Å være gravid

[Gjest vil prøve på det]

Er det bare flott, eller blir det tungt og kjedelig i lengden?

[Gjest togli]

Jeg har vært gravid tre ganger, sist for to år siden. Alle tre svangerskapene husker jeg med glede. Det var en svært spennende tid :-)

Selv om jeg hadde noen plager (bekkenløsning, lavt blodtrykk og premature rier), så er det ikke dette jeg tenker på når jeg ser tilbake. Når jeg virkelig tenker, så husker jeg selvsagt at enkelte dager var tyngre enn andre. Kroppen ble stor og uformelig og alt ble tungt. Det var vanskelig å finne riktige sitte- og liggestillinger osv.

Alt i alt må jeg si at det å gå gravid er fantastisk hærlig. Jeg kommer til å savne følelsen :-)

[carma]

Det er selvfølgelig helt individuelt. For noen er det 9 mnd på rosa skyer, for andre er det et sant helvete.

Det kan man ikke vite på forhånd.

[Gjest vil prøve på det]

Det er selvfølgelig helt individuelt. For noen er det 9 mnd på rosa skyer, for andre er det et sant helvete.

Det kan man ikke vite på forhånd.

Skjønner det, skulle spurt litt annerledes.

F eks.. hvordan opplevde du å gå gravid i 9 mnd, hva var fint og hva var tungt??

[Gjest vil prøve på det]

Jeg har vært gravid tre ganger, sist for to år siden. Alle tre svangerskapene husker jeg med glede. Det var en svært spennende tid :-)

Selv om jeg hadde noen plager (bekkenløsning, lavt blodtrykk og premature rier), så er det ikke dette jeg tenker på når jeg ser tilbake. Når jeg virkelig tenker, så husker jeg selvsagt at enkelte dager var tyngre enn andre. Kroppen ble stor og uformelig og alt ble tungt. Det var vanskelig å finne riktige sitte- og liggestillinger osv.

Alt i alt må jeg si at det å gå gravid er fantastisk hærlig. Jeg kommer til å savne følelsen :-)

Så fint at du har så gode minner :-))

[Gjest prust]

Jeg har vært gravid tre ganger og jeg har nesten bare gode og positive minner og tanker om graviditetene.

Jeg la på meg mye (23 kilo, 20 kilo og 17 kilo), og det var rart å se hvor stor jeg ble. Det var tungt å bevege seg de siste par månedene, men jeg var stort sett i god form og kunne gå masse turer. Hadde litt bekkenløsning andre og tredje gang, men ikke mye. Hadde urinvesiinfeksjon de to siste gangene og. Ingen kvalme.

For meg var det fantastisk å gå gravid :-)

[hidi]

Så fint at du har så gode minner :-))

Har født tre velskapte barn.

Alle graviditetene var forskjellige. Fellesnevneren kom de siste to-tre mnd med halsbrann, hyppig vannlatning (særlig om natten) og tunghetsfølelsen!

Men stort sett er det å gå gravid veldig herlig. Det skjer så mye hele tiden og man blir behandlet som en dronning.....

Og resultatene er de største belønningene man noensinne kunne ønske seg og mer til!!!!

[carma]

Skjønner det, skulle spurt litt annerledes.

F eks.. hvordan opplevde du å gå gravid i 9 mnd, hva var fint og hva var tungt??

Akkurat ;-)

Jeg gledet meg masse til å skulle få være gravid. Prøvde lenge uten å få det til og klarte det endelig vha prøverør. Jeg hadde et veldig romantisk bilde av svangerskapet og var sikker på at dette kom til å bli det mest fantastiske jeg noen gang hadde opplevd.

Men jeg var så uheldig at jeg raskt ble ekstremt kvalm og spydde som en tulling de første 16-17 ukene. Jeg var kvalm hele dagen ("morgenkvalme" du liksom...) og syns det var helt grusomt. Gikk til akupunktur og spiste kvalmestillende medisiner og hadde kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å storkose meg med graviditeten når vi endelig var så heldige og fikk til å bli gravid.

Da kvalmen endelig gav seg hadde jeg 3-4 gode uker før bekkenet slo seg vrang. Jeg hadde hatt bekkensmerter fra tidlig i svangerskapet, men da jeg var ca halvveis ble det så ille at jeg måtte bruke krykker. Det var vinter, snø og glatt og jeg kunne omtrent ikke gå ute uten at det resulterte i en søvnløs natt med bare vondter i bekkenet. De siste månedene måtte jeg bruke rullestol når jeg skulle lenger enn til postkassa...

Nå høres det hele jo helt svartmalt ut, men det var jo gode ting også. Å kjenne sparkene og se at vesla beveget seg der inne. Kontrollene, ultralydene og spenningen og forventingen om det vi hadde i vente var kjempeflott.

