Samværstrøbbel

[trenger hjelp nå!]

Hei.

Jeg er en skilt kvinne på 36 år. Jeg har den daglige omsorgen for min datter på 11. Har vært alene med henne siden 1997. Jeg gikk da fra min mann pga vold og trusler. Han har pr dags dato aldri overholdt en samværsavtale- og vi har hatt mange! Hver gang noe går ham imot, går han til familievernkontoret på hjemstedet vårt og snakker med en spesiell saksbehandler. Deretter får jeg innkalling til møte- til samme saksbehandler. Jeg har dermed tapt før jeg går inn døra! Hun har allerede hørt en versjon og har hver gang valgt å støtte han. Er ikke snart denne personen for inhabil å regne? Nå har imidlertid min eks begjært ny megling. Tro det eller ei, men vi skal til den saksbehandleren han alltid har fått hjelp av samt en kvinnelig saksbehandler til!Jeg aner ikke hvorfor jeg er innkalt, men regner med at han nå (igjen) vil ha delt omsorg (50-50) eller foreldreretten alene. Det er det han ber om hver gang vi er der.. Dette har jeg ingen intensjon å gå med på frivillig! Jenta har bodd sammen med meg i 9 år. Hun har skolen sin 10 minutters gange herfra, hun har vennene sine i umiddelbar nærhet, hun har fritidsaktivitet i form av idrett 3 ganger i uka som han ikke får fulgt opp. Skulle hun bli boende der blir hun avhengig av buss til-og-fra skolen (med buss-bytte undervegs), en far som skifter arbeidstid hver uke (jobber skift der han den ene uka drar på jobb før skolen åpner, den andre uka får han ikke hentet henne fordi han ikke er hjemme om ettermiddagen, og den tredje uka er han borte hele natta). Jeg er sykepleier selv som jobber 2-delt turnus, men jeg har mine foreldre 20 meter unna som tar med datteren min hjem til meg slik at hun får vært hjemme om kveldene og lagt seg i sine vanlige omgivelser. Mine foreldre sitter da hos henne til jeg kommer hjem fra jobb.

Problemet er også mer enn bare det praktiske. Jenta mi vil ikke sove hos sin far! Hver gang hun er der ringer hun gråtende hjem og ønsker ikke være der. Det ender med at jeg må hente henne- og da er klokka over 23 hver eneste gang. Hun er redd og utrygg der. Grunnen til det tror jeg er mange og muligens sammensatte. Jeg vet at hun ved en anledning satt sammen med far foran tv'n og far så skrekkfilm med 18-års aldersgrense. Dette ble hun redd av, og en lang periode turte hun ikke gå på do alene engang fordi hun var redd. Det har vært en episode der far hadde pokerlag med "gutta" og hans bror spurte min datter om hun ville smake colaen hans. Hun tok en slurk, og spyttet ut fordi den selvfølgelig inneholdt alkohol. Hun hadde da spurt om de hadde tenkt å ta livet av henne- til alles begeistring så klart. Det er mange slike episoder som jeg anser for uheldige, men jeg kan nesten ikke ramse opp alle her. Hun har uansett blitt redd for å sove alene, men far har uttrykkelig sagt at hun ikke får oppholde seg på deres soverom. Han er ikke interessert i å ofre ekteskapet sitt har han sagt rett til henne. Hun har spurt ham om ekteskapet hans er viktigere enn henne, hvorpå han svarte ja.

Hun er mye plaget av skyldfølelse fordi hun også har en farmor som forteller at dersom hun ikke hadde blitt født, hadde sikkert faren og jeg fortsatt vært gift,men jeg forandret meg så etter at hun kom til! Det er da vel ikke meningen at en 11-åring skal ha skyldfølelse fordi hun er født??

