Hvor vanlig er det å ikke ha nok melk?

[Luise]

Jeg har skrevet noen innlegg for en del uker siden da jeg hadde store problemer med å få igang ammingen - etter 6 dager hadde veslejenta mi gått ned 600 g og det var ingen vei utenom tillegg - hun hadde fått litt før det også - men ikke mer enn noen få milliliter.

Siden den gang har jeg slitt meg videre - leid elektrisk pumpe som er blitt mye brukt, gitt tillegg, omsider fått jenta til å suge skikkelig ved å bruke skjold (som vi klarte oss uten etter ca. en uke), prøvd å amme så ofte som bare mulig osv.

Men jeg har fortsatt nå som hun snart er 7 uker ikke nok melk - til tross for at jeg alltid ammer før hun får tillegg - og ammer så ofte som mulig og hun vil ha- går sjelden mer enn 1,5 timer mellom hver amming på kvelden og 2-4 timer mellom på dagtid - kommer an på henne - hun sover gjerne så lenge i strekk og er svært vanskelig å vekke for å få henne til å suge.

Hun kan gjerne bruke 30 min per bryst og jeg ammer nesten alltid fra begge - så det går mye tid. Jeg koser meg med ammingen så det er ikke noe stort problem bortsett fra at jeg blir veldig bundet.

Men tross alle anstrengelsene har jeg fortsatt ikke nok melk og må gi tillegg for at hun skal legge på seg - og selv om hun får så mye hun vil ha - legger hun ikke på seg så mye som jeg kunne ønske - og hun har en del å ta igjen.

Om natten og om dagen ammer jeg alltid med en gang hun viser det minste tegn til å være sulten - og hun virker fornøyd og vil ofte ikke ha tillegg når jeg tilbyr henne. På kvelden derimot er hun alltid skrubbsulten - og sluker både bryst og tillegg - men det er jo begrenset hva en slik liten mage kan ta i mot av næring på noen korte kveldstimer.

Bortsett fra at hun er tynn -utvikler hun seg fint både fysisk og mentalt - det virker på meg som hun heller ligger før enn etter andre på samme alder - men jeg skulle ønske hun la på seg en god del mer - hun veier fortsatt bare knappe 3,5 kg.

Så spørsmålet mitt er - er det noen sjanse for at jeg noen sinne vil få nok melk - jeg kan ikke komme på en eneste ting til jeg kan gjøre (ja - jeg drikker ammete også) - og hvor vanlig er det egentlig at man ikke har nok melk når man har helt normale bryster og ellers god helse. Ut i fra de historiene jeg får høre er det mye mer vanlig enn en kan få inntrykk av - jeg skulle ønske det var litt mer opplysning om det slik at jeg slapp å føle meg så veldig mislykket. Det er kanskje noe familiært - både min mor og hennes to søstre hadde for lite melk til sine barn - men med de tiders rutiner var det kanskje ikke så rart - men det samme gjelder mine kusiner på morsiden - og min mormor i 1940årene.

Jeg føler at man kanskje lar være å snakke om problemer med for lite melk for at folk ikke skal gi opp for fort - men jeg føler at for de av oss som kanskje må innse at slik er det bare blir neglisjert - alt for lite råd til oss (overhodet ingen ting i Gro Nylanders bok f.eks) og følelsen av å være mislykket som mor pga. at man ikke har nok melk gjør jo bare vondt værre selv om jeg begynner å komme over det.

[Gjest Oktobermamma]

Nå vet ikke jeg svaret på spørsmålet du stilte,om hvor vanlig det er med for lite melk.

