Hvordan kan jeg hjelpe min venninne?/NHD

[Gjest bekymret venninne]

Vet at dette ikke er direkte relatert til psykiatri, men prøver likevel.

Har en venninne som har vært borti mange forskjellige rusmidler. Hun er nå

28, og har en datter på fire.

Venninnen min har vært nykter i snart åtte år, men nå har hun begynt med

speed. Hun står i fare for å miste datteren sin, og hun er min aller beste

venninne. Jeg vil gjerne hjelpe henne, men vet ikke hvordan. Hun er klar

over avhengigheten sin selv, men klarer ikke å gjøre noe med det.

Jeg bekymrer meg mye, og er vettskremt av dette her. Får ikke sove om natten, og går med hodeverk hele dagen. Klumpen i magen blir jeg heller ikke kvitt. Jeg kjente henne ikke mens

hun holdt på på det verste, og har ingen erfaring med rusbrukere.

Vær så snill og ikke gjør narr av meg, jeg er ikke så naiv som det kanskje

kan virke.

Min eneste "feil" er at jeg aldri har vært borti rus av noe slag selv, og

vet rett og slett ikke min arme råd.

Vennlig hilsen bekymret venninne.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er riktig forum, og du er langt fra naiv. Dette er et vanskelig og alvorlig spørmål.

Jeg tror hun kan få den beste hjelpen av et psykiatrisk ungdomsteam - PUT. Det finnes PUT i alle fylker. Kommunelegen, den psykiatriske poliklinikken, sosialkontoret og sikkert mange andre kan fortelle deg hvordan hun kommer i kontakt med PUT.

Siden hun har ansvar for små barn, vil hun sikkert bli prioritert for raskt inntak.

Ikke vær redd for å spørre igjen om det er mer du lurer på...

[thinkerbell]

Ville bare si en ting.... så flott at du bryr deg!!!!!

varm støtteklem fra

[Gjest bekymret venninne]

Dette er riktig forum, og du er langt fra naiv. Dette er et vanskelig og alvorlig spørmål.

Jeg tror hun kan få den beste hjelpen av et psykiatrisk ungdomsteam - PUT. Det finnes PUT i alle fylker. Kommunelegen, den psykiatriske poliklinikken, sosialkontoret og sikkert mange andre kan fortelle deg hvordan hun kommer i kontakt med PUT.

Siden hun har ansvar for små barn, vil hun sikkert bli prioritert for raskt inntak.

Ikke vær redd for å spørre igjen om det er mer du lurer på...

Tusen takk for at jeg blir tatt på alvor. Det varmer akkurat nå. :-)

Hun var innskrevet på byens A-senter, og det så ut til å gå fint. Da hun ble innlagt, hadde hun "bare" røykt hasj. Så på torsdag skulle hun i møte med sosialkontoret, og på vei derfra gikk hun forbi en pub. Der drakk hun seg først full, og så fikk hun rus-sug, som hun kaller det, og dro for å skaffe seg amfetamin som hun da "skøyt".

Barnevernet har vært med i bildet siden barnet ble født, og de vet om hasjen, men ikke speeden. Hun har aldri speeda etter at datteren ble født.

Hun har alltid også slitt psykisk, med masse uhumskheter fra barndommen, og kan til tider være en smule suicidal. Derfor er det at jeg er så redd for henne, for hvis hun mister datteren sin, så mister også jeg min aller beste venninne. Venninnen min kommer ikke til å overleve å miste datteren, da hun har mistet en sønn i dødfødsel tidligere. Datter betyr naturlig nok mer enn alt for henne.

Og slik jeg kjenner henne, så tror jeg nok at hun nå er så langt nede psykisk (jeg finner henne ikke noe sted og vet ikke hvor jeg skal få tak i henne, det er barnefaren som har ansvaret for datteren nå), at hun får vrangforestillinger om at det allerede er for sent for henne å bli nykter. At barnevernet sikkert har bestemt seg for lenge siden å ta datteren fra henne.

I dagene før hun skulle legges inn på A-senteret, tilbrakte hun nettene hos meg og samboeren min, slik at datteren ikke skulle se henne så ustabil som hun var da. Vi fikk snakket en del, men hun fortalte ikke hvor alvorlig det stod til med henne.

Hvordan takler jeg henne på best måte når jeg nå forhåpentligvis snart får tak i henne? Hun forandrer seg når hun ruser seg, det er vel gjerne sånn det er...

Jeg er mest redd, men føler også sinne. Jeg vet at hun mest av alt trenger min uforbeholdne kjærlighet, og det er jeg villig til å gi henne. Saken er bare den, at jeg har haugevis med bekymringer selv også, og har ikke lyst til å se henne i narkorus.

Jeg er så forvirret. Og fortvilet.

[Gjest bekymret venninne]

Ville bare si en ting.... så flott at du bryr deg!!!!!

varm støtteklem fra

Takk for det, thinkerbell!

Syns det er vanskelig akkurat nå, for jeg kan ikke snakke med noen om dette. Jeg kan ikke vende meg noe annet sted for å få råd om hva jeg skal gjøre, så da er DOL godt å ha. :-)

Støtteklemmer gjør jo heller ikke vondt. :-)