Til menn:

[Snacky1365380698]

Vi må nok "se" en årsak først. Ofte kan årsaken være "ingenting", og da er vi sjanseløse. En del kvinnegreier er visst fryktelig opprivende og trist - i kvinneverdenen.

Så sant, så sant.

Får masse trøst hvis jeg en sjelden gang griner.

Men den der sippinga for 'triste saker' som egentlig ikke er så trist likevel (hvertfall ikke i manneverden) har jeg gitt opp for lenge siden - ingen sympati å hente for den hos sambo. Eller dvs, jeg kom egentlig aldri igang før det ble slått ned på. Like greit, tror det har spart oss for litt bråk.

Så nå griner jeg bare for 'virkelige triste ting'

[Gjest hamstermann]

Det må jo komme helt an på hvorfor hun gråter vel. Om det er en trist film, hun har det vondt, i sorg, lei seg eller etter en krangle, eller bare uten grunn.

[Gjest hamstermann]

Hva da, hvis du ikke vet hvorfor hun gråter? Hva gjør du da? Overser? Går vekk? Spør hva det er? Gir klem? Holder rundt? Blir sint? Hva gjør du?

Hvis folk begynner å grine uten grunn er det jævlig slitsomt da, og veldig unormalt.

[Gjest hamstermann]

Faen, nå må jeg endre det der nicket mitt. Jeg er ikke mann med en kjæreste som gråter. Jeg er kvinne. Og jeg spør menn. Fordi jeg lurer.

Kunne like gjerne spurt kvinner forresten; hva gjør kjæresten din når du gråter?

Det logiske er vel å trøste. Men er det alltid sånn?

Det er ikke akkurat ofte noen bare gråter da, ikke vært borti mange ustabile kvinnfolk som sipper hele tiden heldigvis.

[ShitDiddelyDo]

Kommer veldig an på hvorfor hun gråter. Jeg hadde nok bare ledd hvis hun gråt fordi hun hata sin nye frisyre og syntes frisøren burde skamme seg.

Men ved mer seriøse problemer hadde jeg snakket med henne, holdt rundt henne og trøstet henne. Jeg er ganske god til den slags.

[keinstein]

Så sant, så sant.

Får masse trøst hvis jeg en sjelden gang griner.

Men den der sippinga for 'triste saker' som egentlig ikke er så trist likevel (hvertfall ikke i manneverden) har jeg gitt opp for lenge siden - ingen sympati å hente for den hos sambo. Eller dvs, jeg kom egentlig aldri igang før det ble slått ned på. Like greit, tror det har spart oss for litt bråk.

Så nå griner jeg bare for 'virkelige triste ting'

Aha.

Så det er altså en slags nivåregulering for det der? Eller fins det et avvenningskurs?

Jeg vet også at hormoner har mye å si.

[Snacky1365380698]

Aha.

Så det er altså en slags nivåregulering for det der? Eller fins det et avvenningskurs?

Jeg vet også at hormoner har mye å si.

Ja, hormoner har vel noe å si. Men tror det bare må kveles i starten.Menn burde seg lære seg sånt fra fødselen av:)

Får man først gjennomslag ved grining er det lett å fortsette med det. Jeg må alltid ty til velvalgte argumenter, sivilisert prating, og et overbevisende ansiktsuttrykk. Jævlig slitsomt.Men det er ikke alltid det funker det heller, så nå driver jeg kontinuelig å jobber med valg av klesplagg (eller heller velge bort klesplagg..hehe) får å vinne kampen Tror det skal gå bedre nå )

[mil1365380270]

Så sant, så sant.

Får masse trøst hvis jeg en sjelden gang griner.

Men den der sippinga for 'triste saker' som egentlig ikke er så trist likevel (hvertfall ikke i manneverden) har jeg gitt opp for lenge siden - ingen sympati å hente for den hos sambo. Eller dvs, jeg kom egentlig aldri igang før det ble slått ned på. Like greit, tror det har spart oss for litt bråk.