Men jeg har vært (er) i samme situasjon som deg.Lillegutt er nå 5,5 måned,og jeg ga rett og slett opp til slutt.Følte han lå til brystet dagen lang,og det virket som om døgnet hadde 30 timer,han ble aldri fornøyd.Da jeg begynte og gi tillegg en gang om dagen,slukte han jo det med en gang,og sovnet.....Men dette sa helsesøster at jeg ikke skulle gjøre,skulle jeg gi tillegg var det maks en gang om dagen,og da på ettermiddagen.Jeg fulgte jo hennes råd,"turte" jo ikke annet,for på helsestasjonen ble jeg jo spurt ut,og jeg er ikke så flink til å lyve,ikke heller å pynte litt på sannheten;-)Men tilslutt gikk ikke dette.Jeg snakket med jordmoren jeg hadde gått til hele svangerskapet,og hun ba meg bare å gi tillegg,for det var tydelig at denne gutten trengte mer mat.Så det ble løsningen,og etter 3 måneder ble det slutt på ammingen.Det sa seg liksom selv,for da jeg ga tillegg så ofte,gikk det jo lenger tid mellom hver gang han ba om mat,og mengda ble redusert.Så etter tre uker etter siste dråpen ble sugd ut,var det tomt.Vledig vemodig,men det var det beste for oss alle.

Men det du skrev om å føle seg misslykket og at det skulle vært mer info om dette,det er jeg helt enig i.Jeg tok det faktisk opp på ettertreffen vi i svangerskapsgruppa hadde sammen med jordmor og helsesøster.jeg sa som det var,at det ble ikke gitt noe informasjon om at noen kunne ha vanskeligheter med nok melk.Vi hadde en hel kurskveld som bare handlet om amming;så video om nybakte mødre som kosa seg med amminga og fornøyde barn.Alt så jo så lett ut at jeg hadde ingen betenkeligheter med ammingen.

Dette tok de til etterretning,og det viste seg at flere var enige med meg.

Må si jeg er misunnelig på de som får til amminga;at barna til enhver tid er fornøyde og at dette fungerer som det skal.

Men det er bare å innse sine "feil".Lillegutt er en fornøyd plugg,som ikke vet hva han går glipp av,han elsker hvertfall flaska si;-)

Lykke til videre!

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære Luise. Jeg kan ikke gi deg noen % på hvor mange som ikke får nok melk. I en studie hvor 300 mødre blir fulgt tett opp er det kun 2 stykker som ikke har klart å få nok melk på tross av alle råd og hjelpemidler. De andre som hadde lite melk har fått nok etter at alle tiltak som kan, er satt inn. De fleste kvinner kan hjelpes, men det finnes absolutt kvinner som ikke vil få nok melk. Ofte er det ikke kvinnen, men barnet som er årsaken til lite melk pga feil eller dårlig sugeteknikk. Vannskelig fødsel, store blodtap, rester av morkake, er noen av faktorene som spiller inn. Om det tar tid å få igang produksjonen må barnet få morsmelkserstatning. Det må ikke bli amming for en hver pris. Et alternativ er å bruke hjelpebryst.Hjelpebryst er en tynn slange som teipes til brystknoppen slik at barnet dier, stimulerer brystet, samtidig som det får i seg morsmelkserstatning fra slangen som står nedi en flaske eller henger rundt halsen på mor. Denne teknikken krever personlig veiledning. Ja, det er vondt for dem som føler at de ikke får ammingen til. Når det gjelder svangerskapskurs så burde det vært tatt opp, men det er også en balansegang med hvor mye problemer som skal presenteres. Gro Nylander har tatt opp dette temaet i sin bok "Mamma for første gang" på side 170-180. Du tar opp om lite melk kan være arvelig? I de fleste tilfeller er det ikke det, men det kan bli en tilleggsbelastning, fordi disse kvinnene ofte ikke føler støtte fra sine mødre når de vil gjøre alt for selv å få det til. Akupunktur for å stimulere melkeproduksjonen har hjulpet flere kvinner jeg har møtt. Det høres ihvertfall ut som om du har gjort en kjempejobb. Hva som er årsken til lite melk hos deg, er umulig å si uten en samtale og undersøkelse. Håper at du har fått konkret hjelp og støtte på helsestasjonen. Lykke til videre.

[Atene]

Jeg kjenner igjen historien fra førstemann. Det tok fire måneder før jeg klarte meg uten tillegget - da hadde vi vært oppe i 7 dl tillegg om dagen da han var tre uker gammel. Men jeg hadde en mann som var svært lite støttende, fikk beskjed om at "du kan bare gi opp, du klarer det jo ikke allikevel", etter en uke.

Med nummer to og tre har det gått mye bedre. Vesla er snart fem måneder, og har enda ikke smakt annet enn morsmelk. Men vi ammer ofte.

