Sexnekt i over 6 måneder

[Gjest neida]

Jeg er i samme situasjon, men med motstatt fortegn. Jeg er nemlig dame, ikke mann. O g milde himmel som jeg savner å ha sex med andre enn meg selv...

Svaret jeg får er: " hm, nei, det er ikke noe galt med _meg_." Hva i huleste er galt da? Jeg _vil_ jo, men blir avvist hver gang. Så nå orker jeg ikke ta initiativ engang...

Kanskej vi skulle slå oss sammen og få "vårt" på annet hold?

Kan jeg slå meg sammen med dere? Samboeren er ikke interessert i sex mer en 3 ganger i året og det samme: "det er ikke deg det er noe galt med". Han skylder på alt fra å være trøtt, stressa og vet ikke. Er så lei.

[Gjest Elextra]

kanskje sitter hun der, med de samme tankene?

Hunder er søte de.

Heng ham ikke vent til jeg kommer ;-).

Tror du må jobbe litt med kommaene dine også (ta det ikke ille opp).

[ekte nick]

Jeg ville ha bestilt time på nærmeste familierådgivningskontor, hvis jeg var deg, og fått med samboeren dit.

[Gjest Samfunnskritiker]

Heng ham ikke vent til jeg kommer ;-).

Tror du må jobbe litt med kommaene dine også (ta det ikke ille opp).

komma, hva for noe...

Går litt fort i svingene av og til da...

[Gjest Elextra]

komma, hva for noe...

Går litt fort i svingene av og til da...

Men nettopp derfor kan det av og til være litt vanskelig å forstå hva du mener når det i tillegg blir en liten skrivefeil (ellers ville en selvfølgelig forstått at hunder skulle vært 'hun der').

[petter smart]

Sexnekt - for et latterlig ord! Det er menn som først og fremst tenker strategi når det blir snakk om sex og forhold. Bare ordet får det til å høres ut som om "hun nekte ham sex". Som i en gammel gresk fortelling.

Har ikke kvinner lov til å ikke ha lyst? Må kvinner ha lyst på menns premisser? Bør ikke menn som har partnere uten sexlyst gå i seg selv - først - og se hva _de_ kan bidra med for å få sex?

"Få" sex - man skal da ikke "få" sex, man skal vel dele det? Dele lyster og gleder med hverandre og gjøre det godt for både seg selv og den andre? Det skal man sannelig ha overskudd for å orke.

Det er et kvinnelig seksuelt behov å bli sett og å oppleve partneren som en likeverdig partner som ser henne som likeverdig, også. Da er oppgavene hun gjør, like viktige som dem han gjør.

Mange menn jeg kjenner, og jeg kjenner endel, blir derimot furtne fordi kvinnen i deres liv setter "barnas behov først". Som en kvinne med små barn sa til meg - når jeg endelig kan legge meg og han også vil ha sitt - er det ikke sex for meg, lenger, men enda en unge som vil jeg skal dekke hans behov og jeg lar ham få det som han vil, så får jeg sove fortere.

Noen menn mener at å sette barnas behov først, er å ødelegge forholdet. Jeg mener at menn som forventer at deres behov skal komme før små barns, er egoister. Og det er ikke særlig sexy, det heller.

Når man begynner å oppleve mannen som enda en unge, og ikke som en voksen, får man ikke særlig lyst...

Som skrevet i andre innlegg så brukte jeg ordet sexnekt fordi noen andre hadde brukt det. Og jeg er enig i at det er et dårlig valg av ord.

Selvfølgelig har kvinner lov til ikke å ha lyst. Men de må innse at det er et problem for den andre. Og de må være innstilt på å gjøre noe med det, i alle fall prøve. Det er dårlig gjort ovenfor den andre å bare akseptere situasjonen og være fornøyd med den.

Når en har små barn har de mange behov og tar det meste av overskuddet. Men en må likevel ta vare på forholdet. Noe altfor mange kvinner dessverre ikke gjør. Men da snakker jeg ikke bare om sex, selv om det også er en viktig del. Har hun manglende lyst/overskudd får hun heller fortelle om dette, hvorfor det er slik og hva de avt kan gjøre for å bedre dette. Men det virker ikke som om mange kvinner er interesert i å gjøre noe med det.

Når det gjelder å sette barnas behov først så behøver ikke det å bety at ingen av mannens/forholdets behov skal fylles. Det er ikke enten eller.

