Her og nå

[Gjest a survivor]

Det å være tilstede her og nå, har vært studert og forsøkt av så mange opp gjennom tidene. Carpe diem, er vel det mest kjente begrepet på dette.

Men nå får jeg selv endelig føling med dette, og jeg vil tro at mange andre her på forumet også har tanker om dette.

Det å være tilstede akkurat her og nå, og ingen andre steder. Det betyr ikke at man skal glemme fortiden og fremtiden. Så langt derifra. Nei, man vil få et mye bedre forhold dem begge.

Jeg plasser meg altså her og nå, rent tankemessig er jo det eneste som teller. For rent fysisk så er man jo ingen andre steder, faktisk. Interessant å oppleve, jeg var visst en helt annet sted. Min fysiske kropp ja, den sitter jo her nå den. Men erkjenner jeg det, tja, kanskje i løpet av dette innlegget.

Og ja jeg vil nok gjøre det ja, for problemet ligger ikke i den fysiske her-dimesjonen. Problemet ligger i tidsdimensjonen, fordi jeg har tankene mine plassert så langt der fremme i fremtiden, enten noen dager foran meg, eller noen måneder foran meg, eller noen år foran meg.

Mine tanker er plassert langt der fremme ja. Og da er jo ikke noe rart at man blir stresset. Og det er da jeg ser at når tolv år er samlet opp i et eneste punkt som oppleves som den siste uke, så er det jo ikke noe rart at det skyter fart fremover.

Hører musikk. Leiligheten er ikke ryddet. Magen er større enn på samme tid ifjor. Formen er dårligere. Men følelsene er redusert. Men alt dette er jo relative størrelser. De er ikke normative størrelser. De sier ikke noe om meg her og nå.

Her og nå ja. Her. Nå. Her. Det er vel greit vel. Hjernen er der oppe ja. Og nå. Det er verre. Joda, alle tankene foregår nå. Her og nå. Men tankene dreier seg jo om fremtiden og fortiden. 80 % om fremtiden og 20 % om fortiden.

SÅ det er tankene som er problemet. At man bekymrer seg for fremtiden faktisk. Det er jo det. Og at man frykter at den verste av ti muligheter skal slå til. Veldig snålt i grunn. Hvorfor er det slik, at man tror mest på at den verste muligheten skal slå til. Og hvorfor er ikke bekymring et hovedsymptom i depresjonen? Veldig snålt ja. Men glem diagnoser. For det å tro mest på at det verste av alle mulige utfall skal slå til, hvorfor er det slik?

Ja, og da glemmer jeg igjen nåtiden ja. Generaltabben. Hva er positivt her og nå, og hva er negativt her og nå. Skriver på et tastatur. Vel, da bor jeg altså i et rikt land. Er mett i magen. Ja, da bor jeg i et godt land. Ingen bråk utenfor, ja da bor jeg i et trygt land. Hvorfor bekymre seg da? Det er jo heller ikke slikt som landets status jeg bekymrer meg for. Det jeg bekymrer meg for er jo om min egen fremtid i dette landet. Men vi har jo trygdeordninger. Ja, men jeg ser ikke for meg en tilværelse som trygdemottaker. Jeg ønsker å jobbe. Og mer enn det. Men det er ikke dette det handler om egentlig.

Det må være noe dypere.

Hva kan det være? Ingen andre enn meg selv kan komme frem til dette svaret.

Men - her og nå er ikke et slikt spørsmål viktig.

For hvorfor trives jeg ikke her og nå. Det er jo det som er saken. Da har jeg iallefall kommet et hakk videre.

Kanskje noen andre her har lignende eller helt andre tanker om seg selv her og nå?

[Mary Poppins]

Survivor, du tenker for mye.

[Gjest a survivor]

Survivor, du tenker for mye.

Forskjellen er vel at jeg sier ut tankene jeg har. Mens endel andre holder sine tanker i større grad inni seg.

[Gjest a survivor]

Forskjellen er vel at jeg sier ut tankene jeg har. Mens endel andre holder sine tanker i større grad inni seg.

Men nå var det ikke meningen å kommentere meg selv videre her. Jeg spurte i innlegget etter andre som hadde tanker om det jeg skrev om. Og så får jeg med det samme en reaksjon som går på meg selv.

Dere som kommenterer legger en god del opp til dette selv også.

Den beste måte å få meg til å skrive kortere tråder, er å la være å kommentere meg.

Ja, ignorere meg.

