Døden...

[Gjest Mirandolina]

Men hvordan vet du at delene du husker fra tidligere liv ikke bare er drømmer? Eventuelt vrangforestillinger?

Jeg har en greie fra jeg var barn. Jeg og pappa var ute på sjøen i en gummibåt (noe vi var mye på sommeren), men denne gangen møtte vi på en ubåt. Kikkerten stakk opp av vannet, og vi kunne ta på den.

Dette er selvfølgelig helt absurd, og det kan aldri ha skjedd. Ubåter rundt skjæra utenfor Tjøme er sjelden vare.

Men hvis jeg hadde blitt spurt i en løgndetektor om jeg faktisk hadde sett den ubåten den gangen, er jeg helt sikker på at jeg hadde bestått dersom jeg hadde svart ja. Så sikker er jeg på at jeg så den.

Hvordan er du sikker på at dine glimt fra tidligere liv ikke er drømmer de også?

Opplevelsene fra tidligere liv har vært så sterke,og derfor tror jeg det er ekte...

Men må innrømme..har problemer med å skillle hva som er hva.

Er ikke alltid jeg er i sengen jeg får opplevelser,det kan være i meditasjon også.

[Gjest Princess Peach]

Jeg er en realist og innser at døden.. vel, da er alt over, borte, jeg slutter å eksistere. Det skremmer meg veldig, så jeg kan ikke tenke så mye på det for da vet jeg ikke hva som skjer, kanskje jeg får et anfall av noe slag. For av og til tar tanken på døden meg. Jeg tenker at døden er uunngåelig, det kommer til å skje! Tenk, JEG SKAL dø, en gang, det er ikke tull. Og graver jeg meg inn i denne tanken her så kjenner jeg at jeg blir varm og det suser i hodet og det svimler litt for meg og kjenner på en måte at jeg går ut av meg selv og kjenner litt på evigheten og uendeligheten, det er heeelt jævlig! Så da må jeg bare ta meg sammen, få meg selv tilbake igjen og prøve å tenke på noe annet. Vet ikke hva som vil skje om jeg ikke henter meg inn igjen. Det høres sikkert helt fjernt ut dette her men.. Tror jeg aldri har fortalt dette til noen før.

Skulle ønske jeg trodde på ett eller annet etter døden for da hadde jeg fått det så mye bedre. Men det gjør jeg altså ikke.

Sånne følelser kan jeg få i blant også. Det er som om hele rommet blir stort rundt meg, og jeg blir helt svimmel. Kjempeekkel følelse. Nesten så jeg skulle ønske jeg var religiøs.

Det må være fint for dem som tror fullt og fast på Gud, og "sovner stille inn i trua på Jesus".

[Gjest Mirandolina]

Nei, tror at når vi dør, så er vi død. Ingenting som skjer.

Javel...da blir det vel slik for deg da...

Vet du at dine handlinger har ført deg dit du er i dag?

Og handlingene begynner med en tanke,på astral-planet tenker du noe...så vips er det blitt "virkelighet"..

Alt går mye fortere der.

[Gjest Mirandolina]

Beklager,men det der høres helt på jordet ut.

Vel vet vi nå at hjernen er temmelig rar og at når folk får såkalte nær-døden-opplevelser så skjer der kjemiske reaksjoner i hjernen - omtrent som en kortslutning (derfor mange ser hvit lys osv).

Så for meg høres det du beskriver der rett og slett ut som om hjernen leker med deg.

Akkurat som såkalte "tidligere liv". Samme konsept.

Deja vu og såkalte tidligere minner har allerede blitt avklart som tilstander i hjernen.

Noe annet ville være hokus pokus.

Er ikke på jordet...men i atmosfæren..he he..finere der

[Gjest Mirandolina]

Tja, blir vi ikke kremert, blir vi markspist, ettervert.

Kroppen din ja,men ikke din sjelsbevissthet

[bouenas]

En annen dimensjon ja

Da var du ikke klar for å dø,men trenger jo ikke være redd for å dø...du vet nå at det er ro der,og at det er godt.

Er ikke lenger redd for selve døden, nei.

Men eventuelle smerter og tragiske omstendigheter rundt døden er en helt annen sak.

Jeg har en barnslig tro på at vi møter igjen våre kjære etter døden. Tanken er ihvertfall trøstende.

Og at det er en slags sirkel(?).

[Hatsumomo]

Javel...da blir det vel slik for deg da...

Vet du at dine handlinger har ført deg dit du er i dag?

Og handlingene begynner med en tanke,på astral-planet tenker du noe...så vips er det blitt "virkelighet"..

Alt går mye fortere der.

Vær grei å spar meg for sånn kvasi-svada.

Det er ikke slik verden fungerer at dersom man TROR at noe er slik og slik, så blir det sånn.

