Da forlater jeg min mann

10. juli 2006

I flere år har vi hatt opp og ned mellom oss, mye krangling osv.

Nå orker jeg ikke mer. Mannen min er så unormal på så mange måter at jeg klarer ikke mer. Jeg elsker han, men smertene ved å bli ødelegger meg fullstendig.

Han er følelsemessig utilgjengelig. Han har svært lite intim, det er jeg som kysser og klemmer han. Han har svært liten sexdrift, og vi har sex sjelden.

Han er ekstremt dårlig på å rose, men flink til å komme med dårlige skjult ord. Han sukker gjerne høylytt hver gang jeg gjør noe galt. Vi sover ikke i samme rom, spiser nesten aldri samme mat.

Han er egoistisk og har aldri kjempet for meg. Sier bare at jeg må gå fra han om jeg har det så fælt.

Igår gråt jeg og var desperat etter at han skulle forstå hvordan jeg har det. Istedet så ber han meg bare gå om jeg ikke kan godta ting som det er, og trøster meg ikke.

De gangene jeg tar opp noe som jeg syntes han kan ta litt hensyn til, da blir jeg avfeid med fingrene i ørene og at jeg "maser".

Han er sær på mange ting, og våre felles interesser er svært få.

Dere tenker sikkert nå : "vi får bare høre din side, du er ikke sikkert ikke noe kjekt å leve med heller".

Og det er jeg nok ikke til tider. Jeg har mine ting jeg også.

Men jeg må leve i et ekteskap som består av kjærlighet, kjærtegn, og et godt og deilig samliv. Det får jeg ikke fra han, og han er blitt verre med årene som går. Han ble slått som barn, men det hjelper ikkke som en unnskyldning for meg. Jeg har brukt det som en unnskyldning for å bli så lenge nå. At grunnen til at han sliter er pga det at hans far slo han. Jeg tror hans far må ha slått ut alt som heter det å vise noen at man er gla i dem.

han sier han elsker meg, men hva hjelper det når han aldri viser det i kjærtegn eller gode ord? (hvis ikke jeg tvinger han til å komme med noen gode ord, da gjør han det).

Jeg elsker han så jævlig mye, og det gjør så jævla vondt å ha lyst til å være intim og god med en man elsker, men å oppleve at personen man elsker ikke vil ha dette av deg og heller aldri tar initativet til å være det mot meg.

Jeg føler meg ikke verdt noe lenger. Jeg elsker en mann som jeg ikke "kan få" fordi han har så problemer med følelser og intimtet.

Hvorfor må alt være så grusomt vanskelig? Jeg sa til han at jeg går fra han idag, han responderte ikke engang.

Ferien vår til utlandet må jeg nå avlyse i løpet av uken og jeg drar til min mor for 3 uker før jeg flytter. Det føles som om hjertet mitt er ødelagt, trampet på og revet ut.

Det er så fortvilende og frustrende og hjerteskjærende vondt å elske en man er gift med, men som man føler man ikke kan få eller dele livet med. Så nær, men allikevel like lang fra meg som om han var en fremmed på gata.

Og det er ikke en ting jeg kan gjøre med det. Jeg har sykemeldt meg fra jobb for jeg orker ikke å være rundt noen. Jeg går ikke rundt å gjør annet enn å gråte.

Han, han bare trekker seg inn i seg selv og viser absolutt ingen tegn på noe som helst.

Det er ikke lange stunden siden vi giftet oss etter flere års samliv, og nå går jeg fra han. Det er så flaut og så pinlig og grusomt at jeg har ikke ord for det.

Men jeg er under 30 og jeg fortjener da et godt liv, gjør jeg ikke? Jeg fortjener da å møte en mann som kan gi meg all den intimeteten og vise meg den kjærligheten som man gjør når man elsker noen?

Noen trøstende ord fra dere? jeg bryter snart totalt sammen her jeg sitter.

10. juli 2006

Oj, dette var nesten noe jeg selv kunne skrevet!

Da jeg gjorde det slutt sa han bare: "jaja, du gjør nå som du vil...", uten å se bort fra tv'n!

Er helt klart enklere å bli ferdig når man har kranglet og sånn, men bare bit tenna sammen og go for it! Slipp deg løs på byen, ha det gøy, dra på ferie, for du fortjener noe bedre!

(prøver jeg å presse inn i hodet mitt hver dag hvertfall...)

10. juli 2006

Har bare et godt råd til deg, gå fra han. Ikke tvil på det. Et forhold skal ikke være slik. Tro meg, sorgen og tapet går over. Når den tid kommer vil du også kjenne at valget ditt var riktig, og at du er glad for at forholdet tross alt tok slutt. Du fortjener mye bedre, og mulighetene er mange. Sørg nå for å ha noe å gjøre, var sammen med venner, gjør ting du ellers kanskje ikke bruker gjøre. Prøv og ha det fint selv om du kjenner at smerten er er. Du må også tillate deg å kjenne på smerten. Skrik og hyl ut når ingen hører. Si til deg selv at han ikke er den rette for deg, men at det finnes noen der ute som fortjener deg på en bedre måte.

