Gjest nienna Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Kanskje får du det du håper på,for en liten stund iallefall,men tror det blir kjedelig for deg... Vi skal jo utvikles videre,det finnes ingen død (tror jeg) Man utvikles videre i den forstand at man blir næring for andre organismer en liten stund. Etter det er det tror jeg det er slutt. Når du sover dypt, uten noen drømmer, synes du det er kjedelig der og da? Det er sånn jeg tror og håper at døden er. Av og til skulle jeg kanskje ønske at jeg trodde på et liv etter døden, men det gjør jeg ikke og det synes jeg egentlig er helt greit. Har ikke noe behov for å "gjenoppstå" =) 0 Siter
Tootsieroll1365380854 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Hmmm... Aner heller ikke hva jeg tror, egentlig. Tirl tross for at jeg ikke er religiøs tror jeg ikke at det, somm sdd sier, blir svart. 0 Siter
Gjest trultemor26 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Det er kanskje problemer en sliter med i "døden" /evnt "det virkelige liv.. hmmm... Har aldri tenkt så langt faktisk. jeg er vokst opp med kristen tro og tror på mesteparten av det som står i bibelen, men en får da lov å fantasere.. Det sies vi ikke engang har hjernekapasitet nok til å tenke oss fram til hvordan det virkelig ER så da må en ty til fantasien:) En ting har jeg iallefall funnet ut: det er bedre å tro på noe og ta feil enn å ikke tro å ta feil. Tror en på himmelen etc og den ikke er der, so what.. men tror en ikke og den ER der..da går en nok glipp av noe.. eller? Huff.. ble veldig filosofisk her.. Tror heller jeg ikke ville trodd og så fantes himmelen allikevel. Bedre å ikke tro at en vinner i lotto for så å plutselig vinne en million, enn å tro at en vinner og aldri gjør det. 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Møte dine slektninger i himmelen for å fortsette å krangle med dem? Det sies det ikke er krangling der - så kanskje en blir venner med slektningene til en forandring..hehe 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Jeg tror deg. Jeg vet det fins folk i dette landet som tror de ER Jesus. Jeg vet ikke om de er "Jesus", for jeg vet ikke ha begrepet "Jesus" er. Dessuten syns jeg denne Jesus har for mye å si i denne verden. Jeg syns vi skal høre mer på de nålevende. De nålevende vet vel egentlig ikke mer enn vi gjør.. det er jo forhistorien som er interessant. Det andre blir påvirket av via tv etc er jo det samme du blir påvirket av.. eller..? 0 Siter
org Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Nei, du, jeg tror at når vi er døde, er det ikke mer. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Jeg er en realist og innser at døden.. vel, da er alt over, borte, jeg slutter å eksistere. Det skremmer meg veldig, så jeg kan ikke tenke så mye på det for da vet jeg ikke hva som skjer, kanskje jeg får et anfall av noe slag. For av og til tar tanken på døden meg. Jeg tenker at døden er uunngåelig, det kommer til å skje! Tenk, JEG SKAL dø, en gang, det er ikke tull. Og graver jeg meg inn i denne tanken her så kjenner jeg at jeg blir varm og det suser i hodet og det svimler litt for meg og kjenner på en måte at jeg går ut av meg selv og kjenner litt på evigheten og uendeligheten, det er heeelt jævlig! Så da må jeg bare ta meg sammen, få meg selv tilbake igjen og prøve å tenke på noe annet. Vet ikke hva som vil skje om jeg ikke henter meg inn igjen. Det høres sikkert helt fjernt ut dette her men.. Tror jeg aldri har fortalt dette til noen før. Skulle ønske jeg trodde på ett eller annet etter døden for da hadde jeg fått det så mye bedre. Men det gjør jeg altså ikke. Jeg syns ikke det høres fjernt ut...tenkte mye når jeg var liten "Tenk at jeg skal dø,jeg skal dø...hva er dø"? Spurte far min "hva skjer når jeg dør"? "Det er som å sove bare at du ikke drømmer,alt er svart" sa han...jeg gråt mye pga det,men nektet å tro det...husket jo hvor jeg kom fra,før jeg