Hun flyttet ifra meg.

[mct]

Har nettopp blitt alene etter 3 1/2 års samboerskap. Må gjøre dette litt kort. Jeg har 3 barn fra tidligere ekteskap. Var helgepappa når jeg ble samboer, etter 3 mnd med ny samboer ble mor til barna "syk" og hadde personlige problemer. Jeg måtte overta barna mine fullt. Dette var selvfølgelig en stor omveltning for min samboer, men hun har vært fantastisk med de. Vi har ikke hatt barna på fast samvær hos andre. I fjor sommer, 2 år etter at barna mine flyttet til oss, så døde moren plutselig(ulykke). Og samboeren min hjalp meg i å rydde opp for barna mine og etterhvert gikk alvoret opp for henne at nå er hun mor på heltid. Jeg/vi har vært frustrert og sliten, hverdagen traff oss skikkelig i ansiktet og vi har slitt.Vi har ikke sett alvoret og nå flyttet hun ut. Hun sier det er slutt, og vil ikke ha noen pause. Alle som er rundt henne sier til meg at hun bare må lade batteriene. Men til meg sier hun at det er slutt. Men tilføyer at en aldri kan spå fremtiden. Elsker henne enda, synes dette er tøft. Hun bare vil ha ro og fred. Og etterhvert få besøk av mine barn der hun bor nå.

Er det noen som har levd sammen med andre sine barn og hatt problemer? Er dette helt over? Er meget int. i å høre om andre sine erfaringer:-)

Hilsen "alenepappa"

[petter smart]

Jeg har ingen personlig erfaring med dette, men skjønner at dette er vanskelig.

Selv om det hun gjorde ikke var PK, forstår jeg henne. Når hun ble kjent med deg så hadde du kun samvær. Plutselig ble dere heltidsforeldre. Og til 3 barn.

Hun hadde sikkert lyst på egne barn også. Det blir ikke altfor enkelt når en har 3 fra før.

Tok du hovedansvaret for barna eller ble (for) mye overlatt til henne? En ting er å slite seg ut med sine egne barn, noe helt annet med andres.

Tror kanskje det kan hjelpe å gi henne litt tid. Fortell at døren står åpen. Og kanskje legg opp til at du tar brorparten av arbeidet med barna.

Men vær forberedt på at dette ble for mye for henne, og at det er slutt for godt.

Ønsker deg i alle fall lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du har sannelig hatt svære utfordringer rundt deg. Når samboeren din på toppen av alt med barna og barnas mor, gjør det slutt, må det være tungt for deg å bære alt alene.

Samtidig står det resepekt av din samboers valg. Tydelige meldinger er bedre enn vage og feige. Om du vil angre på sitt valg, er umulig å si nå.

Du kan ikke gjøre stort for å få henne tilbake, hun vet antakelig din holdning, at du elsker henne enda. Du kan selvsagt håpe, og det er ikke helt uvanlig at man snur og vil flytte tilbake. Men jeg advarer deg mot å satse på den løsningen. foreløpig er det mest sannsynlig at det er slutt.

Du må heller finne ut av livet ditt som enslig far, og forsøke å legge opp en hverdag som er så god som mulig for deg og barna.

Jeg synes det er omsorgsfullt av eksen din å ville ha barna på besøk der hun nå borsetter seg.