Ønsker deg masse lykke til. Det er vondt å ha slike smerter du har nå, det vet jeg av erfaring. Men så sabla godt når de følesene går over. Og det gjør de....

Klem fra meg

10. juli 2006

Ja, du fortjener bedre enn dette!! Skjønner "nederlaget". Det er ikke lett å skulle ta en sånn avgjørelse, men ingen tar ansvar for ditt liv og din lykke -ingen andre enn deg selv.

10. juli 2006

Jeg føler veldig med deg! Men det er en riktig beslutning du tok nå, FØR dere fikk barn. Du er ung og har alle muligheter til å treffe en som kan gi deg litt mer av det du trenger. Det er ikke lett å 'omvende' voksne folk, nei!

Lykke til! Tiden leger alle sår. Høres trit, men er faktisk sant.

10. juli 2006

You go girl!

Ingenting å spare på. Sorry, sånn er det bare. Vekk vekk, vær sterk, og du vil ikke angre. Tror jeg.

10. juli 2006

You go girl!
Ingenting å spare på. Sorry, sånn er det bare. Vekk vekk, vær sterk, og du vil ikke angre. Tror jeg.

Altså når jeg skriver "tror jeg", så mener jeg egentlig at jeg er helt sikker, så fremt innlegget ditt er ærlig. Og det tror jeg jo det er. Men DET kan jeg ikke være helt sikker på. Derfor "tror jeg". Men ut fra det du skriver; Helt sikkert!

10. juli 2006

Ja, du fortjener et godt liv. Jeg skjønner så godt at du ikke kan leve sånn lenger.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Det blir tøft, men på sikt får du det bedre, med en mann som kan gi deg det du trenger.

11. juli 2006

"Jeg elsker han så jævlig mye, og det gjør så jævla vondt å ha lyst til å være intim og god med en man elsker, men å oppleve at ....."

Nå er du temmelig langt nede. Å ta avgjørelser i en slik tilstand gjør det mye lettere å gjøre valg du senere angrer på. Det er akkurat det som skjer. 80 % (!) angrer på at de skilte seg. Det er ikke sikkert at gresset er grønere på andre siden heller.

Det første jeg ville anbefalt deg er å gå til familierådgiver. Få hjelp til å ordne opp i livet av flinke folk som ikke er påvirket av emosjoner som kan bidra til feil valg. Tro meg, absolutt ingen blir upåvirket av slikt dere er igjennom. *trøsteklem*

11. juli 2006

"Jeg elsker han så jævlig mye, og det gjør så jævla vondt å ha lyst til å være intim og god med en man elsker, men å oppleve at ....."

Nå er du temmelig langt nede. Å ta avgjørelser i en slik tilstand gjør det mye lettere å gjøre valg du senere angrer på. Det er akkurat det som skjer. 80 % (!) angrer på at de skilte seg. Det er ikke sikkert at gresset er grønere på andre siden heller.

Det første jeg ville anbefalt deg er å gå til familierådgiver. Få hjelp til å ordne opp i livet av flinke folk som ikke er påvirket av emosjoner som kan bidra til feil valg. Tro meg, absolutt ingen blir upåvirket av slikt dere er igjennom. *trøsteklem*

Skal jeg gå alene til familierådgiver da? For han har allerede nektet å bli med.

11. juli 2006

Skal jeg gå alene til familierådgiver da? For han har allerede nektet å bli med.

Ja, det ville jeg ha gjort. Ingen skam eller ulykke. Det er gratis, du taper ikke noe på det. Og det er faktisk mange som gjør det slik. Familierådgiver er gjerne psykolog og har godt grunnlag til å hjelpe folk.

Du er glad i ham. Forlater du ham må du leve med savnet etter ham resten av livet. Og det savnet kan du aldri få fullbyrdet da.

Tenk på hva som førte dere sammen i utgangspunktet. Familierådgiver kan fortelle deg hvordan du skal prøve forandring.

Husk på at dette tar nok måneder å endre uansett om du er hos ham eller ikke ! Da kan du like godt bli en stund til og undersøke og prøve ut alt av muligheter og de råd familierådgiveren gir.

Oppløsning/nedbryting av eksteksap følger gjerne pussig nok ofte et fastlagt mønster det er viktig å bryte.

Les mer om det og finn tips til forbedringer:

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9457

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9457&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9458&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9459&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9460&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9461&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9462&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=9463&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=4400&cn=289

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=4402&cn=289