Glimtipper Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Nei, jeg har ikke det. Jeg har ikke noen ting jeg tror om alle som er psykisk syke. Men akkurat som de som er fysisk syke, så finnes det mange som kunne ha bedret sin situasjon betraktelig om de var mer motiverte for det. 0 Siter
Gjest Signert Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Det finnes da psykisk syke som ikke er late! Enkelte jobber som helter for å bli kvitt sykdommen. Det kan ikke være lett, fordi psykiske lidelser ofte gjør deg sliten og nedbrutt. Jeg kjenner flere som overhodet ikke passer inn i beskrivelsen lat og snyltende... 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Det finnes da psykisk syke som ikke er late! Enkelte jobber som helter for å bli kvitt sykdommen. Det kan ikke være lett, fordi psykiske lidelser ofte gjør deg sliten og nedbrutt. Jeg kjenner flere som overhodet ikke passer inn i beskrivelsen lat og snyltende... ja helt enig. Jeg er sånn at det svinger opp og ned. så når jeg er "frisk" så skal jeg fikse alt og være supermenneske. Og kan også få en veldig "irriterende" måte at jeg kanskje kan virke belærende og som jeg har skjønt det. Kanskje slik som endel friske som sier man bare skal ta seg sammen og gjøre sånn og sånn . Men føler jo jeg kan takle alt når jeg har det bra.Og setter opp planer om alt jeg skal klare. Store utfordringen til høsten blir studier på høyskole blir utrolig spennende. skal få god hjelp og ekstra støtte av aetat denne gangen vistnok . Håper virkelig det. Tror jeg ville bli ulykkelig og isolert og aleine , og kjedet meg masse om jeg ble uføre. Sikkert sett på tv og nett resten av livet mitt. Og jeg er bare 26 år. 0 Siter
petter smart Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 En av mine kompiser var innlagt på psykiatrisk i 1 år, og ifølge han var det flere av de som var der som var late og ikke giddet jobbe, og syntes det var behagelig å få alt på et fat. Men dette gjelder selvsagt ikke alle, ikke flertallet heller. En kan ikke forvente at folk skal se psykiske lidelser på lik linje med fysiske lidelser. Men psykiske lidelser vet en jo ikke om vedkommende lyver og kun er lat. En ser ikke problemet og da må en bare tro på vedkommende. Når det gjelder det med å tenke at vedkommende "må jaggu skjerpe seg" så er det vel litt sannhet i det. Dersom en person har en fysisk lidelse som gjør at h*n ikke kan jobbe så forventer jeg at h*n gjør det som er mulig for å bli frisk/bedre. Det samme må en kunne forvente av psykisk syke. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 ja helt enig. Jeg er sånn at det svinger opp og ned. så når jeg er "frisk" så skal jeg fikse alt og være supermenneske. Og kan også få en veldig "irriterende" måte at jeg kanskje kan virke belærende og som jeg har skjønt det. Kanskje slik som endel friske som sier man bare skal ta seg sammen og gjøre sånn og sånn . Men føler jo jeg kan takle alt når jeg har det bra.Og setter opp planer om alt jeg skal klare. Store utfordringen til høsten blir studier på høyskole blir utrolig spennende. skal få god hjelp og ekstra støtte av aetat denne gangen vistnok . Håper virkelig det. Tror jeg ville bli ulykkelig og isolert og aleine , og kjedet meg masse om jeg ble uføre. Sikkert sett på tv og nett resten av livet mitt. Og jeg er bare 26 år. Lykke til med studiene på høyskolen, Violsa! Dette var fint å høre! 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 zzzzzzzzz...samme her,skriver litt i svima nå.. Nei,alle skulle vært friske og hatt det godt..og alt det der,vært snille med hverandre..osv..tenk bare på hvor mye et smil betyr. Når du ser noen på gaten,når noen smiler til meg gjør det godt,syns alle burde smile til hverandre. Men nå zzzzzzz jeg også.. Natta Violsa,håper du får gode drømmer i natt *smiler* til Mirandolina 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Lykke til med studiene på høyskolen, Violsa! Dette var fint å høre! takk , lykke til du også. Men det du sier at alle ikke har det greit her inne.Sånn er det vel ikke. masse såkalte normale som ikke plaserer seg i psykiatrigruppen også her. adopsjonsforeldre,småbarn , folk som liker å diskutere sex, hehe. Til og med forum for urinlekkasje ser jeg når jeg tar et kort overblikk.Så er noe for alle her. Men deppresivt å være her for mye. