A survivor

[Gjest togli]

tusen takk til alle som nå har forsøkt å forstå meg, og gir meg gode ord.

det er ganske overvelmende for meg dette..

det er som å komme inn fra en storm som har rast i åresvis.... og så stilner den fortsatt...

det innebærer at jeg legger meg til å sove nå faktisk... så mye betydde deres ord til meg...

...og jeg har enda ikke lest alt...

...nå gav dere virkelig noe godt til livet mitt. dere gav meg håp nå ja. tusen takk!

tusen takk!!!

Nå blir jeg rent sentimental her.. Får bare lyst til å gi deg en god klem!

Du virker som et intelligent menneske som sliter med tunge tanker. Håper du vil få det bedre snart.

*stor klem til deg*

[Gjest Aimabel]

Det er fint at du oppfatter det slik, det er nok det a survivor ønsker. Men det er tydelig for de fleste at a survivor ikke har det så veldig lett og da føler mange for å hjelpe på et eller annet vis.

Men han har jo sagt at han ikke ønsker at alle trådene skal dreie seg om han personlig. Det jeg har oppfattet er at han ønsker å få mer greie på hva som foregår inni hodene våre. Men det kan jo være at det er et underliggende rop om hjelp....Isåfall synes jeg vi bør vente til mer direkte ønsker om hjelp kommer opp.

[Glimtipper]

Men han har jo sagt at han ikke ønsker at alle trådene skal dreie seg om han personlig. Det jeg har oppfattet er at han ønsker å få mer greie på hva som foregår inni hodene våre. Men det kan jo være at det er et underliggende rop om hjelp....Isåfall synes jeg vi bør vente til mer direkte ønsker om hjelp kommer opp.

Ja, det kan være det er fornuftig. Men jeg synes ikke man skal være misfornøyd med de svarene man får, så lenge de ikke er uhøflige. Om folk heller vil svare ang. det han sier om seg selv, så må a survivor nesten godta det. Jeg kan ikke skrive et innlegg og diktere hva slags svar jeg ønsker meg, annet enn at de følger normal høflighet og vennlighet.

[Gjest a survivor]

Du har mange fine følelser

Takk!

[Gjest a survivor]

Nå blir jeg rent sentimental her.. Får bare lyst til å gi deg en god klem!

Du virker som et intelligent menneske som sliter med tunge tanker. Håper du vil få det bedre snart.

*stor klem til deg*

Tusen takk.

[Gjest a survivor]

Jeg tror det er bedre for de fleste deltakerene på dette forumet at vi kan diskutere dette. Du vil gjerne diskutere alt annet, men de aller fleste som leser innleggene dine kommenterer på deg og din person.

Det er forståelig at du føler du har mye å si. Men kanskje du burde revurdere ditt behov for respons, når den i stor grad blir negativ? Hvorfor er ikke en dagbok bra nok? En blogg?

Jeg tror forøvrig det vil begrense din tid på internett om du nøyde deg med å nå noen få personer som var interesserte i det du hadde å si og du hadde fått respons umiddelbart.

Problemet med å kommunisere med en person, eller noen få, er at man ikke alltid får slik respons. For man blir herdet etterhvert.

Men så er det ikke respons som er det viktige. Respons er faktisk ikke veldig viktig.

Det viktige er at noen mottar det jeg skriver.

Det viktige er ikke at de leser, men at de mottar.

Men så har jeg heller ikke skrevet veldig mye om psykiatri her på Åpent Forum, fordi jeg var redd for at det kunne skape den samme uønskede stemningen som på Psykiatri. For min egen del var dette dumt, på lang sikt.

Men også denne veien fører frem, dersom man bare holder ut.

[Gjest a survivor]

Det er mange som har kjempet for mye i flere år. Og selv om man gjerne vil dele sin kamp med hele verden, så er det ikke alltid fruktbart.

Jeg føler at du fokuserer for mye på svevende tanker. Noen ganger virker det på meg som om du forvirrer deg selv med tankespinnet. Du sier det hjelper å skrive her på DOL og det må jeg bare stole på, men er du sikker på at noe annet ikke hadde hjulpet deg bedre? Snakket med noen, bare slappet av uten å tenke på noe spesielt, sett på noe morsomt og ledd litt?