Kanskje noen av oss trenger lengre tid på å komme igang ? Jeg har f.eks. aldri hatt melk i brystene under svangerskapene, og har ikke fått melk så fort etter fødselen heller.

[Luise]

Jeg kjenner igjen historien fra førstemann. Det tok fire måneder før jeg klarte meg uten tillegget - da hadde vi vært oppe i 7 dl tillegg om dagen da han var tre uker gammel. Men jeg hadde en mann som var svært lite støttende, fikk beskjed om at "du kan bare gi opp, du klarer det jo ikke allikevel", etter en uke.

Med nummer to og tre har det gått mye bedre. Vesla er snart fem måneder, og har enda ikke smakt annet enn morsmelk. Men vi ammer ofte.

Kanskje noen av oss trenger lengre tid på å komme igang ? Jeg har f.eks. aldri hatt melk i brystene under svangerskapene, og har ikke fått melk så fort etter fødselen heller.

Tror nok det kan være vanskeligst med første barn, ja - både min mor og min tante hadde en god del mer melk til nummer to enn til førstemann - så jeg tror nok at hvis jeg får et barn til kan det gå bedre - i tillegg har jeg jo lært mye av denne gangen som jeg kan ta med meg videre.

Men det er fint å høre at du faktisk FIKK nok melk etter 4 måneder - gir meg pågangsmot til å fortsette. Jeg liker virkelig å amme selv om det tar lang tid - tillegg er et nødvendig onde. Heldigvis har jeg en støttende mann - uten ham hadde jeg gitt opp for lengst fordi jeg har vært temmelig utslitt til tider.

[Luise]

Nå vet ikke jeg svaret på spørsmålet du stilte,om hvor vanlig det er med for lite melk.

Men jeg har vært (er) i samme situasjon som deg.Lillegutt er nå 5,5 måned,og jeg ga rett og slett opp til slutt.Følte han lå til brystet dagen lang,og det virket som om døgnet hadde 30 timer,han ble aldri fornøyd.Da jeg begynte og gi tillegg en gang om dagen,slukte han jo det med en gang,og sovnet.....Men dette sa helsesøster at jeg ikke skulle gjøre,skulle jeg gi tillegg var det maks en gang om dagen,og da på ettermiddagen.Jeg fulgte jo hennes råd,"turte" jo ikke annet,for på helsestasjonen ble jeg jo spurt ut,og jeg er ikke så flink til å lyve,ikke heller å pynte litt på sannheten;-)Men tilslutt gikk ikke dette.Jeg snakket med jordmoren jeg hadde gått til hele svangerskapet,og hun ba meg bare å gi tillegg,for det var tydelig at denne gutten trengte mer mat.Så det ble løsningen,og etter 3 måneder ble det slutt på ammingen.Det sa seg liksom selv,for da jeg ga tillegg så ofte,gikk det jo lenger tid mellom hver gang han ba om mat,og mengda ble redusert.Så etter tre uker etter siste dråpen ble sugd ut,var det tomt.Vledig vemodig,men det var det beste for oss alle.

Men det du skrev om å føle seg misslykket og at det skulle vært mer info om dette,det er jeg helt enig i.Jeg tok det faktisk opp på ettertreffen vi i svangerskapsgruppa hadde sammen med jordmor og helsesøster.jeg sa som det var,at det ble ikke gitt noe informasjon om at noen kunne ha vanskeligheter med nok melk.Vi hadde en hel kurskveld som bare handlet om amming;så video om nybakte mødre som kosa seg med amminga og fornøyde barn.Alt så jo så lett ut at jeg hadde ingen betenkeligheter med ammingen.

Dette tok de til etterretning,og det viste seg at flere var enige med meg.

Må si jeg er misunnelig på de som får til amminga;at barna til enhver tid er fornøyde og at dette fungerer som det skal.

Men det er bare å innse sine "feil".Lillegutt er en fornøyd plugg,som ikke vet hva han går glipp av,han elsker hvertfall flaska si;-)

Lykke til videre!