Så nå griner jeg bare for 'virkelige triste ting'

Sipping trenger da ikke ha noe som helst med jakt på sympati å gjøre?! Hvis jeg sipper er det fordi jeg er deppa for ett eller annet. Hadde samboeren min vært avvisende, hadde jeg gjort det når han ikke så det. Resultatet hadde blitt skuespill og hemmelighold. Heldigvis lar han seg ikke vippe av pinnen av litt depping, han spør heller hva det er. Også får jeg en klem, og vi kan le av hvor tåpelig det er, hvis jeg ikke har en god grunn :-)

[Gjest sjøstjerna]

Faen, nå må jeg endre det der nicket mitt. Jeg er ikke mann med en kjæreste som gråter. Jeg er kvinne. Og jeg spør menn. Fordi jeg lurer.

Kunne like gjerne spurt kvinner forresten; hva gjør kjæresten din når du gråter?

Det logiske er vel å trøste. Men er det alltid sånn?

griner jeg av film, så "mobber" han meg... Og det er SELVSAGT greit. Jeg blir litt flau over meg selv der og da, men..

Gråter sjelden. når jeg har grått på alvor, så holder han rundt meg. Men jeg må relativt kjapt si hva det er, ellers så er han ingen god trøster.

[morsan]

Ber henne slutte å sippe eller så går jeg ned på puben og tar en øl med gutta. Funker alltid

Alternativt kan du bare klaske henda sammen og si høyt og kjekt: Nei, nå tror jeg jammen meg jeg går og tar meg en runk, gitt!"

det funker sikkert OGSÅ! ;-)

[Snacky1365380698]

Sipping trenger da ikke ha noe som helst med jakt på sympati å gjøre?! Hvis jeg sipper er det fordi jeg er deppa for ett eller annet. Hadde samboeren min vært avvisende, hadde jeg gjort det når han ikke så det. Resultatet hadde blitt skuespill og hemmelighold. Heldigvis lar han seg ikke vippe av pinnen av litt depping, han spør heller hva det er. Også får jeg en klem, og vi kan le av hvor tåpelig det er, hvis jeg ikke har en god grunn :-)

Selfølgelig trenger det ikke det. Setter bare jenter og sipping litt på spissen her ettersom mange jenter bruker dette aktivt får å oppnå sympati

GJør bare litt narr av mitt eget kjønn

[DarkPink]

Kommer veldig an på hvorfor hun gråter. Jeg hadde nok bare ledd hvis hun gråt fordi hun hata sin nye frisyre og syntes frisøren burde skamme seg.

Men ved mer seriøse problemer hadde jeg snakket med henne, holdt rundt henne og trøstet henne. Jeg er ganske god til den slags.

Hva med hvis du ut i forholdet fant ut at hun hadde en depresjon e.l, og ofte begynte å gråte etter leggetid, uten noen synlig grunn?

Eller hvis hun blir så _sint_ for noe, f.eks i en krangel med deg, at hun begynner å gråte?

Eller av bevegelse under ekstrem oppussing? =p

[DarkPink]

Tja, nå tror jeg ikke at jeg har sett kona mi gråter, bortsett fra i begravelser.

Men siping liker jeg ikke, heller ikke grining for noe som det er tull å sitte å grine av. Verste jeg vet er stakkarslig sutring. Men utover det så ville jeg selvsagt trøste. Dra henne inn i armkroken min og la henne sitte der til det gikk over og gi henne masse kos.

Så hvis hun fikk en depresjon, og kunne begynne å gråte over "ingen liker meg" og slike ting som man kan lese om på psykriatriforumene her, så hadde du reagert med irritasjon?

Bare lurer altså, ingen anklaging. Interessant tema synes jeg.