Jeg snakker med andre om saken min, men stadig mindre. For jeg vil ikke overøse dem med det.

Ja, mange har kjempet mye. Man må velge den formen man føler er best for en selv. Noen gjør det slik, og andre slik.

[Gjest a survivor]

Det er sikkert ikke så fristende å åpne seg her inne etter å ha fått så mye krass kritikk på sine innlegg.

Det har vært mye støtte også. Ellers ville jeg ikke vært her. Jeg er ikke her for å plage folk.

[Gjest a survivor]

Nei, jeg er ikke en av dem.

Jeg har hele tiden lurt på dette jeg.

Jeg kan gjerne støtte personen, men jeg er faktisk blitt GENUINT interessert i hva som har skjedd. Rett og slett genuint interessert i det eventuelle overtrampet som er blitt gjort.

Tvungen innesperring på sykehus. Tvungen medisinering.

[mrxx]

Hallo!

H"ovedbudskapet i mitt svar: Jeg tror ikke det er fruktbart for forumets del å videreføre noen debatt omkring min person under denne tråden."

Det er vanskelig å ikke fokusere på DEG som person etter å ha lest de fleste av innleggene dine. Jeg leste gjennom innlegget "her og nå", og ordene JEG, MEG, MINE var nevnt opptil hele 30 ganger i løpet av innlegget. Innlegget ditt handler om DEG og DITT her og nå. Til slutt føyer du på et "spørsmål" om hva andre tenker om sin her og nå-situasjon. Det man imidlertid sitter igjen med etter innlegget er jo en trang til å svare deg på DIN situasjon..........

Jeg har stor respekt for deg og innleggene dine. Men jeg ser også at hvis noen forsøker å rettlede deg, kommer du i forsvar. Du forsøker enten å få fokuset vekk fra din person ved å si at en ikke skal diskutere DEG, eller du løfter tankene enda høyere, slik at det blir svært vanskelig i alle fall for meg å følge med.

Jeg har ikke noe i mot at du skrivet her. SYnes alle som vil kan skrive her, så lenge det ikke er til skade for noen. Og synes det er dumt at noen av de etablerte brukerne opptrer som politi, når de bidrar til like mye nonsens selv ;-) Men nonsens kan være bra det.

Tror du trenger å bli mer konkret jeg, Survivor. Lande tankene, og ikke løfte dem høyere som en forsvarsmekanisme.

Jeg synes dette er svært godt skrevet. Han snakker jo hele tiden om seg selv og når du svarer han på det så går han i forsvar.

[mrxx]

Men han har jo sagt at han ikke ønsker at alle trådene skal dreie seg om han personlig. Det jeg har oppfattet er at han ønsker å få mer greie på hva som foregår inni hodene våre. Men det kan jo være at det er et underliggende rop om hjelp....Isåfall synes jeg vi bør vente til mer direkte ønsker om hjelp kommer opp.

Da bør ha ikke hele tiden snakke om seg selv, men heller snakke i tredje person.

[Gjest a survivor]

Enig i at det er viktig å vite litt for å kunne støtte en person. Jeg støtter a survivor i hans smerte og sorg over det som har skjedd, men jeg må jo innrømme at jeg ikke synes det er så merkelig at han blir påtvunget behandling hvis han har en lignende atferd på utsiden som her. Han blir nok sett på som unormal.

For alt vi vet så kan du virke aggressiv med dine utsagn i RL, a survivor. Eller du kan virke psykotisk og hjelpetrengende. Derfor synes jeg det er vanskelig å si at jeg synes det var feil at du ble utsatt for tvang. Kanskje det var det du trengte der og, bare at du ikke innser det. Nesten ingen som er psykotiske innser det selv og vi kan ikke vite om den behandlingen du fikk var riktig.

Jeg støtter deg i din sorg og smerte over det du har opplevd, a survivor, men jeg kan ikke si at psykiatrien tok feil. Jeg vet for lite om hva som skjedde for at jeg kan si det. Beklager!