Du har tydligvis fått helt forskjellig råd på helsestasjonen enn meg - jeg har fått beskjed om å tilby tillegg rett etter hvert måltid - men jenta vil som oftest ikke ha annet enn på ettermiddagen - da får hun gjerne tillegg til de 2-3 siste måltidene i døgnet.

[randis]

Først vil jeg si; ikke gi opp!

Da jeg fikk nr 1 og to måtte jeg ha flaska i tillegg. Ga opp amminga alt for tidlig. Da jeg for syv uker siden fikk nr 3 bestemte jeg meg for ikke å gi opp. Pga. keisersnitt tok det litt tid før det kom noe melk. Det ble ikke fart i sakene før ei jordmor anbefalte akkupunktur. Dette prøvde jeg og siden har jeg hatt nok melk. Brukte litt tillegg i to til tre dager, men siden har jeg hatt nok.

Jeg vil anbefale på det sterkeste å prøve akkupunktur. Snakk med barsel om de kan gjøre det eller om de kan anbefale noen som kan gjøre det.

Lykke til!

Med hilsen

[Luise]

Først vil jeg si; ikke gi opp!

Da jeg fikk nr 1 og to måtte jeg ha flaska i tillegg. Ga opp amminga alt for tidlig. Da jeg for syv uker siden fikk nr 3 bestemte jeg meg for ikke å gi opp. Pga. keisersnitt tok det litt tid før det kom noe melk. Det ble ikke fart i sakene før ei jordmor anbefalte akkupunktur. Dette prøvde jeg og siden har jeg hatt nok melk. Brukte litt tillegg i to til tre dager, men siden har jeg hatt nok.

Jeg vil anbefale på det sterkeste å prøve akkupunktur. Snakk med barsel om de kan gjøre det eller om de kan anbefale noen som kan gjøre det.

Lykke til!

Med hilsen

hmmm - akupunktur - etter et totalt mislykket forsøk på å sette igang rier med akupunktur etter at vannet var gått - er jeg litt skeptisk til at det virker for meg. Men hvis jeg fortsatt ikke har nok melk etter en rolig påske kan det nok være at jeg prøver en gang til.

Har jo hørt at det har virket for andre.

[raa]

Jeg hadde heller ikke nok melk, etter å ha prøvd ammete, homeopat, pumping hver 3. time i tre døgn etc. Jeg var ikke sliten, ikke stressa, hadde en fin fødsel osv så det var ikke psykiske årsaker til at jeg ikke fikk det til. Jeg gikk til Ammepoliklinikken på Aker og der sa de at de trodde jeg hadde for få melkekjertler og at det uasnett hva jeg gjore ikke kom til å bli mer melk.

Om det er riktig vet jeg ikke, men det er nå hvertfall ikke melk i disse puppene!

[puppemor]

Heisan du tålmodige!

Enig med deg at ammeproblemer er et ikketema og det gjør jo sitt til at vi som sliter med ammingen føler oss dobbelt misslykka!

En ting jeg tror er viktig å tenke på er at små babyer er like forskjellige som alle andre. Noen spiser mye og andre lite.

Det jeg synes er så irriterende med helsestasjonen er at det ser ut til at "normalitetsbegrepet" er meget snevert. Det viser seg jo faktisk at barn varierer veldig i forhold til hvor tunge de er etter fødsel og hvor mye de legger på seg underveis. Helsestasjonen "maser" om vektøkning, vi kvinner får ikke til ammingen, barnet legger ikke nok på seg i følge helsestasjonen og som de "frynsete" nybakte mødrene vi er påtar vi oss skylden for det.

Mitt råd er egentlig å ikke høre så mye på råd fra helsestasjonen men samtidig selvfølgelig følge med på at barnet legger på seg og har det bra. Jeg tror nemlig stresset med å legge på barnet nok til hvert møte på helsestasjonen er med på å redusere melkeproduksjonen og dessuten gi oss mødre enda mer dårlig samvittighet enn vi har fra før!!!!!!

En annen ting som sjokkerer meg er at alle på "ammeforum" unnskylder seg fordi de gir barna sine tillegg- hvorfor??

Det skal da være en hyggelig periode med spebarnet og da kan det være en god løsning å gi barnet tillegg så han/hun får i seg nok og slik at mor kan få puppefri litt også !

Lykke til