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Ja egeninnsats betyr jo alt..men hva med dem som prøver og prøver og ikke blir bedre? Gjør de det med vilje...? Nei,alle vil vel egentlig være friske og sunne. Og som med en diabetiker,han må ta medisinene sine,ellers bryter kroppens organer sammen. Men når det gjelder psykiske lidelser,er det fordommer om man må ta medisiner også.."det trenger du ikke"..liksom... Men hva er psykiske lidelser da,en illusjon? Noen tar medisiner mot influensa, andre gjør det ikke. Jeg liker å la kroppen ordne opp for egen maskin, i størst mulig grad. Det er kanskje mer slitsomt ja. Men jeg tror at man på lang sikt blir sterkere av det. Men så er det med dette som med alt annet. Folk er ulike. Og det er dette man må akseptere. Noen gjør det slik. Andre gjør det slik. Vanskeligere er det ikke. Vi må akseptere hverandre. Uansett hva vi velger. Så lenge man ikke plager andre personlig da, selvsagt. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Det blir vel egentlig det samme hva man mener "feiler" psykisk syke. Om de er late, ikke gidder, ikke kan, eller whatever. Man hjelper de på best måte uansett. Nå vil sikkert noen mene at "om man bare er lat, da hjelper det ikke med å vise godvilje, da må det harde bud til". Og det kan jo forsåvidt være riktig. Men jeg tror bare ikke slike mennesker får diagnoser og rettigheter i feks trygdesystemet... det er jo internasjonale kriterier å gå etter feks... Om man selv vil innlede forhold til psykisk syke får være en privatsak da. Om man mener de er en gjeng tapere som ikke fortjener annet enn elendighet, er jo det forsåvidt greit nok det, men tror nok mennesker som mener slikt ville blitt overasket hadde de fått øynene opp for hvor sterke de som sliter egentlig er... hva de har gått gjennom... hvorfor prater man om psykisk syke som en eneste gruppe? Hallusinasjoner, angst, depresjon og mani er jo totalt ulike ting. Like ulikt som hjerteproblemer, lungeproblemer og brukket ribbein. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Enig... Noen kan si "kom deg ut,skjerp deg,ta deg sammen..osv" Det må komme av uvitenhet... Da jeg var veldig dårlig psykisk...sikkert fysisk også,fikk jeg høre det.. Da ble jeg irritert og sa "kapp av deg bena,så skal jeg be deg om å gå"...det er det samme prinsippet. Men enkelte forstår ikke det. Utrolig godt sagt, Mirandolina! 0 Siter
Nikki Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Jeg har gjennom jobben min hatt mye med psykiatrien å gjøre, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har noen fordommer! Til det har jeg møtt alt for mange mennesker som på hver sin måte har vist meg hva det vil si å slite med psykiske problemer. Og jeg har fått sett at også innenfor psykiatrien snakker vi om mennesker med hver sin historie. 0 Siter
Gjest Samfunnskritiker Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Psykiske lidelser er sykdom, som rammer eller kan ramme de alle fleste tenker jeg. En fordom jeg har er at sikkerhetsposter er for "klin gærne folk", men det vet jeg da egentlig ikke noe om. 0 Siter
Gjest det er min mening Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Psykiske lidelser er sykdom på lik linje med fysiske lidelser. Men, at enkelte har en vel lav terskel for å takle naturlig nedstemthet er vel hevet over enhver tvil. Enkelte av disse kan med fordel vurdere å "skjerpe seg". Alle opplever motgang, tristhet og nedstemthet fra tid til annen, det kommer mye an på hvordan du takler det. 0 Siter