Og så argumenterer du og prøver å forstå psykiatrien.

Du gjør ikke mye forsøk på å se saken fra min side.

Man prøver mest på å se at psykiatrien hadde fornuft i det de gjorde. Istedet for å se etter min fornuft.

Det handler ikke om støtte.

[Gjest a survivor]

Man kan kanskje støtte noen til en viss grad uten noen forklaring, men det er vanskelig å si seg enig. Spesielt når noen kommer med alvorlige anklager som overgrep, uten noen historikk. Men kanskje a survivor ikke er ute etter at noen skal si seg enig. Hva vet jeg.

Man ikke være enig uten å vite historien nei. Det er riktig.

Når det gjelder hvorfor jeg ikke har skrevet mye her om detaljene, så skyldes det ulike årsaker. Men jeg opplevde på Psykiatri-forumet at min historie ikke var ønskelig, av ulike årsaker. Dette tok jeg med meg da jeg ble kastet ut derfra og inn hit.

Men jeg søker enighet ja. Men det er slik at når ikke noen forsøker å se saken fra min side, så blir man skviset ut i slike ulne og abstrakte tankespinn, i stedet for å snakke om realitetene i det som skjedde.

Utrolig få forsøker å se saken fra min side.

For en psykiatrisk pasient vet ikke sitt eget beste. Det er en stor vrangforestilling i samfunnet. Kanskje er det samfunnet som er mest psykotisk? Eller kriminelt? Eller bare uvitende? Hvor grensene går er ikke viktig, men faktisk er det. For det ville vært bedre om man gjorde tvangen av vond vilje, for da ville mange flere forstått det. Når et samfunnssystem gjør ting av god vilje, og så viser det seg at det bare bryter meg ned. Stikke sprøyter, sperre inne, tvinge til å ta medisiner.

[Gjest a survivor]

Ja, jeg har lagt merke til de trådene og har også svart.

Men nå føler jeg du går i forsvarsposisjon igjen. Er det riktig? Det er mange som uttrykker irritasjon over alle de andre innleggene dine og da nytter det ikke å si at "Men i forrige uke gjorde jeg noe helt annet".

Men for all del, jeg forstår det sånn at denne kritikken ikke plager deg. Og da er det jo greit. Jeg får bare vondt av noen som får så mange negative svar i løpet av en dag.

Åja. Men man må slutte å bekymre seg over andre. Det er jo dette som er et av psykiatriens store problemer. Man tror at jeg har så vondt, og så bryr man seg ikke om det jeg sier. Og så tvinger man på behandling.

Dette samfunnet tåler ikke å se smerte. Det er nok problemet.

Smerte er en viktig del av livet det. Men det har ikke psykiatrien og samfunnet for øvrig forstått.

Det betyr ikke at man skal la folk lide alltid.

Men skal jo aldri tvinge folk til behandling, iallefall ikke når de i seks år har uttalt sin kritikk av tvang.

[Gjest a survivor]

Det hadde vært ideelt at bare de som var interessert og orket leste og svarte på trådene dine. Men når du ser at det samme skjer igjen og igjen, det fokuseres på deg som person, føler du ikke behov for å ta til deg litt av det som blir foreslått? Ingen vil ha deg vekk, det er jeg nesten sikker på, men jeg vil gjerne se navnet ditt og tenke noe positivt. Ikke "Åh nei, ikke mer nå". Hvis du skjønner?

Jeg tar til meg ting. Men det er ofte slik at det tar noe tid, før man lar det bli en del av seg.

Mennesket har mye tidsforsinkelse i seg. Og ikke alt finner man fornuftig å ta til seg. Men noe av det.

[Gjest a survivor]

I RL opplever man den slags oppførsen stadig vekk, uten at noen tør å si noe. Her blir et menneske bombardert med negative svar, og forslag om å dempe seg. Jeg synes det er litt ille, spesielt når denne personen tydeligvis er en som ikke har hatt det så greit.