kom til jorden,men hvorfor visste ikke de voksne det,de visste jo alt...? Så glad jeg hadde hjelperene mine,de hadde en annen versjon enn min far... Jeg tror mer på større krefter/makter enn en mann. Og jeg hadde mange opplevelser som barn,men det var jo "tull",og jeg var jo rar,men Gud/den altomfattende energien aksepterte meg som jeg var...ble forklart mye. Og når det "stormet" som værst rundt meg,tok de meg med på reiser...ut av kroppen,de har nok hjulpet meg mye... Så jeg vet de finnes,og når jeg dør blir jeg en av dem,det blir vi alle.... Ikke vær redd døden,det finnes ingen død....(tror jeg) Det finnes mange bøker du kan lese for å overvinne din frykt for døden..f.eks -himmelske samtaler- av Neale Donald Walsch. 0 Siter
Tootsieroll1365380854 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Hmmm... Aner heller ikke hva jeg tror, egentlig. Tirl tross for at jeg ikke er religiøs tror jeg ikke at det, somm sdd sier, blir svart. Himmel og hav! Skulle tro jeg hadde feiret noe i kveld... 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Kan ikke si det frister i å bli født på ny om kanskje 70 år. Grøsser over hvordan verden ser ut da. Vi går sikkert å gisper etter luft med hver vår livvakt. Atombomber har ødelagt store områder på jorda, epidimer har utryddet store deler av befolkningen. Det er terror, folk er klin kokk og gal. For å være trygge bor vi bak tykke murer med gitter foran de skuddsikre vinduene. Det kan skje ja...om vi ikke snur,om vi ikke bruker kjærlighet/hjerte...men om jorden blir utslettet,blir vi født til andre planeter. 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Tror heller jeg ikke ville trodd og så fantes himmelen allikevel. Bedre å ikke tro at en vinner i lotto for så å plutselig vinne en million, enn å tro at en vinner og aldri gjør det. Er det ingenting når en lukker øynene for godt - hva har en da tapt? en ligger da ikke der og angrer seg for noe en trodde på. Er det ingenting og en er død, da er det over.. Gleden over å "kanskje vinne den millionen" er noe som holder mange "glade" hvorfor ta fra dem gleden? Jeg spiller lotto en gang i blant, har liten tro på å bli mangemillionær, men det er en viss glede likevel. Vet jo 100% at jeg aldri blir storvinner - men spenningen og gleden er med - hver gang. For meg som tror på et liv etter døden velger jeg heller å tro at det er noe og har glede av det hele livet (jeg ser faktisk på himmelen som en glede og ikke sorg). Er det ingenting der og jeg lukker øynene inn i det svarte intet, så vet jeg ikke da at jeg "trodde feil", men jeg hadde det godt så lenge jeg trodde. For jeg finner en indre glede og styrke i å tro at det finnes noe mer - uansett hva, noe venter (kanskje) og jeg vil iallefall være med på det OM det er noe. Men "vinner" jeg ikke, så har jeg ikke tapt likevel. Gleden underveis er også flott:) 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Man utvikles videre i den forstand at man blir næring for andre organismer en liten stund. Etter det er det tror jeg det er slutt. Når du sover dypt, uten noen drømmer, synes du det er kjedelig der og da? Det er sånn jeg tror og håper at døden er. Av og til skulle jeg kanskje ønske at jeg trodde på et liv etter døden, men det gjør jeg ikke og det synes jeg egentlig er helt greit. Har ikke noe behov for å "gjenoppstå" =) Ikke gjennoppstå...bare våkne 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Hmmm... Aner heller ikke hva jeg tror, egentlig. Tirl tross for at jeg ikke er religiøs tror jeg ikke at det, somm sdd sier, blir svart. Da skal jeg møte dere der og si "Hva var det jeg sa"? "Dere lever fremdeles"... 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Nei, du, jeg tror at når vi er døde, er det ikke mer. Og som du tror skal det bli,en stund iallefall,til du tenker "oy jeg lever jo fremdeles"... 0 Siter
