Psykiske lidelser.

[Hawkwind]

Ja,det er vel sant det,men hvilket liv blir det...

Men da er det vel et valg da,å ha en slik "behagelig" situasjon.

Jepp, det er et helt klart valg.

[Gjest a survivor]

*smiler tilbake* til a survivor,du er unik

Såg du skrev ast kroppen kan ordne opp selv,og det er jo sant også,men kan kroppen/sinnet ornde opp i alt selv?

Mener da f.eks diabetes eller schizofreni..på hvilken måte kan kroppen/sinnet ordne opp selv da?

Eller mente du mindre alvorlige saker..?

Bare lurer,åpen for forslag jeg

Jeg mente det jeg selv har vært ute for....

...jeg kan ikke prate for andre enn meg selv.

Medisinene kan jeg ikke sa at har gitt meg noe positivt.

Men så har sikkert jeg vært veldig uheldig da...

[Gjest Mirandolina]

Jeg mente det jeg selv har vært ute for....

...jeg kan ikke prate for andre enn meg selv.

Medisinene kan jeg ikke sa at har gitt meg noe positivt.

Men så har sikkert jeg vært veldig uheldig da...

Ja,leste jo det på psykiatriforum...alt du har vært gjennom...kan ikke være lett...

Er faktisk kvalm nå,for et forvirrendes system..

[Gjest a survivor]

Ja,leste jo det på psykiatriforum...alt du har vært gjennom...kan ikke være lett...

Er faktisk kvalm nå,for et forvirrendes system..

Jeg var sikkert veldig uheldig. Må jo håpe på det. Men vet ikke. Jeg har aldri fått ut noen tall på totalbildet.

[Gjest signatura]

Enig,egeninnsatsen må nok være der for å få et resultat

enten det er fysisk eller psykisk.....

Men det virker som om noen bare ikke kommer videre,selv hvor hardt de prøver,hva med dem....er det derfor de gir opp...de har prøvd og prøvd..uten resultat.

Det er jo ikke godt å si da. Lett for andre å si at du MÅ gjøre noe selv kanskje. Hvis en selv har klart nettopp det. Det er bare den som har skoen på, som kjenner hvor den klemmer!

[Gjest Calóni]

Det siste du nevte der blir jo en vanskelig situasjon ja..medpasient eller pasient,kan ikke alle være medmennesker...?

Selv psykologer/leger blir innlagt på modum bad f.eks for behandling,det er ikke et nederlag å få en psykisk lidelse,det kan skje den beste.

Og din historie var jo oppløftende

Du høres ut som en god person som gjør en god jobb,det må du fortsette med

Og det at du tar til deg ting som pasienter sier/skriver,viser at du er en av dem som virkelig bryr seg.

Det er tross alt pasienten selv som vet hva som er bra for dem,og det har jo du vært så "heldig" å få erfare selv.

Dersom jeg er på psykehus, så har de ansatte taushetsplikt overfor meg, med tanke på personen på naborommet. Men så blir personen på naborommet til brukeren min, og jeg og personalet på psykehuset skal samarbeide om opplegg for denne pasienten. Det kan bli litt vanskelig. Nå er dette satt på spissen, det har heldigvis ikke vært tilfelle så langt.

Omsorgsarbeiderelever blir gjerne sendt ut på ekskursjon hvor halvparten er rullestolbrukere og andre halvparten er ledsagere. Gjennom en dag i rullestol får de en følelse av hvordan det kan arte seg.

Hjelpepleierelever lærer mye om stell, og praktiserer på hverandre.

Andre utdanninger får elevene/studentene til å bruke dagen som blind/døv/stum eller andre funksjonshemninger.

Det er helt klart en fordel å ha vært i situasjonen selv, selv om den er skapt kunstig.

Medmenneskelighet handler mye om å klare å sette seg inn i en annen persons situasjon, og om man så må lære det "the hard way", så er det veldig nyttig. Men samtidig må man passe seg for at man ikke oversympatiserer, trekker sammenhenger til sin egen situasjon, og dermed bruker mye mer tid og energi enn man egentlig har mulighet til i jobben sin. En støttekontaktjobb hadde derimot ikke vært så dumt. Da skal man jo opprette et personlig forhold med én bruker.

For en tid tilbake så klarte jeg å skade begge armene mine med et par ukers mellomrom. Funksjonen i dem begge var sterkt nedsatt en periode, og legen lurte på om det gikk bra hjemme, om det var noe jeg trengte hjelp til. Jeg svarte nei til det, men om skadene hadde vært verre, så hadde nok jeg gått fra ansatt i hjemmetjenesten til bruker av hjemmetjenesten en periode. Det kunne egentlig vært interessant! Heldigvis jobber jeg i en annen bydel, så det ville ikke vært mine kollegaer som måtte hjulpet meg.

Takk igjen, for positive tilbakemeldinger

[Gjest Mirandolina]

Det er jo ikke godt å si da. Lett for andre å si at du MÅ gjøre noe selv kanskje. Hvis en selv har klart nettopp det. Det er bare den som har skoen på, som kjenner hvor den klemmer!

Enig!

