Hvordan bli ferdig med kjærlighetssorgen?

[ShitDiddelyDo]

Nei, kanskje ikke...

Jeg skjønner jo at jeg må gå videre - jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det til? Det er der problemet ligger.

Og så er jeg så utrolig sint! Og det får jeg ikke bukt med sånn helt uten videre...

Hawk har et godt poeng. Fokus på fyrenes negative egenskaper. Ting han har gjort og ting ved ham du ikke liker.

Fokus på det negatigve hjalp meg veldig den gang for noen år siden.

Til slutt lurte jeg på hva faen jeg hadde sett i dama.

[Babette]

Det som hjalp meg da jeg ble skilt for noen år siden, var å fokusere på hva som var best for ham.

Ekte kjærlighet er ikke egoistisk. Hvis din elskede har det bedre uten deg enn med deg, bør du si til deg selv at da er det best slik. Du vil at han skal være lykkelig.

[Gjest been there,and never stopped....]

Det som hjalp meg da jeg ble skilt for noen år siden, var å fokusere på hva som var best for ham.

Ekte kjærlighet er ikke egoistisk. Hvis din elskede har det bedre uten deg enn med deg, bør du si til deg selv at da er det best slik. Du vil at han skal være lykkelig.

dette var kloke ord:)det er ekte kjærlighet du beskriver her..

[Babette]

dette var kloke ord:)det er ekte kjærlighet du beskriver her..

Og det er en god følelse å tenke mer på en annens beste enn sitt eget.

[Gjest been there,and never stopped]

Og det er en god følelse å tenke mer på en annens beste enn sitt eget.

er så enig med deg, jeg og har hatt de samme tankene og følelsene som du beskriver her i forb. med et forhold. og som i sangen:"if you love somebody,set him free"(eller noe sånt)stor klem til deg:)

[jubalong70]

Jeg kjenner meg igjen. Etter at de ble slutt mellom eksen og meg trodde jeg at jeg aldri kunne bli glad igjen. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe annet enn han og sorgen og savnet. Selv om jeg innerst inne visste at vi ikke var bra for hverandre.

Men hjertet og hodet lever definitivt forskjellige liv.

Det jeg gjorde var å skrive ned tankene mine. Jeg raste mot ham, savnet ham, mimret og fikk etterhvert ut av meg det aller værste.

Nå er det 12 år siden det ble slutt. Jeg har vært sammen med mannen min like lenge, og vært gift i 7 år. Likevel tar jeg meg i å savne eksen innimellom. Eller skal jeg si visse elementer ved ham og det forholdet vi hadde. Men jeg er kjempeglad for at jeg giftet meg med ham jeg giftet meg med. Han er nok den rette for meg (i alle fall mye rettere!).

Kjærlighetssorg går over, men det gjør vondt, veldig vondt.

Vil gi deg en god klem og noen kladdebøker og en god penn. Sett deg ned på kvelden og skriv, skriv, skriv!

[Tonette]

Min erfaring er at kjærlighetssorgen går ikke over før man kommer til det punktet der man helt innerst inne finner ut at man ikke vil tilbake til ekskjæresten.

Jeg har vært gjennom to kjærlighetssorger. Første gang tok det et år, før jeg følte meg ferdig med han. Andre gang tok det ca et halvt år, før jeg kom til det punktet der jeg visste at jeg aldri ville tilbake til han selv om han hadde tryglet om det.

I begge tilfellene hadde jeg kontakt med eksene i tiden etter at det var slutt. Jeg la bedre merke til de negative sidene ved de, og kom frem til at en type som kunne oppføre seg sånn, ville jeg ikke ha.

Altså, du blir ferdig med han når du slutter å håpe at det kan bli dere to igjen.

Lykke til videre!

Høres slitsomt ut å ha så mye du skal gjøre, samtidig som du har kjærlighetssorg.

Føler med deg!

[Gjest Persille]

Det som hjalp meg da jeg ble skilt for noen år siden, var å fokusere på hva som var best for ham.

Ekte kjærlighet er ikke egoistisk. Hvis din elskede har det bedre uten deg enn med deg, bør du si til deg selv at da er det best slik. Du vil at han skal være lykkelig.

Men jeg mener han har det bedre med meg enn uten, og har hundre argumenter for det...

[Gjest Persille]

Noter ned absolutt alle egenskaper hos ham du ikke likte.

Noter ned alle handlinger han har foretatt seg som du ikke likte.

Les deretter listen hver gang du kjenner savnet.

Den er godt lagret i hodet - og jeg blir så sint, så utrolig sint inni meg når jeg leser det. Og det er faktisk nesten ennå verre - for jeg klarer ikke hente meg inn igjen fra det.

Jeg er mye oftere sint enn trist - og så blir kombinasjonen sint/trist uutholdelig. Vanskelig å forklare

[Gjest Persille]

Jeg kjenner meg igjen. Etter at de ble slutt mellom eksen og meg trodde jeg at jeg aldri kunne bli glad igjen. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe annet enn han og sorgen og savnet. Selv om jeg innerst inne visste at vi ikke var bra for hverandre.

Men hjertet og hodet lever definitivt forskjellige liv.

Det jeg gjorde var å skrive ned tankene mine. Jeg raste mot ham, savnet ham, mimret og fikk etterhvert ut av meg det aller værste.