Det er en virkelighet og slik er det bare. Det er den vi lever i her og nå på jorden.

Vi har absolutt INGEN forutsetninger for å si noe annet.

Du sier du mediterer, og igjen så påpeker jeg at hjernen er mer komplisert enn vi tror. Mye som skjer av reaksjoner og kjemiske forbindelser der.

Såklart du tror hva du vil, men å forklare det som virkeligheten for oss alle, virker svært søkt.

[Gjest Mirandolina]

Det kan du umulig vite.

Kan ikke bevise det nei...

[Hatsumomo]

Er ikke på jordet...men i atmosfæren..he he..finere der

Du gidder ikke å forholde deg til hva jeg skrev nettopp om hjernen?

neivel.

[Gjest Mirandolina]

Vær grei å spar meg for sånn kvasi-svada.

Det er ikke slik verden fungerer at dersom man TROR at noe er slik og slik, så blir det sånn.

Det er en virkelighet og slik er det bare. Det er den vi lever i her og nå på jorden.

Vi har absolutt INGEN forutsetninger for å si noe annet.

Du sier du mediterer, og igjen så påpeker jeg at hjernen er mer komplisert enn vi tror. Mye som skjer av reaksjoner og kjemiske forbindelser der.

Såklart du tror hva du vil, men å forklare det som virkeligheten for oss alle, virker svært søkt.

Uff du virker sint...

Skal ikke plage deg jeg,men du har din tro og jeg har min

[Gjest Mirandolina]

Du gidder ikke å forholde deg til hva jeg skrev nettopp om hjernen?

neivel.

Kan godt forholde meg til det,men virker som du er irritert på meg,det orker jeg ikke...er bare det

[Gjest Mirandolina]

Alle gjør seg vel tanker om dette temaet.

Jeg er usikker, tror egentlig bare vi dør og ikke merker noe mer, men håper kanskje på at det er et liv etter døden.

Alle gjør seg nok tanker om det ja,det er jo den veien det går for oss alle...

Godt å tenke på at vi har noe godt i vente

[Gjest Princess Peach]

Alle gjør seg nok tanker om det ja,det er jo den veien det går for oss alle...

Godt å tenke på at vi har noe godt i vente

Jeg er ikke redd for det som er etter døden, men akkurat det Å DØ gruer jeg meg forferdelig til.

[Gjest Mirandolina]

Er ikke lenger redd for selve døden, nei.

Men eventuelle smerter og tragiske omstendigheter rundt døden er en helt annen sak.

Jeg har en barnslig tro på at vi møter igjen våre kjære etter døden. Tanken er ihvertfall trøstende.

Og at det er en slags sirkel(?).

Jeg tror også at vi møter igjen våre kjære,kjenner folk som har vært ..."på den andre siden"..og "pratet" med slektninger....

Ja omstendighetene rundt kan jo bli skremmende,kan ikke være noe særlig å dø smertefullt...men vi vet iallefall at det venter noe godt

[Hatsumomo]

Uff du virker sint...

Skal ikke plage deg jeg,men du har din tro og jeg har min

Jeg er slettes ikke sint

Bare har litt problemer med den type tenkning.

Men såklart, du skal jo få tro hva du vil ifred

[Gjest Mirandolina]

Jeg er ikke redd for det som er etter døden, men akkurat det Å DØ gruer jeg meg forferdelig til.

Å dø er en god opplevelse,å bli født er en vond opplevelse.

Se for deg kroppen som en kokong,når du dør blir du som en sommerfugl som flyr hjem..

[Gjest Mirandolina]

Jeg er slettes ikke sint

Bare har litt problemer med den type tenkning.

Men såklart, du skal jo få tro hva du vil ifred

Bra du ikke er sint da

[Hatsumomo]

Å dø er en god opplevelse,å bli født er en vond opplevelse.

Se for deg kroppen som en kokong,når du dør blir du som en sommerfugl som flyr hjem..

Å dø er en god opplevelse sier du som om du har opplevd det?

Du snakker som om det er fakta.

Det plager meg.

[Hatsumomo]

Bra du ikke er sint da

Kan bli oppgitt/små irritert.

men blir aldri sint over noe folk skriver.

[Gjest Mirandolina]

Å dø er en god opplevelse sier du som om du har opplevd det?

Du snakker som om det er fakta.

Det plager meg.

Har ikke opplevd det selv,men kjenner en som var "på den andre siden",som fortalte meg om hvordan det var der,og han har ikke åpnet en bok..

Jeg har lest mye om dette..døden/astralplanet osv,alt han sa stemte med det jeg hadde lest,så jeg måpte litt...

Og i drømmene møter jeg folk i "mellom to dimensjoner",døde folk,de sier de har det fint.