Det er en velkjent taktikk, som på et offentlig forum er helt akseptabelt å bruke syns jeg.

[Gjest a survivor]

Men nå var det ikke meningen å kommentere meg selv videre her. Jeg spurte i innlegget etter andre som hadde tanker om det jeg skrev om. Og så får jeg med det samme en reaksjon som går på meg selv.

Dere som kommenterer legger en god del opp til dette selv også.

Den beste måte å få meg til å skrive kortere tråder, er å la være å kommentere meg.

Ja, ignorere meg.

Det er en velkjent taktikk, som på et offentlig forum er helt akseptabelt å bruke syns jeg.

Men så er det ikke sikkert at det hjelper heller, og det er også utopisk å tenke at ingen vil kommentere meg.

Det smarteste er nok at alle er seg selv.

Og jeg beklager jeg nå svarte to ganger på mitt eget innlegg.

[Gjest nettstedet]

Men så er det ikke sikkert at det hjelper heller, og det er også utopisk å tenke at ingen vil kommentere meg.

Det smarteste er nok at alle er seg selv.

Og jeg beklager jeg nå svarte to ganger på mitt eget innlegg.

Hva med å tenke DEG EKSTRA GODT OM når du poster noe, så slipper vi å se ørten innlegg hvor du svarer deg selv.

[Gjest Princess Peach]

Forskjellen er vel at jeg sier ut tankene jeg har. Mens endel andre holder sine tanker i større grad inni seg.

Med god grunn, kanskje. Det er ikke alltid det passer å dele alle tanker hele tiden.

[Lurveline]

Men så er det ikke sikkert at det hjelper heller, og det er også utopisk å tenke at ingen vil kommentere meg.

Det smarteste er nok at alle er seg selv.

Og jeg beklager jeg nå svarte to ganger på mitt eget innlegg.

Du burde kanskje ignorere deg selv også?;o)

[Gjest a survivor]

Fint om noen kan svare på trådens tema, og ikke bare kommentere min person hele tiden.

Greit for min del begge deler, men tror det er mer interessant for forumets del å kommentere trådens tema.

[Gjest Princess Peach]

Fint om noen kan svare på trådens tema, og ikke bare kommentere min person hele tiden.

Greit for min del begge deler, men tror det er mer interessant for forumets del å kommentere trådens tema.

Greier ikke å kommentere de fleste av innleggene dine, for de er ofte flytende og ganske usammenhengende. Du kommer ikke med noen spørsmål heller, bare en lang tekst om det som opptar deg.

[Gjest a survivor]

Greier ikke å kommentere de fleste av innleggene dine, for de er ofte flytende og ganske usammenhengende. Du kommer ikke med noen spørsmål heller, bare en lang tekst om det som opptar deg.

Det hadde jo vært interessant å fått andres tanker om samme tema som jeg skriver om.

Mye er skrevet av både kjente og ukjente om Carpe Diem, om det å levet i nuet, altså om trådens tema, "Her og nå".

[Gjest Princess Peach]

Det hadde jo vært interessant å fått andres tanker om samme tema som jeg skriver om.

Mye er skrevet av både kjente og ukjente om Carpe Diem, om det å levet i nuet, altså om trådens tema, "Her og nå".

For meg er ikke temaet interessant, så derfor svarer jeg ikke på dette innlegget. Gidder ikke å svare på noe når jeg ikke har noe å si om temaet.

[Gjest Mirandolina]

Hva med å tenke DEG EKSTRA GODT OM når du poster noe, så slipper vi å se ørten innlegg hvor du svarer deg selv.

Du trenger jo ikke lese det

Hjelper det han,er det jo kjempebra...det er lov å ha medfølelse for andre,la survivor få skrive da vel,uten usaklige kommentarer

Man trenger litt av hvert i samfunnet,ikke bare folk som nikker og er enige,liker folk med egne meninger jeg...

Og seriøst,plager det deg så mye da?

Det er jo bare en bagatell

[Ritva]

Hei a survivor,

Har lest noen av dine mange innlegg-svar. Ingen tvil om at du tenker, føler, tror og håper masse om mye:). Vet ingenting om din bakgrunn, men nick a survivor gir jo assosisasjoner. Du har fått mange hint/reaksjoner på dine innlegg, og kanskje du bør ta de til etterretning på et eller annet plan..selv om du prøver ut/tester forum/reaksjoner. Dette er jo et Åpent Forum, , og kanskje ikke dette er forumet for de dypeste tanker, følelser og livsfilosofier som evt plager deg. Selv betrakter jeg Åpent Forum som litt mere hverdagslig hvis du skjønner..."Noen som har erfaringer med hvilken bil..., hva skal dere ha til middag, hvordan kobler jeg ditt og datt...et litt sånn hjelpeforum til ting/lette opplevelser i hverdagen etc.