[Gjest sjøstjerna]

Som skrevet i andre innlegg så brukte jeg ordet sexnekt fordi noen andre hadde brukt det. Og jeg er enig i at det er et dårlig valg av ord.

Selvfølgelig har kvinner lov til ikke å ha lyst. Men de må innse at det er et problem for den andre. Og de må være innstilt på å gjøre noe med det, i alle fall prøve. Det er dårlig gjort ovenfor den andre å bare akseptere situasjonen og være fornøyd med den.

Når en har små barn har de mange behov og tar det meste av overskuddet. Men en må likevel ta vare på forholdet. Noe altfor mange kvinner dessverre ikke gjør. Men da snakker jeg ikke bare om sex, selv om det også er en viktig del. Har hun manglende lyst/overskudd får hun heller fortelle om dette, hvorfor det er slik og hva de avt kan gjøre for å bedre dette. Men det virker ikke som om mange kvinner er interesert i å gjøre noe med det.

Når det gjelder å sette barnas behov først så behøver ikke det å bety at ingen av mannens/forholdets behov skal fylles. Det er ikke enten eller.

"Selvfølgelig har kvinner lov til ikke å ha lyst. Men de må innse at det er et problem for den andre. Og de må være innstilt på å gjøre noe med det, i alle fall prøve. Det er dårlig gjort ovenfor den andre å bare akseptere situasjonen og være fornøyd med den."

Tenk deg at du er mett. Så blir du hele tiden bedt om å spise. Du må forsøke ha lyst på mat...

Kan dette sammenlignes med å ikke ha lyst- men måtte forsøke å ha det, tro?

[red]

Kan jeg slå meg sammen med dere? Samboeren er ikke interessert i sex mer en 3 ganger i året og det samme: "det er ikke deg det er noe galt med". Han skylder på alt fra å være trøtt, stressa og vet ikke. Er så lei.

Hm, dette blir snart et ordentlig DOL hanky-panky treff.

Øverste etage på Oslo Plaza for alle som ikke får nok hjemme

Forøvrig, beklager Snering, ikke meningen å hijacke tråden din.

Nei, jeg har ingen forslag til deg. Se om du får deg en elskerinne eller noe.

[Gjest stoiker]

Som skrevet i andre innlegg så brukte jeg ordet sexnekt fordi noen andre hadde brukt det. Og jeg er enig i at det er et dårlig valg av ord.

Selvfølgelig har kvinner lov til ikke å ha lyst. Men de må innse at det er et problem for den andre. Og de må være innstilt på å gjøre noe med det, i alle fall prøve. Det er dårlig gjort ovenfor den andre å bare akseptere situasjonen og være fornøyd med den.

Når en har små barn har de mange behov og tar det meste av overskuddet. Men en må likevel ta vare på forholdet. Noe altfor mange kvinner dessverre ikke gjør. Men da snakker jeg ikke bare om sex, selv om det også er en viktig del. Har hun manglende lyst/overskudd får hun heller fortelle om dette, hvorfor det er slik og hva de avt kan gjøre for å bedre dette. Men det virker ikke som om mange kvinner er interesert i å gjøre noe med det.

Når det gjelder å sette barnas behov først så behøver ikke det å bety at ingen av mannens/forholdets behov skal fylles. Det er ikke enten eller.

Men hva med kvinnens behov, da, Petter? Det er et seksuelt behov kvinner har å ikke bli presset, oppleve at mannen tenker på barna først, slik hun er programmert til å gjøre det, det er et seksuelt behov å være elsket for den hun er og ikke det hun er (sexobjekt).

Hva gjør menn for at kvinners seksuelle behov, som _ikke_ er slik menns seksuelle behov er, blir dekket?

Jeg har venninner som har giftet seg med den mannen de fikk tilbringe en hel natt sammen med for å _prate_, uten sexpress - fordi _det_ fikk dem til å føle seg elsket.

Dersom et forhold skal ende med at kvinnen skal dekke alles behov, mens hun ikke får dekket sine egne behov for trygghet og for å være elsket slik hun er - og ikke for det hun stiller opp på - ....

Men det er mulig dette er ting kvinner og menn ikke forstår før de blir litt eldre og kan se seg tilbake? Og det er mulig dette er ting menn aldri blir istand til å forstå. Hvis de da ikke får problemer med ereksjonen selv.