[Gjest Mirandolina]

Dersom jeg er på psykehus, så har de ansatte taushetsplikt overfor meg, med tanke på personen på naborommet. Men så blir personen på naborommet til brukeren min, og jeg og personalet på psykehuset skal samarbeide om opplegg for denne pasienten. Det kan bli litt vanskelig. Nå er dette satt på spissen, det har heldigvis ikke vært tilfelle så langt.

Omsorgsarbeiderelever blir gjerne sendt ut på ekskursjon hvor halvparten er rullestolbrukere og andre halvparten er ledsagere. Gjennom en dag i rullestol får de en følelse av hvordan det kan arte seg.

Hjelpepleierelever lærer mye om stell, og praktiserer på hverandre.

Andre utdanninger får elevene/studentene til å bruke dagen som blind/døv/stum eller andre funksjonshemninger.

Det er helt klart en fordel å ha vært i situasjonen selv, selv om den er skapt kunstig.

Medmenneskelighet handler mye om å klare å sette seg inn i en annen persons situasjon, og om man så må lære det "the hard way", så er det veldig nyttig. Men samtidig må man passe seg for at man ikke oversympatiserer, trekker sammenhenger til sin egen situasjon, og dermed bruker mye mer tid og energi enn man egentlig har mulighet til i jobben sin. En støttekontaktjobb hadde derimot ikke vært så dumt. Da skal man jo opprette et personlig forhold med én bruker.

For en tid tilbake så klarte jeg å skade begge armene mine med et par ukers mellomrom. Funksjonen i dem begge var sterkt nedsatt en periode, og legen lurte på om det gikk bra hjemme, om det var noe jeg trengte hjelp til. Jeg svarte nei til det, men om skadene hadde vært verre, så hadde nok jeg gått fra ansatt i hjemmetjenesten til bruker av hjemmetjenesten en periode. Det kunne egentlig vært interessant! Heldigvis jobber jeg i en annen bydel, så det ville ikke vært mine kollegaer som måtte hjulpet meg.

Takk igjen, for positive tilbakemeldinger

Jepp,det er sånn vi får empatiske evner,av å oppleve situasjoner som ligner den som har det vondt.

Så sånn sett burde flere prøve å få seg en "knekk" på en eller annen måte,det gjør oss til bedre mennesker (tror jeg)

Lykke til videre med arbeidet ditt

[mumitrollet]

Jeg tror ikke at de som har en lav terskel for å takle motgang,bare kan skjerpe seg.

Jeg tror også som du sier psykiske og fysiske lidelser er på lik linje,men ikke alle ser dette desverre.

"Jeg tror ikke at de som har en lav terskel for å takle motgang,bare kan skjerpe seg."

Jeg tror mange kan det.

[Gjest Mirandolina]

"Jeg tror ikke at de som har en lav terskel for å takle motgang,bare kan skjerpe seg."

Jeg tror mange kan det.

Javel..og hvordan gjør de det?

Prøvd det selv kanskje?

[mumitrollet]

Javel..og hvordan gjør de det?

Prøvd det selv kanskje?

Ikke selv, men kjenner til tilfeller der dette har fungert ganske bra.

Men, var det fasitsvar du var ute etter? Trodde du spurte om hav vi mente/tenkte, jeg?

[Gjest Mirandolina]

Ikke selv, men kjenner til tilfeller der dette har fungert ganske bra.

Men, var det fasitsvar du var ute etter? Trodde du spurte om hav vi mente/tenkte, jeg?

Det finnes ikke fasit svar,bare lurte på hva dere mente ja...

Forstår at alle oppfatter ting ulikt.

[Gjest fantastiske frida]

Så du mener man kan bli kvitt sykdom med viljen?

Det er en overdrivelse, men jeg sa at jeg hadde fordommer mot meg selv. Noe jeg måtte ta tak i og det klarte jeg. Jeg sa ingenting om at andre ville klare det på samme måte. Jeg er ikke enig i å kategorisere fysiske og psykiske lidelser. Det henger sammen.

[Gjest Mirandolina]

Det er en overdrivelse, men jeg sa at jeg hadde fordommer mot meg selv. Noe jeg måtte ta tak i og det klarte jeg. Jeg sa ingenting om at andre ville klare det på samme måte. Jeg er ikke enig i å kategorisere fysiske og psykiske lidelser. Det henger sammen.

[petter smart]

Enig med mye du skriver her...men hvorfor skulle en person ville være på en psykiatrisk institusjon?

Late...?

Det er ikke gøy å være innlagt slik jeg ser det.

Men leste -veronika vil dø-

så jeg forstår hva du mener,noen "finner seg til rette" det,man har lov å være gal,det er fritt frem...sånn fungerer ikke samfunnet,der må man forholde seg til gitte normer.

Det er nok som du sier. Enkelte ønsker ikke alt ansvaret et "vanlig" liv fører med seg. På psykiatrisk avdeling slipper de å ta så mange valg, slipper mesteparten av ansvaret. Slipper å forholde seg til samfunnets regler og forventninger.

Slik sett kan man argumentere for at de faktisk ikke er helt friske.

[Gjest Mirandolina]

Det er nok som du sier. Enkelte ønsker ikke alt ansvaret et "vanlig" liv fører med seg. På psykiatrisk avdeling slipper de å ta så mange valg, slipper mesteparten av ansvaret. Slipper å forholde seg til samfunnets regler og forventninger.

Slik sett kan man argumentere for at de faktisk ikke er helt friske.

Du er smart-petter smart