Pielill og Survivor

[Ritva]

Pielill,

Jeg vil bare si at du er en meget klok. tålmodig og oppegående kvinne?, som jeg regner med at du er:) Du har stor innsikt i hva du "snakker" om. Dine svar til a survivor eksempelsvis er både empatiske, rådgivende og veldig konstruktive. Jeg blir glad når jeg leser slike svar som dine svar her på Dol:)

A Survivor,

Du er også oppegående og du er velformulert, selv om innleggende til tider kan synes å "svømme" over av følelser. Det tror jeg så absolutt også skyldes at du får gehør og svar på dine innlegg--uansett om det er positivt el negativt. -Men jeg er enig med Pielill at du bør "roe" ned. Det er ikke lett når man er i det følelsmessige moduset. Når jeg ser ditt engasjement vedr psyk helsevesenet så tror jeg faktisk du har en stemme som skal telle og gjøre godt. Men før du kan virkelig kjempe og bidra, så tror jeg selv at du først og fremst må bidra til degselv. Jeg tror at hvis du kan forsone deg med at det har skjedd, det har vært brutalt, det har skjedd meg....dvele litt med det, sørge over det også gå over til å leve det livet du selv ønsker for degselv. Når du kommer til den terskelen at du har akseptert din fortid, trives her og nå, så vil du få krefter og energi til å ta opp evt "kampen" til det psyk helsevesen evt...for det trengs...spesielt fra de som har opplevd dette urettmessig! Men ikke regn med at Storting/vedtag gjør dette med de første år...

Jeg synes at det psyk helsevesen er veldig dårlig, selv om det glimter til innimellom. Jeg har aldri (heldigvis) vært innlagt selv på noen psyk inst., men jeg har vært tilstede som "pårørende" for mange...og det stinker. Jeg er forundret over at de såkalte "proffe" har egentlig så dårlig innsikt. Jeg har bistått en kollega gjennom minst 5 år nå, og hvordan han blir behandlet er under enhver kritikk. Han er oppgitt, mens jeg har sagt..ikke bruk energi og krefter på dette nå...sørg først og fremst på å bli frisk selv, få energi, ikke være så sliten, komme tilbake til livets vaner...og ta evt kampen du er imot pysk helsevesen etterpå. Dette har han skjønt nå, etter 2 år, at først megselv...også det andre....

Livet er mye kortere enn vi tror, ikke bruk så mye krefter og energi på hva som har vært, gjordt eller sagt...se fremover til morgendagen...Hva kan jeg gjøre idag som kan glede meg selv...som kan gi meg krefter og energi til å møte morgendagen...som gjør meg glad...

Så en siste tjeneste....ikke bruk ordet Voldtatt i annen sammenheng enn det er "tilsiktet"!. Det er respektsløst for oss som har vært utsatt for seksuelt overgrep og voldtekt. Å bli "voldtatt" av en offentlig instant er noe helt annet....

Mvh