Hawkwind Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Dette er en sånn både/og greie. Psykiske lidelser i seg selv er fullt ut sammenlignbart med fysiske lidelser. Og som med fysiske lidelser, er det veldig personavhengig hvordan man takler en slik situasjon. Men i motsetning til fysiske lidelser, er min erfaring/opplevelse at man i noe større grad se at mennesker med psykiske lidelser skaper seg en egen identitet i forhold til det å være psykisk syk. Med konkret resultat at denne gruppen psykisk syke har liten eller ingen motivasjon til å sette iverk de tiltak og den egeninnsats som er nødvendig for å bli friske. Man ser selvsagt at også en del med fysiske lidelser opptrer på samme måte; men etter noen år sitter jeg med et klart inntrykk av at dette er mer utbredt blant psykisk syke. At det å være psykisk syk er en sentral del av et menneskes identitet og personlighet; som brukes som forsvar, krykke og sovepute. 0 Siter
cecily Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Klart jeg ikke ser ned på psykiske lidelser, men det hindrer meg ikke i å tenke at noen innimellom får se å skjerpe seg litt likevel. 0 Siter
Gjest Calóni Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Jeg kan til en viss grad tenke slik om både fysiske og psykiske lidelser. Jeg har jobbet i helsesektoren i flere år, og har møtt på alle slags typer mennesker. Det er folk som gir opp og ønsker hjelp til stell, matlaging og alt mulig, fordi de mister funksjonen i den ene armen. Da tenker jeg at det er på tide å ta seg sammen, for dette mennesket har helt klart potensiale for å klare seg som alle andre i hverdagen, men innser ikke det selv. Jeg vil tro de færreste egentlig liker å måtte bli fulgt på do eller i dusjen, så om det er folk som helt klart kan klare dette selv, men bare litt backup, så tenker jeg at det bør de gjøre. Vi treffer også på mange med psykiske lidelser av forskjellige sorter. Noen med angst burer seg helt inne i sin egen leilighet og gir opp. Jeg prater en del med dem, og noen av dem sier at de nok hadde turt å gå ut dersom de hadde med seg en person, men "huff", de orker ikke. Eller deprimerte mennesker som har veldig lyst ut på verandaen i finværet, og akker og oi'er seg for at de ikke orker. Jeg har selv hatt store psykiske problemer. JEG klarte å bli helt frisk etter årelang depresjon, med tre innleggelser i psykiatriske sykehus, et par akuttinnleggelser pga overdoser, samt mange år med psykologer og medisiner. Jeg nekter å tro at det ikke i det minste er et forbedringspotensiale i alle mennesker. 0 Siter
Gjest signatura Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Det kommer an på situasjonen. Enten en er fysisk eller psykisk syk så er det mye en kan gjøre selv for å få det bedre. Har en et vondt kne og veier 150, så kan en feks slanke seg for å belaste kneet mindre. Røyker en og har problemer med hoste og slim, så får en kutte røyken. En kan trene opp både muskulatur og psyke. Men ting tar tid. Folk i dag er alt for utålmodige, de skal ha en ferdig løsning på alt. Kan bli irritert på slike, enten det er fysisk eller psykisk grunn. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 mmmhm, bare ikke smil til meg for da tror jeg at du ler av meg ;P Okey Men jeg ser forskjell på et velment smil og et sleipt smil. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Nei, jeg har ikke det. Jeg har ikke noen ting jeg tror om alle som er psykisk syke. Men akkurat som de som er fysisk syke, så finnes det mange som kunne ha bedret sin situasjon betraktelig om de var mer motiverte for det. Jepp,stemmer nok det. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 6. juli 2006 Skrevet 6. juli 2006 Det finnes da psykisk syke som ikke er late! Enkelte jobber som helter for å bli kvitt sykdommen. Det kan ikke være lett, fordi psykiske lidelser ofte gjør deg sliten og nedbrutt. Jeg kjenner flere som overhodet ikke passer inn i beskrivelsen lat og snyltende... Jeg mener overhode ikke at de er late,de med psykiske lidelser Vet det er tøft å ha en psykisk lidelse,vet man ikke gjør det med vilje,man prøver så godt man kan å få ting til å fungere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.