For hva skal kvinner gjøre når menn får ereksjonsproblemer, tro? Som varer - la oss si 6 måneder? Hva vil en mann svare på det - ?

Det kan jo også tenkes at familieterapi ikke kan få ereksjonen tilbake, fordi den er fysiologisk. Hva da om en kvinne som ikke vil ha sex, også har fysiologiske årsaker til problemet?

Jeg tror faktisk det kan tenkes at en kvinne som har født, er programmert til å ha et roligere sexliv for at barn ikke skal komme for tett. Naturen er innrettet slik for at flest mulig skal kan klare å vokse opp.

Problemet er at mange, særlig menn, tror at dette har med bare vilje å gjøre, at det er en maktkamp eller en avvisning. I stedet for å tenke seg muligheten for at livet svinger, det er en tid for hyppig sex, en for småbarn, en for å gjenoppdage sex, kanskje på en ny måte.

Jeg må si at en partner med liten forståelse for at man ikke er noen "unghoppe" slik som da man først startet forholdet hele tida, som tror alt skal fortsette uten forandringer, seksuelt, skaper et forventningspress som man ikke kan klare å leve opp til. Og slike forventninger tar jo helt selvtilliten og orken fra hvem som helst. Så sexpress - det forverrer selvtilliten, og uten selvtillit, lite sex.

Men som sagt, jeg tror ikke menn forstår hva dette dreier seg om før de får ereksjonsproblemer selv?

[Gjest togli]

Men hva med kvinnens behov, da, Petter? Det er et seksuelt behov kvinner har å ikke bli presset, oppleve at mannen tenker på barna først, slik hun er programmert til å gjøre det, det er et seksuelt behov å være elsket for den hun er og ikke det hun er (sexobjekt).

Hva gjør menn for at kvinners seksuelle behov, som _ikke_ er slik menns seksuelle behov er, blir dekket?

Jeg har venninner som har giftet seg med den mannen de fikk tilbringe en hel natt sammen med for å _prate_, uten sexpress - fordi _det_ fikk dem til å føle seg elsket.

Dersom et forhold skal ende med at kvinnen skal dekke alles behov, mens hun ikke får dekket sine egne behov for trygghet og for å være elsket slik hun er - og ikke for det hun stiller opp på - ....

Men det er mulig dette er ting kvinner og menn ikke forstår før de blir litt eldre og kan se seg tilbake? Og det er mulig dette er ting menn aldri blir istand til å forstå. Hvis de da ikke får problemer med ereksjonen selv.

For hva skal kvinner gjøre når menn får ereksjonsproblemer, tro? Som varer - la oss si 6 måneder? Hva vil en mann svare på det - ?

Det kan jo også tenkes at familieterapi ikke kan få ereksjonen tilbake, fordi den er fysiologisk. Hva da om en kvinne som ikke vil ha sex, også har fysiologiske årsaker til problemet?

Jeg tror faktisk det kan tenkes at en kvinne som har født, er programmert til å ha et roligere sexliv for at barn ikke skal komme for tett. Naturen er innrettet slik for at flest mulig skal kan klare å vokse opp.

Problemet er at mange, særlig menn, tror at dette har med bare vilje å gjøre, at det er en maktkamp eller en avvisning. I stedet for å tenke seg muligheten for at livet svinger, det er en tid for hyppig sex, en for småbarn, en for å gjenoppdage sex, kanskje på en ny måte.

Jeg må si at en partner med liten forståelse for at man ikke er noen "unghoppe" slik som da man først startet forholdet hele tida, som tror alt skal fortsette uten forandringer, seksuelt, skaper et forventningspress som man ikke kan klare å leve opp til. Og slike forventninger tar jo helt selvtilliten og orken fra hvem som helst. Så sexpress - det forverrer selvtilliten, og uten selvtillit, lite sex.

Men som sagt, jeg tror ikke menn forstår hva dette dreier seg om før de får ereksjonsproblemer selv?

Kjempebra skrevet :-)

[jubalong70]

Jubalong70

Det andre innlegget var ikke ment å være et svart til deg, men en kommentar til "Snerting Dal"

Sendte altså litt feil.

Beklager!