Nå er det 12 år siden det ble slutt. Jeg har vært sammen med mannen min like lenge, og vært gift i 7 år. Likevel tar jeg meg i å savne eksen innimellom. Eller skal jeg si visse elementer ved ham og det forholdet vi hadde. Men jeg er kjempeglad for at jeg giftet meg med ham jeg giftet meg med. Han er nok den rette for meg (i alle fall mye rettere!).

Kjærlighetssorg går over, men det gjør vondt, veldig vondt.

Vil gi deg en god klem og noen kladdebøker og en god penn. Sett deg ned på kvelden og skriv, skriv, skriv!

Takk

[Gjest Persille]

Min erfaring er at kjærlighetssorgen går ikke over før man kommer til det punktet der man helt innerst inne finner ut at man ikke vil tilbake til ekskjæresten.

Jeg har vært gjennom to kjærlighetssorger. Første gang tok det et år, før jeg følte meg ferdig med han. Andre gang tok det ca et halvt år, før jeg kom til det punktet der jeg visste at jeg aldri ville tilbake til han selv om han hadde tryglet om det.

I begge tilfellene hadde jeg kontakt med eksene i tiden etter at det var slutt. Jeg la bedre merke til de negative sidene ved de, og kom frem til at en type som kunne oppføre seg sånn, ville jeg ikke ha.

Altså, du blir ferdig med han når du slutter å håpe at det kan bli dere to igjen.

Lykke til videre!

Høres slitsomt ut å ha så mye du skal gjøre, samtidig som du har kjærlighetssorg.

Føler med deg!

Takk

[Gjest sjøstjerna]

Jeg kjenner meg igjen. Etter at de ble slutt mellom eksen og meg trodde jeg at jeg aldri kunne bli glad igjen. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe annet enn han og sorgen og savnet. Selv om jeg innerst inne visste at vi ikke var bra for hverandre.

Men hjertet og hodet lever definitivt forskjellige liv.

Det jeg gjorde var å skrive ned tankene mine. Jeg raste mot ham, savnet ham, mimret og fikk etterhvert ut av meg det aller værste.

Nå er det 12 år siden det ble slutt. Jeg har vært sammen med mannen min like lenge, og vært gift i 7 år. Likevel tar jeg meg i å savne eksen innimellom. Eller skal jeg si visse elementer ved ham og det forholdet vi hadde. Men jeg er kjempeglad for at jeg giftet meg med ham jeg giftet meg med. Han er nok den rette for meg (i alle fall mye rettere!).

Kjærlighetssorg går over, men det gjør vondt, veldig vondt.

Vil gi deg en god klem og noen kladdebøker og en god penn. Sett deg ned på kvelden og skriv, skriv, skriv!

Enig i forslaget om å skrive.

GJør det. RAS ut. Din fortvilelse.

Så alt det dumme han har gjort, og hvordan han har tråkket på dine følelser.

Så skriver du om DIN egenverd. Hva DU ikke finner deg i mht til behandling etc.

Kanskje er noe av kjærlighetsorgen sårede følelser over å ha blitt forlatt? Kjenn etter.

[Gjest nettside om kjærlighetssorg]

Ta en titt på denne, her kan du kanskje finne noen gode råd:

http://hjertesorg.tripod.com

[Gjest Persille]

Enig i forslaget om å skrive.

GJør det. RAS ut. Din fortvilelse.

Så alt det dumme han har gjort, og hvordan han har tråkket på dine følelser.

Så skriver du om DIN egenverd. Hva DU ikke finner deg i mht til behandling etc.

Kanskje er noe av kjærlighetsorgen sårede følelser over å ha blitt forlatt? Kjenn etter.

Ja, har faktisk tenkt på det - men så får jeg ikke til å formulere det på et vis.

Og så jeg som vanligvis er så supergod på å si akkurat det jeg mener, for et paradoks

[Gjest Persille]

Ta en titt på denne, her kan du kanskje finne noen gode råd:

http://hjertesorg.tripod.com

Takk

[Hawkwind]

Den er godt lagret i hodet - og jeg blir så sint, så utrolig sint inni meg når jeg leser det. Og det er faktisk nesten ennå verre - for jeg klarer ikke hente meg inn igjen fra det.

Jeg er mye oftere sint enn trist - og så blir kombinasjonen sint/trist uutholdelig. Vanskelig å forklare

Får assossiasjoner til reaksjoner jeg har hørt om fra etterlatte til folk som har kjørt seg ihjel når du skriver dette.

Triste over savnet av en kjær som har gått bort, men eitrende forbanna over at de kunne finne på å ofre livet sitt på kjøre gris.

Fristende å trekke slutningen av at du er forbannet på ham i forhold til en del ting han har gjort som har ødelagt noe mellom dere; og at det er denne/disse handlingen(e) som han har gjort som plager deg vel så mye som at forholdet må bli slutt.

En sorg over svik like mye som en kjærlighetssorg...?

[Gjest Persille]

Får assossiasjoner til reaksjoner jeg har hørt om fra etterlatte til folk som har kjørt seg ihjel når du skriver dette.

Triste over savnet av en kjær som har gått bort, men eitrende forbanna over at de kunne finne på å ofre livet sitt på kjøre gris.

Fristende å trekke slutningen av at du er forbannet på ham i forhold til en del ting han har gjort som har ødelagt noe mellom dere; og at det er denne/disse handlingen(e) som han har gjort som plager deg vel så mye som at forholdet må bli slutt.

En sorg over svik like mye som en kjærlighetssorg...?

Ja, du har helt rett...

Jeg tror ikke det hadde blitt slutt om han ikke hadde gjort disse tingene nemlig...