keinstein Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 De nålevende vet vel egentlig ikke mer enn vi gjør.. det er jo forhistorien som er interessant. Det andre blir påvirket av via tv etc er jo det samme du blir påvirket av.. eller..? Noen som har våknet igjen påstår å ha sett et lys, og det stemmer nok, da de ulike deler av hjernen dør i ulik rekkefølge og synet er en av de siste sansene som forsvinner. 0 Siter
org Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Og som du tror skal det bli,en stund iallefall,til du tenker "oy jeg lever jo fremdeles"... Vel, kjøper ikke helt den, da. :-) 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Jeg syns ikke det høres fjernt ut...tenkte mye når jeg var liten "Tenk at jeg skal dø,jeg skal dø...hva er dø"? Spurte far min "hva skjer når jeg dør"? "Det er som å sove bare at du ikke drømmer,alt er svart" sa han...jeg gråt mye pga det,men nektet å tro det...husket jo hvor jeg kom fra,før jeg kom til jorden,men hvorfor visste ikke de voksne det,de visste jo alt...? Så glad jeg hadde hjelperene mine,de hadde en annen versjon enn min far... Jeg tror mer på større krefter/makter enn en mann. Og jeg hadde mange opplevelser som barn,men det var jo "tull",og jeg var jo rar,men Gud/den altomfattende energien aksepterte meg som jeg var...ble forklart mye. Og når det "stormet" som værst rundt meg,tok de meg med på reiser...ut av kroppen,de har nok hjulpet meg mye... Så jeg vet de finnes,og når jeg dør blir jeg en av dem,det blir vi alle.... Ikke vær redd døden,det finnes ingen død....(tror jeg) Det finnes mange bøker du kan lese for å overvinne din frykt for døden..f.eks -himmelske samtaler- av Neale Donald Walsch. Er så enig med deg, samme HVA som er der, men om det er noe, hvorfor ikke være med på det?? Jeg trives og gledes med tanken over at det er noe mer - det gleder meg daglig å tro at livet varer lengre enn til døden. og ER det ingenting der - so what.. Det er en fin følelse å tro! Da har en håp og håp er en god ting å ta med seg gjennom livet. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Vel, kjøper ikke helt den, da. :-) Greit nok det 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Noen som har våknet igjen påstår å ha sett et lys, og det stemmer nok, da de ulike deler av hjernen dør i ulik rekkefølge og synet er en av de siste sansene som forsvinner. Mammas venninne påsto å faktisk ha sett noe lignende dette. Hun våket over sin døende mor. I det maskinen pep så hun en skikkelse kommme ned og derretter to skikkelser gå opp igjen. Dama var så absolutt IKKE religiøs og derfor tror jeg henne faktisk, da hun var så overbevist. En troende kan kanskje se "ønsketing" men en ikke troende sier ikke slikt.. eller?? Jeg lar nå folk tro det dem vil. Så lenge jeg selv er fornøyd med å tro så kan ingen en ta det fra meg:) 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Er så enig med deg, samme HVA som er der, men om det er noe, hvorfor ikke være med på det?? Jeg trives og gledes med tanken over at det er noe mer - det gleder meg daglig å tro at livet varer lengre enn til døden. og ER det ingenting der - so what.. Det er en fin følelse å tro! Da har en håp og håp er en god ting å ta med seg gjennom livet. Så enig så enig,uten troen min på dette,bli livet iallefall tomt og meningsløst.. Hva er vitsen da liksom? 0 Siter
Gjest trultemor26 Skrevet 7. juli 2006 Skrevet 7. juli 2006 Mammas venninne påsto å faktisk ha sett noe lignende dette. Hun våket over sin døende mor. I det maskinen pep så hun en skikkelse kommme ned og derretter to skikkelser gå opp igjen. Dama var så absolutt IKKE religiøs og derfor tror jeg henne faktisk, da hun var så overbevist. En troende kan kanskje se "ønsketing" men en ikke troende sier ikke slikt.. eller?? Jeg lar nå folk tro det dem vil. Så lenge jeg selv er fornøyd med å tro så kan ingen en ta det fra meg:) Jeg har sett en person dø og jeg så hverken noe som kom opp eller ned. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.