Tanker i hodet er ikke alltid likt det som kommer i skriftlig utgave, tanker svirrer og svarrer for de aller fleste hele tiden, men hvis man skal ha hjelp til noe, så må man nok prøve å konkretisere litt slik at man får konstruktive tilbakemeldinger/skjønner hva innlegget dreier seg om. Ja, noen ganger hjelper det å kladde et innlegg, ikke postlegge det med en gang, men la det modne seg til neste dag f.eks. for å se over om det var _det_ man ville si/vil noen skjønne hva jeg skriver og sier. Skriver du dagbok? Kanskje det er ide at du først skriver til degselv, ser over, prøver å konkretisere før det blir "publisert". Da slipper du også innlegg som webmaster sletter/eller du be om dette...

Glemme fortid er nok ikke noe man gjør, men det hjelper veldig å akseptere fortiden for den kan du ikke gjøre noe med...kun lære av den! Fremtid i et lengere tidspespektiv er heller ikke alltid så positivt, fordi man lager seg tankeoppbygninger, mål som kanskje endrer seg. Det kan jo skremme, ja, nesten litt prestasjonsangst kan man da få Her og nå, ja det avgjør du! Kanskje du skal prøve å fokusere på dagene på litt kortere sikt...lærer du deg det..så kan du øke tiden litt fremover, men akseptere fortid er viktig.!Hvis du ikke gjør det fullt og helt, så vil det ødelegge for fremtidens reelle tanker og drømmer...

Du trives antageligvis ikke her og nå fordi du er så opptatt av fremtid i langtidspespektiv. Kanskje ordtaket "ta en dag av gangen" er riktig for deg akkurat nå, ikke tankeoppbyggning om fremtidens "problematikk". Rent fysisk så er du også her og nå, så kanskje på tide å erkjenne at du er det. Du kan bo i det rikeste land på jord, du kan ha venner og familie som er gull verdt, du kan tjene god lønn på jobb osv.....men alt dette er uvesentlig så lenge du ikke har det godt inne i deg selv, glad i degselv og ærlig mot deg selv...her og nå.... Først da tror jeg at Carpe Diem slår til:)

[Gjest a survivor]

Hei a survivor,

Har lest noen av dine mange innlegg-svar. Ingen tvil om at du tenker, føler, tror og håper masse om mye:). Vet ingenting om din bakgrunn, men nick a survivor gir jo assosisasjoner. Du har fått mange hint/reaksjoner på dine innlegg, og kanskje du bør ta de til etterretning på et eller annet plan..selv om du prøver ut/tester forum/reaksjoner. Dette er jo et Åpent Forum, , og kanskje ikke dette er forumet for de dypeste tanker, følelser og livsfilosofier som evt plager deg. Selv betrakter jeg Åpent Forum som litt mere hverdagslig hvis du skjønner..."Noen som har erfaringer med hvilken bil..., hva skal dere ha til middag, hvordan kobler jeg ditt og datt...et litt sånn hjelpeforum til ting/lette opplevelser i hverdagen etc.

Tanker i hodet er ikke alltid likt det som kommer i skriftlig utgave, tanker svirrer og svarrer for de aller fleste hele tiden, men hvis man skal ha hjelp til noe, så må man nok prøve å konkretisere litt slik at man får konstruktive tilbakemeldinger/skjønner hva innlegget dreier seg om. Ja, noen ganger hjelper det å kladde et innlegg, ikke postlegge det med en gang, men la det modne seg til neste dag f.eks. for å se over om det var _det_ man ville si/vil noen skjønne hva jeg skriver og sier. Skriver du dagbok? Kanskje det er ide at du først skriver til degselv, ser over, prøver å konkretisere før det blir "publisert". Da slipper du også innlegg som webmaster sletter/eller du be om dette...