Nå er frøkna blitt 7 uker gammel og jeg nyyyter virkelig å ikke lenger være gravid. "Alle" sa at jeg kom til å savne magen, men jeg savner den overhodet ikke. Livet er herlig, jeg har fått kroppen min tilbake igjen, kan gå hvor jeg vil og er ikke kvalm eller uvel. Det er fantastisk ;-)

Jeg ser ikke frem til et eventuelt nytt svangerskap, selv om jeg vet at det ikke trenger å bli på samme måte en gang til.

Jeg ble nok også ganske skuffet over at tilværelsen som gravid overhodet ikke svarte til forventningene jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Gravide kvinner er det vakreste jeg vet og det ser utrolig flott og romantisk ut å være gravid :-)

Men for meg var det det ikke...

[kaffepiken]

Jeg syntes det var tungt og slitsomt å være gravid. Det var ingen idyll akkurat. Men det var greit for meg. Svangerskapet er uansett bare middelet, ikke målet.

[carma]

Skjønner det, skulle spurt litt annerledes.

F eks.. hvordan opplevde du å gå gravid i 9 mnd, hva var fint og hva var tungt??

Jeg glemte jo å si det viktigste av alt; nemlig at den lille tøtta som ligger og sover ved siden av meg her nå selvfølgelig var verdt både svangerskapet og fødselen...! :-D

[Gjest mij]

Individuelt - som det meste annet. Da min mor gikk med meg hadde hun en fantastisk tid, aldri følt seg bedre. Jeg kjenner også ei med kronisk sykdom som er mye bedre nå når hun er gravid.

For min egen del sliter jeg litt om dagen, er litt over 10 uker på vei, og har hatt noen uker med enormt lite energi. Blir uvel av å stå oppreist, får ikke gjort noenting. Kvalmen er heldigvis over, men får ikke nytt det herlige været noe særlig - orker ikke tanken på å være ute i varmen.

Første svangerskap var nokså likt, men da hadde jeg jo ingen 2-åring å passe på i tillegg.

Så svangerskap er både vondt, vanskelig, fantastisk, morsomt, slitsomt, frustrerende.. hele spekteret for min del. Også fordi det kan rote til hormonene en god del... :-)

Men det går jo over da - og resultatet kan man ikke klage på! Lykke til!

[jubalong70]

Det er begge deler.

[Glimtipper]

Jeg hatet å være gravid. Det føltes som jeg mistet kontrollen på min egen kropp og jeg ville bare ha ungen ut så fort som mulig. Noen ganger ble jeg helt desperat.

Men det er veldig få som føler det slik. Jeg fikk hjelp av lege til å takle det.

[Ulrikke]

Jeg trivdes som gravid - men de siste ukene (siste måneden kanskje) savner jeg definitivt ikke!

Da var ALT tungt, kroppen var full av vann, og vondt overalt - og halsbrann bestandig.

Men verdt det!??! Uten tvil!! Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på snuppa på 8 mnd!!

[annegunn]

Jeg synes det var helt pyton.

[Gjest propell1]

Jeg har termin neste uke og synes det er veldig rart å tenke på at jeg ikke skal være gravid lenger. ) Jeg har hatt en veldig fin tid, selv om jeg har hatt noen små plager, vært litt trøtt og sliten osv. Jeg har trivdes veldig godt med magen og synes det er like herlig hver gang den lille jenta der inne beveger seg fram og tilbake. Når jeg begynner å tenke på at mannen min og jeg faktisk har skapt et helt lite menneske blir jeg satt ut, hva kan være mer fantastisk enn det?! )

[mumitrollet]

Helt pyton, men målet helliger midlet (eller noe sånt). Det er stort sett glemt etterpå.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg elsket det.

[Gjest trultemor26]

Jeg syntes det å gå gravid var veldig oppskrytt. Jeg hadde mye plager da.

Nå er jeg på'n igjen og jeg håper det blir bedre denne gangen.

[Åsemor]

Jeg syns det var helt utrolig vanskelig i starten. Sleit veldig med tunge tanker og var vel nesten omtrent deprimert når jeg tenker på det, og fikk fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke var mer fornøyd med å være gravid.

Men så fikk vi se tulla på ultralyd i uke 11 og da snudde det. Jeg hadde det helt fantastisk. Magen begynte å vokse, etter hvert kom sparkene, og bekkenet gjorde at jeg stort sett bare lå rett ut på sofaen hver dag etter jobb, men det betydde bare at det ble mer internett og mindre husarbeid, så det overlevde jeg.

Jeg elsket oppmerksomheten jeg fikk med magen min, jeg syns selv at jeg så kjempeflott ut og det var tydelig at mange andre også syns det. Syns det var nydelig å kjenne spark, la andre kjenne spark, planlegge, handle, ordne og styre.

Gikk over ei uke over terminen og da merket jeg de 2-3 siste dagene at jeg hadde fått nok dose graviditet for en stund.

Det var nydelig å få babyen ut også, og nå håper jeg at jeg kan få bli gravid igjen og kjenne spark, rydde, planlegge, sortere klær osv...