Skjønte det

[petter smart]

"Selvfølgelig har kvinner lov til ikke å ha lyst. Men de må innse at det er et problem for den andre. Og de må være innstilt på å gjøre noe med det, i alle fall prøve. Det er dårlig gjort ovenfor den andre å bare akseptere situasjonen og være fornøyd med den."

Tenk deg at du er mett. Så blir du hele tiden bedt om å spise. Du må forsøke ha lyst på mat...

Kan dette sammenlignes med å ikke ha lyst- men måtte forsøke å ha det, tro?

Sammenligningen din blir litt feil. Men dersom jeg tenker meg at jeg ikke spiser, men likevel hevder å være mett når noen spør om jeg vil ha mat, ja da bør jeg innse at jeg har et problem.

Videre har det liten relevans for andre om jeg spiser eller ikke.

Og som jeg sier, det er lov å ikke ha lyst. Men det er ikke "lov" å bare akseptere dette, når en må skjønne at dette er et problem for den andre. En bør prøve å finne ut av problemet. Ikke bare si seg fornøyd med tingenes tilstand.

[petter smart]

Men hva med kvinnens behov, da, Petter? Det er et seksuelt behov kvinner har å ikke bli presset, oppleve at mannen tenker på barna først, slik hun er programmert til å gjøre det, det er et seksuelt behov å være elsket for den hun er og ikke det hun er (sexobjekt).

Hva gjør menn for at kvinners seksuelle behov, som _ikke_ er slik menns seksuelle behov er, blir dekket?

Jeg har venninner som har giftet seg med den mannen de fikk tilbringe en hel natt sammen med for å _prate_, uten sexpress - fordi _det_ fikk dem til å føle seg elsket.

Dersom et forhold skal ende med at kvinnen skal dekke alles behov, mens hun ikke får dekket sine egne behov for trygghet og for å være elsket slik hun er - og ikke for det hun stiller opp på - ....

Men det er mulig dette er ting kvinner og menn ikke forstår før de blir litt eldre og kan se seg tilbake? Og det er mulig dette er ting menn aldri blir istand til å forstå. Hvis de da ikke får problemer med ereksjonen selv.

For hva skal kvinner gjøre når menn får ereksjonsproblemer, tro? Som varer - la oss si 6 måneder? Hva vil en mann svare på det - ?

Det kan jo også tenkes at familieterapi ikke kan få ereksjonen tilbake, fordi den er fysiologisk. Hva da om en kvinne som ikke vil ha sex, også har fysiologiske årsaker til problemet?

Jeg tror faktisk det kan tenkes at en kvinne som har født, er programmert til å ha et roligere sexliv for at barn ikke skal komme for tett. Naturen er innrettet slik for at flest mulig skal kan klare å vokse opp.

Problemet er at mange, særlig menn, tror at dette har med bare vilje å gjøre, at det er en maktkamp eller en avvisning. I stedet for å tenke seg muligheten for at livet svinger, det er en tid for hyppig sex, en for småbarn, en for å gjenoppdage sex, kanskje på en ny måte.

Jeg må si at en partner med liten forståelse for at man ikke er noen "unghoppe" slik som da man først startet forholdet hele tida, som tror alt skal fortsette uten forandringer, seksuelt, skaper et forventningspress som man ikke kan klare å leve opp til. Og slike forventninger tar jo helt selvtilliten og orken fra hvem som helst. Så sexpress - det forverrer selvtilliten, og uten selvtillit, lite sex.

Men som sagt, jeg tror ikke menn forstår hva dette dreier seg om før de får ereksjonsproblemer selv?

Du har mange gode poenger. Og du viser den innsikt mange kvinner (og helt sikkert mange menn) mangler. Du skjønner at saken har mange sider. Og du skjønner at man må kommunisere sine behov og prøve å finne en ordning alle kan være fornøyde med.

Selvfølgelig er kvinnens behov viktige. Like viktige som mannens. Og der er sikkert mange menn som ikke skjønner dette og bare blir sure om de ikke får det de selv ønsker.

Men da må kvinner bli flinkere til å kommunisere sine behov. Menn er ikke tankelsere, vi er dårlige til å tolke hint. Vi ønsker klar tale. Og helst konkrete ønsker/behov. Å be om mer romantikk, uten å spesifisere dette hjelper ofte lite.

Menn som kun koser når de ønsker sex verken forstår jeg eller har noen forståelse for. I slike tilfeller skjønner jeg godt at kvinnen trekker seg tilbake.