Ingen som er her på DOL har det vel greit? Hvorfor sitter man her hvis man har det greit? Dersom man har det greit, så går man jo ut i verden og nyter livet.

[Gjest a survivor]

Det er jeg helt enig med deg i.

Men jeg tror ikke man får mye positiv respons på slikt tankespinn i RL heller. Det vet jeg ikke så mye om, men de fleste er vel seg selv her inne?

Man sitter jo ikke på bussen eller stiller seg opp slik på en offentlig plass.

Det å skrive på DOL, er jo å skrive offentlig.

Den muligheten har ikke jeg i RL.

Jeg prater ikke offentlig i RL. Eller siden jeg ikke har noen navn, så blir ikke det jeg skriver som er offentlig tilgjengelig, lest av så veldig mange. Man må ha et navn for å bli hørt i RL.

Her på DOL er det annerledes.

Så jeg kan nok være den samme. Men dere som mottakerer er ikke de samme.

Dessuten er det jo slik, at jeg sitter med lukket munn når jeg skriver.

Det man skriver er ikke det samme som prater.

En forfatter prater ikke som har skriver.

[Gjest a survivor]

Man sitter jo ikke på bussen eller stiller seg opp slik på en offentlig plass.

Det å skrive på DOL, er jo å skrive offentlig.

Den muligheten har ikke jeg i RL.

Jeg prater ikke offentlig i RL. Eller siden jeg ikke har noen navn, så blir ikke det jeg skriver som er offentlig tilgjengelig, lest av så veldig mange. Man må ha et navn for å bli hørt i RL.

Her på DOL er det annerledes.

Så jeg kan nok være den samme. Men dere som mottakerer er ikke de samme.

Dessuten er det jo slik, at jeg sitter med lukket munn når jeg skriver.

Det man skriver er ikke det samme som prater.

En forfatter prater ikke som har skriver.

En forfatter prater ikke som han skriver.

[Gjest a survivor]

Hallo!

H"ovedbudskapet i mitt svar: Jeg tror ikke det er fruktbart for forumets del å videreføre noen debatt omkring min person under denne tråden."

Det er vanskelig å ikke fokusere på DEG som person etter å ha lest de fleste av innleggene dine. Jeg leste gjennom innlegget "her og nå", og ordene JEG, MEG, MINE var nevnt opptil hele 30 ganger i løpet av innlegget. Innlegget ditt handler om DEG og DITT her og nå. Til slutt føyer du på et "spørsmål" om hva andre tenker om sin her og nå-situasjon. Det man imidlertid sitter igjen med etter innlegget er jo en trang til å svare deg på DIN situasjon..........

Jeg har stor respekt for deg og innleggene dine. Men jeg ser også at hvis noen forsøker å rettlede deg, kommer du i forsvar. Du forsøker enten å få fokuset vekk fra din person ved å si at en ikke skal diskutere DEG, eller du løfter tankene enda høyere, slik at det blir svært vanskelig i alle fall for meg å følge med.

Jeg har ikke noe i mot at du skrivet her. SYnes alle som vil kan skrive her, så lenge det ikke er til skade for noen. Og synes det er dumt at noen av de etablerte brukerne opptrer som politi, når de bidrar til like mye nonsens selv ;-) Men nonsens kan være bra det.

Tror du trenger å bli mer konkret jeg, Survivor. Lande tankene, og ikke løfte dem høyere som en forsvarsmekanisme.

Jeg skriver om meg ja. Så kan andre skrive om seg. See the difference?

Skrive konkret ja? Hva tror dere skjer dersom jeg begynner å overøse Åpent Forum med psykiatri-prat?

[Gjest a survivor]

Men han har jo sagt at han ikke ønsker at alle trådene skal dreie seg om han personlig. Det jeg har oppfattet er at han ønsker å få mer greie på hva som foregår inni hodene våre. Men det kan jo være at det er et underliggende rop om hjelp....Isåfall synes jeg vi bør vente til mer direkte ønsker om hjelp kommer opp.

Tusen takk, Aimabel. Du sier det som jeg skulle sagt det selv, bare mye bedre!!