Rart vennskap?

[Gjest jeg blir litt lei meg]

Jeg har aldri tidligere i mitt liv hatt nære venner. Bare perifere bekjentskap, men aldri noen nære venner. Ikke for inntil 4 år siden, da fikk jeg en venninne. Jeg nærmer meg nå 40 og hun er godt over 50.

Vi er, for å si det kort, hverandres rake motsetninger innen så å si alt. Hun er gift, jeg er enslig. Ingen av oss har barn. Hun mener jeg burde finne meg en kjæreste og finner stadig kontaktannonser som hun mener jeg _må_ svare på. Jeg vil ikke ha kjæreste fordi jeg trives alene og jeg blir rett og slett såret av at hun stadig prakker på meg slike annonser.

Vi er uenige om det meste. Politisk er hun selverklært rasist og stemmer FrP, jeg befinner meg mer mot venstresida. Om hun skal finne en gave, kan hun bruke mange dager, ja kanskje uker, på å tråle butikker for å finne akkurat _den_ rette gaven. Jeg tar det første og beste jeg finner etter at jeg har tenkt ut hva jeg skal gi. For henne er en tings utseende det aller viktigste, designen må passe inn. For meg spiller ikke utseendet noen rolle så lenge tingen funker, det er det samme for meg om en kopp er rød eller blå for å si det slik.

Om hun har selskap hjemme, er hun veldig nøye på at etiketten følges til punkt og prikke. Alt skal stemme, særlig ved matserveringen. Man kan ikke bruke vinglasset til vann feks., det blir galt, selv om man ikke drikker alkohol. Neida, da kommer hun med eget glass til vann.

Det er på grensen til det maniske.

Vi har kun en interesse felles, og det er katter. Men selv der er vi ikke enige. Hun mener at katten _må_ være langhåret og se sånn og slik ut, lynnet er det ikke fullt så farlig med. Jeg driter i hvordan katten min ser ut, hovedsaken for meg er at den er snill. Derfor har jeg en snill og godslig, korthåret, god gammeldags bakgårdsblanding med flekker hist og her.

Min venninne bor i et hus hun har tegnet selv (hun fant ikke noe ferdighus som passet hennes krav), og der er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Alt er planlagt og alt passer inn etter hennes smak. Greit nok. Selv katten har hun valgt ut etter hva som passer interiøret (langhåret hvit rasekatt). Dette gjør det jo veldig vanskelig for oss i vennekretsen når hun har bursdag feks., det er vrient å velge gave når man ikke ønsker å gi gavekort. Jeg er vant med hjemmefra at man tar imot gaver og sier takk for dem, enten man liker gaven eller ikke. Min venninne derimot, sier rett ut hva hun mener om gaven. Liker hun den ikke, så får man høre det.

For en stund siden kjøpte jeg noen sikkerhetslapper fra Dyrebeskyttelsen til å klistre på innsiden av vinduet, for å fortelle brannfolk og andre at "her bor det dyr" i tilfelle det skulle bli brann. Kjekt å ha tenkte jeg, og derfor kjøpte jeg flere for å ha til små gaver (støtter jo uansett en god sak). Stakk innom min venninne for å gi henne en, og fikk beskjed om at "nei takk, en sånn stygg gul lapp ville hun _aldri_ sette på sitt hus", den kunne jeg bare ta med hjem igjen. Vel, jeg fikk da gitt bort lappen til noen andre som ble glad for den.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette her. Men jeg føler oftere og oftere at jeg blir såret over å få høre at hun ikke liker gavene. Jeg driver ikke og kjøper meg venner, det er ikke slik. Men det kunne vært hyggelig om hun en gang kunne moderert seg litt, at hun heller kunne tenkt på den omtanken som tross alt ligger bak gaven og sagt takk. Jeg er ikke den eneste som rammes av denne utakknemligheten hennes, flere av vennene hennes har fått høre samme leksa som meg.

Jeg burde vel egentlig kuttet henne ut, for jeg blir litt lei av hennes rasistiske uttalelser også. Men det er vanskelig å kutte henne ut, for jeg har ingen andre venner. Jeg har prøvd å si ifra hva jeg mener, men jeg kommer ikke så ofte til orde. Hun er nemlig veldig glad i å skravle, jeg er mer den stille og rolige typen.

Men jeg blir lei, og jeg blir lei meg av dette.

[Gjest my sunshine]

hei,kjære deg:) det hørtes ut som et slitsomt vennskap.trist at du ikke har flere venner. kan du ikke prøve å finne nye venner,så du slipper å holde ut med din venninne? skjønner jo at du holder ut mer enn du burde-nettopp fordi hun er din eneste venninne.du fortjener bedre:) klem fra meg:)

[musikeren]

Ingen venner er bedre enn slike venner.

Og kan det egentlig kalles vennskap hvis det eneste som holder dere sammen er at du ikke har noen andre venner?

Sikkert mange andre som er i samme situasjon som deg som du heller kan bli venn med. Og som du ikke minst har litt mer til felles med.

[Gjest filosofine]

ikke lett å gi gaver til mennesker som sjeldent blir glad og har en veldig spesifikk smak. Skal ikke råde deg til å gjøre noe i forhold til vennskapet, men kan du ikke bare slutte å gi henne gaver og heller si at hun aldri blir glad så det er ingen vits i å gi noe. Kanskje det gir henne noe å tenke på?

Jeg har selv gjort den handligen og sakt at jeg blir så skuffet når personen ikke prissetter mine gaver at det er ikke noe morsomt å gi noe. Selvsakt kan jo dette bli på bekostning av vennskapet, men det hun ser jo ut til å ikke bry seg om andres følelser likevel.

Når det kommer til kontaktannonsene hun vil du skal svare på kan du jo spørre henne om hun er lykkelig i sitt forhold, og da poengtere dine fordeler som singel hun ikke har.

Tilslutt fortelle henne at du ikke er så materalistisk og overfladisk som mennesker kan være og si at du liker hvordan mennesker er innvending og ikke det ytre. Og gjerne komme med en komentar under beltestedet og si at hun bare bruker all energi på å sjule sin grunnhet i livet.