Men det som er hovedpoenget mitt er at hun bør forstå at mangel på sex og mangel på forklaring hvorfor er frustrerende. Det hjelper heller ikke at hun ikke prøver å gjøre noe med det.

En mann med ereksjonsproblemer bør også forstå at dette er frusterende for den andre og prøve å gjøre noe med det. Samtidig som han er åpen om årsakene.

Og jeg kan godt parere din siste setning med at kvinner neppe forstår hva dette handler om før de blir stadig avvist selv, uten noen forklaring.

[Gjest Evina]

Er ikke så mye å si her enn at du burde bryte med henne. Og ikke bli hod henne pga barna. det sier jeg fordi jeg selv er et skillsmisse barn. Og det er MYE bedre at barna ser dere har det bra på hver deres kant enn at dere er sammen for dems skyld. Pappa og mamma prøvde å skjule problemene, men barn ser mer enn dere tror. Og det verken i oss barna av å se mamma og pappa egentlig ikke ville være sammen.

Men at de gjorde det for vår skyld.. Det var jo endsa verre.

Så.. Barna liker det ikke i begynnelsen, men etterhvert har alle det bedre. Barna ser mamma og pappa lykkelige og blir da lykkelige selv..

[Gjest Evina]

Tenkte jeg skulle skrive om mine erfaringer her... Jeg kunne nok vært din kone. (Men du ligner nok ikke så mye på min mann...han har ikke blitt så sur som du høres ut)

Vi har vært gift en del lenger enn dere. Ungene begynner også å bli store,- og forholdet er vel blitt litt roligere, kan man si. _Forelskelsen_ er jo stort sett over.

For oss har det også gått ca. 1/2 år siden sist,- og noe av grunnen er nok at timingen er dårlig. Det startet vel med en krangel, eller noe man var uengige om, så var det sikkert den ene eller den andre som var sliten, lei et eller annet. Etter en stund har det blitt normalen å legge seg i hver sin del av sengen. Selv om man egentlig er gode venner igjen. Så kan den ene (f.eks. meg) være klar for litt mer,- men så - vips er det noe uoverensstemmelser igjen som dreper den lysten...

Det kan være fort gjort å komme inn i et slikt spor.

For min del er det også sånn at det er kun i spesielle deler av syklusen min jeg egentlig har noe særlig lyst,- og i deler av syklusen har jeg definitivt ikke lyst. Og hvis man ikke har lyst, ikke i det hele tatt, er det ikke særlig smart å prøve å gjennomføre det kun for ikke å såre, eller for å være snill med den andre. Det er i alle fall noe som kan få en til å miste lysten senere også.

men i seks mnd i strekk? Krangler dere så ofte at dere ikke har sex på seks mnd pga av at dere er uoverens så ofte? Kanskje det da er noe mer galt i forholdet?

[Gjest Evina]

Han var redd kona kanskje hadde et forhold på si pga at hun hadde begynt på ppillen. Min hensikt var å komme med at forslag om at dette kanskje var fordi hun ikke ville ha flere barn. Akkurat det prevansonsmiddel er til for.

Ikke sagt noe om at han ikke var sliten, jeg. Og heller ikke antydet noe om å ikke ta vare på hverdandre fordi man har barn. Selvfølgelig, skal man det!

Det du har lest i innlegget jeg sendte, er ikke det jeg har skrevet.

men hun har jo ikke sex jo? Får jo ikke barn uten sex? Defor han synes det er rart hun går på pillen.

Men noen gjør jo også det, for å holde mensen i sjakk. Kan hende det er derfor hun fortsatt går på pillen.

[Gjest Dropper nicket akkurat nå...]

men i seks mnd i strekk? Krangler dere så ofte at dere ikke har sex på seks mnd pga av at dere er uoverens så ofte? Kanskje det da er noe mer galt i forholdet?

Vet du,- seks måneder føles mye kortere nå da jeg er mellom 40 og 50 et sted, enn da jeg var yngre. Jeg synes ikke det er lenge siden forrige sommer for å si det sånn.

Dessuten skrev jeg jo at det ikke var fordi vi kranglet at det hadde gått så lang tid. Det er fordi det liksom har kommet inn i det sporet. Blitt normalen, på et vis. Pluss at vi begge to har vært gjennom en slitsom periode, og i alle fall han har lite overskudd og mye å gjøre.