[keinstein]

Ja, hormoner har vel noe å si. Men tror det bare må kveles i starten.Menn burde seg lære seg sånt fra fødselen av:)

Får man først gjennomslag ved grining er det lett å fortsette med det. Jeg må alltid ty til velvalgte argumenter, sivilisert prating, og et overbevisende ansiktsuttrykk. Jævlig slitsomt.Men det er ikke alltid det funker det heller, så nå driver jeg kontinuelig å jobber med valg av klesplagg (eller heller velge bort klesplagg..hehe) får å vinne kampen Tror det skal gå bedre nå )

Hehe.

Kvinnelistens tid er forbi.

Jeg har hatt noen kvinnelige kolleger som har gått på do og grått og trodd hele verden hater dem når de har fått kritikk for noe.

[Gjest musmus]

Hehe.

Kvinnelistens tid er forbi.

Jeg har hatt noen kvinnelige kolleger som har gått på do og grått og trodd hele verden hater dem når de har fått kritikk for noe.

hei! det å ikke takle kritikk,uten å tenke slik-da ar man vel lavt selvbilde? kanskje alle disse "sipperne" burde innse dette,og gjøre noe med problemet sitt;)

[ShitDiddelyDo]

Hva med hvis du ut i forholdet fant ut at hun hadde en depresjon e.l, og ofte begynte å gråte etter leggetid, uten noen synlig grunn?

Eller hvis hun blir så _sint_ for noe, f.eks i en krangel med deg, at hun begynner å gråte?

Eller av bevegelse under ekstrem oppussing? =p

"Hva med hvis du ut i forholdet fant ut at hun hadde en depresjon e.l, og ofte begynte å gråte etter leggetid, uten noen synlig grunn?"

Vel, at hun er menneskelig og har sitt og stri med, ville jeg naturligvis ikke brukt mot henne.

Jeg ville selvfølgelig trøstet henne.

"Eller hvis hun blir så _sint_ for noe, f.eks i en krangel med deg, at hun begynner å gråte?"

Igjen: Det kommer litt an på. Er hun av typen som griner for å få vilja si (den har jeg faen meg vært borti, og det var ikke gøy) hadde jeg ikke maktet det.

Men det er vanskelig å svare generelt på et sånt spørsmål.

"Eller av bevegelse under ekstrem oppussing? =p"

Der går grensen.

[Gjest musmus]

Hehe.

Kvinnelistens tid er forbi.

Jeg har hatt noen kvinnelige kolleger som har gått på do og grått og trodd hele verden hater dem når de har fått kritikk for noe.

og -jo vi har pms-som gjør oss deppa og utenfor-men det finnes middel mot det også,for de som vil gjøre noe med det.nattlysolje skal være bra:)

[keinstein]

hei! det å ikke takle kritikk,uten å tenke slik-da ar man vel lavt selvbilde? kanskje alle disse "sipperne" burde innse dette,og gjøre noe med problemet sitt;)

Jeg har også opplevd at kvinner tar med samlivsproblmer på jobben, sitter og uler som en coyote i lunsjen i kantina.

Mest underlig var den skadefro stemningen etterpå i krokene, av og med kvinner. Kvinner er seg sjøl verst.

[Gjest musmus]

Jeg har også opplevd at kvinner tar med samlivsproblmer på jobben, sitter og uler som en coyote i lunsjen i kantina.

Mest underlig var den skadefro stemningen etterpå i krokene, av og med kvinner. Kvinner er seg sjøl verst.

måtte le godt nå.du har gode beskrivelser...ja vi kvinner er nok så vanskelige-at det er rart at dere tåler å bo med oss;)

[Gjest musmus]

Jeg har også opplevd at kvinner tar med samlivsproblmer på jobben, sitter og uler som en coyote i lunsjen i kantina.

Mest underlig var den skadefro stemningen etterpå i krokene, av og med kvinner. Kvinner er seg sjøl verst.

denne skadefroheten du nevner..sånn sett er det hyggeligere med mannlige venner-siden dette er et ganske typisk kvinnelig trekk(dessverre).hva kommer det av-tro?