Glemme fortid er nok ikke noe man gjør, men det hjelper veldig å akseptere fortiden for den kan du ikke gjøre noe med...kun lære av den! Fremtid i et lengere tidspespektiv er heller ikke alltid så positivt, fordi man lager seg tankeoppbygninger, mål som kanskje endrer seg. Det kan jo skremme, ja, nesten litt prestasjonsangst kan man da få Her og nå, ja det avgjør du! Kanskje du skal prøve å fokusere på dagene på litt kortere sikt...lærer du deg det..så kan du øke tiden litt fremover, men akseptere fortid er viktig.!Hvis du ikke gjør det fullt og helt, så vil det ødelegge for fremtidens reelle tanker og drømmer...

Du trives antageligvis ikke her og nå fordi du er så opptatt av fremtid i langtidspespektiv. Kanskje ordtaket "ta en dag av gangen" er riktig for deg akkurat nå, ikke tankeoppbyggning om fremtidens "problematikk". Rent fysisk så er du også her og nå, så kanskje på tide å erkjenne at du er det. Du kan bo i det rikeste land på jord, du kan ha venner og familie som er gull verdt, du kan tjene god lønn på jobb osv.....men alt dette er uvesentlig så lenge du ikke har det godt inne i deg selv, glad i degselv og ærlig mot deg selv...her og nå.... Først da tror jeg at Carpe Diem slår til:)

Du skriver mye om meg.

Kan du skrive om deg selv i tilknytning til trådens tema?

[Gjest a survivor]

Du trenger jo ikke lese det

Hjelper det han,er det jo kjempebra...det er lov å ha medfølelse for andre,la survivor få skrive da vel,uten usaklige kommentarer

Man trenger litt av hvert i samfunnet,ikke bare folk som nikker og er enige,liker folk med egne meninger jeg...

Og seriøst,plager det deg så mye da?

Det er jo bare en bagatell

Tusen takk for din støtte.

[Ritva]

Du skriver mye om meg.

Kan du skrive om deg selv i tilknytning til trådens tema?

Hei igjen,

Er ikke så sikker på om man vet trådens tema helt...Det er svært lenge siden jeg har vært her inne på Dol. Jeg holdt meg for det meste på forum overgrep..så da får du heller søke etter nickets navn:)

Er ikke så rart at man skriver om deg, da det dreier seg stort sett om deg:)

[Gjest a survivor]

Hei igjen,

Er ikke så sikker på om man vet trådens tema helt...Det er svært lenge siden jeg har vært her inne på Dol. Jeg holdt meg for det meste på forum overgrep..så da får du heller søke etter nickets navn:)

Er ikke så rart at man skriver om deg, da det dreier seg stort sett om deg:)

Trådens tema er "Her og nå". Trådens tema er IKKE meg.

[Gjest Aimabel]

Jeg pleide alltid å tenke at framtiden skulle bli enda bedre. Bare jeg begynner på ungdomskolen....bare jeg begynner på

videregående.....bare jeg begynner å studere....bare jeg blir voksen....

Alt ble ikke bare bedre. Noe ble bedre, annet ble værre. Og da begynte jeg å tenke på fortiden. Så fint alt var på barneskolen....så godt jeg hadde det på ungdomskolen...osv

Nå for tiden prøver jeg å leve her og nå. Må ikke kaste bort mer tid på å henge seg opp i ting som ikke ble som jeg hadde tenkt. Må ikke legge så store planer for fremtiden at det ikke lar seg gjennomføre.

Jeg har vært igjennom en periode der det gikk opp for meg at livet aldri kom til å bli perfekt. Det var vanskelig å innse, samtidig som jeg skulle forsøke å se positivt på fremtiden. Jeg ville jo at alt skulle bli perfekt og jeg trodde det kunne bli det.

Nå vet jeg bedre. Jeg vet at jeg kan ha det godt uten at alt er perfekt. Akkurat her og nå er jeg avslappet etter en deilig dag ute ved sjøen. Jeg sitter ute i bare kortermet og shorts, en sommerkveld. Jeg vet ikke hvordan sommeren vil bli. Jeg har ingen bestemte planer, annet enn at jeg skal utnytte ferien best mulig. Så får tiden vise....

[Gjest Aimabel]

Det hadde jo vært interessant å fått andres tanker om samme tema som jeg skriver om.

Mye er skrevet av både kjente og ukjente om Carpe Diem, om det å levet i nuet, altså om trådens tema, "Her og nå".

Ser at mange blir frustrert over dine tema som ofte ikke er så konkrete :-D

Jeg synes de er gode jeg! Det er et godt avbrekk til alt det dagligdagse overfladiske pjattet. Det får meg til å tenke litt dypere enn akkurat hva jeg skal ha til middag. Det liker jeg :-)