig datter]

Barnet er ikke født ennå, skjønner jeg?

M.a.o har du foreløpig ingen begreper om hva det vil si i praksis å ha ansvaret for små barn!

Men hvis du ikke er helt annerledes enn de fleste av oss andre foreldre, så vil du nok etterhvert forstå at denne hjelpen er gull verdt, og prise deg lykkelig over å ha besteforeldre som så gjerne vil stille opp!

Jeg kjenner mange som ville gitt mye for muligheten til litt mere hjelp og avlastning i den mest hektiske småbarnsperioden.

Når det gjelder artikkelen i Hjemmet,så er jeg enig i at det er frekt å forlange / forvente at besteforeldre skal stille opp.

Men når hjelpen TILBYS, bør du ta imot med åpne armer.

Så ja, jeg synes du er utakknemmelig! Eller UVITENDE er vel kanskje mere riktig ord....?

Nei, jeg syns ikke vi bør eller skal ta imot hjelp med åpne armer som vi ikke ønsker og ikke trenger. Økonomisk f.eks er vi bedre stilt enn alle fire kommende besteforeldre. Skal de da ha store utgifter mht vårt barn? Svigerfar er fornærmet fordi vi har pusset opp barnerom uten å spørre han til råds og uten hans hjelp. Skulle vi spurt ham for å glede ham? Vi har jo planlagt dette rommet i fem år minst, det var bare å sette igang ved posetiv test. Jeg har ikke hatt mye kontakt med verken mine egne foreldre eller svigerforeldre, skal jeg nå måtte ringe dem hver dag for å rapportere om formen min (barnet har jo ikke kommet ennå)? Det er IKKE til hjelp å ha svigermor på besøk i dag, det er en "belastning". Det er hyggelig, men jeg må konversere og varte opp og endre mine planer. det gjør jeg gjerne og med glede en gang i blant, men flere ganger i uka?!

Ting vil sikkert forandre seg når barnet er her, og vi vil sikkert trenge og være glad for hjelp, men jeg tviler på at det blir slik de forestiller seg. I dag er deres "hjelp", støtte og velmente råd ikke til hjelp. Og jeg skjønner at det er velment, men det er også en stor grad av egoisme i dette bildet. En skulle tro at jeg lager barnebarn (ti år for sent) til deres glede og underholdning.

[fei1365380229]

Har ikke lest historien og bryr meg ikke med detaljene, men jeg synes faktisk ikke det er så rart å forvente at besteforeldrene stiller opp litt. I hvertfall om de er rimelig spreke og de kanskje lenge har sagt de ønsker seg barnebarn.

Enkelte ting av historien din minnet meg om mine foreldre, de ynder å fortelle alle hvor koselig det er med barnebarna og at de stadig passer, henter og er med dem. Da må jeg stadig minne om at det var en gang i fjor at de hentet dem i barnehagen :-). Litt irriterende er det.

Mine foreldre har aldri hentet noen av våre barn i barnehagen. De passer kun når vi spør fordi vi skal på noe og det er sjelden vi spør. Det var akkurat det samme når vi hadde et barn.

Jeg forventer ikke noe, men da kan neimen ikke mine foreldre forvente noe av oss heller.

De er også flinke til å fortelle som om de passer veldig ofte.

Jeg syns de taper veldig mye i forhold til å ikke få noe forhold til barnebarna, min mormor er jeg utrolig glad i og har et kjempeforhold til fordi jeg nemlig ble mye passet når jeg var liten .

Alle disse dårlige besteforeldrene som har det så travelt at de ikke kan "ofre" seg noen få timer for skylde seg selv når de sitter der alene på gamlehjemmet.

[Gjest tonemor70]

Mine foreldre har aldri hentet noen av våre barn i barnehagen. De passer kun når vi spør fordi vi skal på noe og det er sjelden vi spør. Det var akkurat det samme når vi hadde et barn.

Jeg forventer ikke noe, men da kan neimen ikke mine foreldre forvente noe av oss heller.

De er også flinke til å fortelle som om de passer veldig ofte.

Jeg syns de taper veldig mye i forhold til å ikke få noe forhold til barnebarna, min mormor er jeg utrolig glad i og har et kjempeforhold til fordi jeg nemlig ble mye passet når jeg var liten .

Alle disse dårlige besteforeldrene som har det så travelt at de ikke kan "ofre" seg noen få timer for skylde seg selv når de sitter der alene på gamlehjemmet.

Helt enig med deg fei.

[Dorthe]

Mine foreldre har aldri hentet noen av våre barn i barnehagen. De passer kun når vi spør fordi vi skal på noe og det er sjelden vi spør. Det var akkurat det samme når vi hadde et barn.

Jeg forventer ikke noe, men da kan neimen ikke mine foreldre forvente noe av oss heller.

De er også flinke til å fortelle som om de passer veldig ofte.

Jeg syns de taper veldig mye i forhold til å ikke få noe forhold til barnebarna, min mormor er jeg utrolig glad i og har et kjempeforhold til fordi jeg nemlig ble mye passet når jeg var liten .

Alle disse dårlige besteforeldrene som har det så travelt at de ikke kan "ofre" seg noen få timer for skylde seg selv når de sitter der alene på gamlehjemmet.

Mine foreldre er et typisk eksempel på det du skriver. De var på hytta hele våren og sommeren og i Spania hele vinteren og hadde liten kontakt med ungene. Den dagen mora mi kom på gamlehjem, hojet faren min noe voldsomt over at ungene ikke kom på besøk. Men de var ikke vant til å dra dit og hadde heller aldri fått lov å dra dit uten tillatelse fra foreldrene mine.

Nå døde faren min i vinter og dermed er det ingen andre enn meg som besøker mora mi og jeg gjør det vel mest for at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. Ungene har verken tid eller vilje.

Men jeg synes de la opp løpet sjøl. De hadde all mulighet til å stille opp men ønsket ikke det og dermed forble kontakten dårlig. Jeg har aldri bedt om hjelp og heller ikke fått noe særlig så hvorfor vi alle skulle snu på flisa den dagen de fikk problemer, har jeg store vanskeligheter med å forstå.