Jeg lurer på hva slags samværsavtale jeg burde inngå? Jeg vil at jenta skal få velge selv om hun vil ligge over hos far eller ikke. Jeg synes at dersom hun føler seg utrygg skal hun få lov til å komme hjem, da jeg anser dette som et problem hun kommer til å vokse av seg relativt raskt. Jeg har engasjert advokat i saken, men før vi rakk å gjøre noe særlig, kom altså begjæringen om ny megling. Der har ikke advokaten lov til å representere meg. Dermed står jeg alene nok en gang. Jeg er så ufattelig sliten av dette. Dette har nå pågått i 9 år, og nå vil jeg snart ha fred! Jeg er fortsatt til dels redd denne mannen, jeg føler at saksbehandleren hos familierådgivningskontoret allerede har bestemt seg for hvem hun vil støtte før jeg kommer dit, og det er ikke til min fordel iallefall! Han er velartikulert og jeg er sikker på at han nå kommer med beskyldninger om at jeg hindrer samvær osv. Det han imidlertid ikke vet noe om, er at jeg har opptak av telefonsamtalene med min datter når hun ringer gråtende og vil hjem. De akter jeg å bruke som bevis!!!

Hva tror du? Har jeg noen mulighet for å få til en samværsavtale som går på min datters premisser? Hun begynner på en 3-ukers ferie hos sin far førstkommende mandag, og jeg aner ikke hvordan det skal gå! Sist hun skulle være hos far var Pinsehelgen. Han hentet henne da ved 15-tiden, og hun ringte og ville bli hentet kl 17.30 fordi hun hadde "hodepine". Jeg er redd dette ødelegger en flott jentunge, og det nekter jeg å la skje!

Håper på snarlig svar! Det haster- fredagen kommer fort!

På forhånd takk!

Sliten.

[Gjest Nonickk]

Dersom du skriver avsnitt vil du få flere svar.

[Gjest sjøstjerna]

Dersom du skriver avsnitt vil du få flere svar.

skrive "avsnitt" for å få svar????

Tøyser bare!!

Selvsagt er det lettere å lese om folk skriver med avsnitt innimellom.

Jeg orker sjelden eller aldri lese et langt innlegg uten avsnitt.

Utrolig nok så pleier også noen av fagpersonene å glemme avsnitt. Har du lagt merke til det?

[Gjest sjøstjerna]

Du har ingen lett situasjon.

Jenta di er heldig at hun har deg, som står på for henne. Hun er heldigvis 11 år. Om et år har hun mye mer hun skal ha sagt selv.

Naturlig at hun helst vil til deg, fordi hun har bodd hos deg og hatt lite samvær med sin far. Men tror du hun vil kunne trives i løpet at de 3 ukene, dersom dere kan avtale tlf samtale daglig?

Har ingen direkte råd og gi deg, annet enn å øsnke deg lykke til.

[trenger hjelp nå!]

Du har ingen lett situasjon.

Jenta di er heldig at hun har deg, som står på for henne. Hun er heldigvis 11 år. Om et år har hun mye mer hun skal ha sagt selv.

Naturlig at hun helst vil til deg, fordi hun har bodd hos deg og hatt lite samvær med sin far. Men tror du hun vil kunne trives i løpet at de 3 ukene, dersom dere kan avtale tlf samtale daglig?

Har ingen direkte råd og gi deg, annet enn å øsnke deg lykke til.

Nei dette er ikke lett i det hele tatt! Det finnes vel ikke noe fasitsvar på dette, men jeg får stå i det for datteren min sin skyld, og håpe jeg får til en avtale til hennes beste.

Beklager at jeg ikke skrev med avsnitt- dette er helt nytt for meg.

[Gjest Persille]

skrive "avsnitt" for å få svar????

Tøyser bare!!

Selvsagt er det lettere å lese om folk skriver med avsnitt innimellom.

Jeg orker sjelden eller aldri lese et langt innlegg uten avsnitt.

Utrolig nok så pleier også noen av fagpersonene å glemme avsnitt. Har du lagt merke til det?

Og det er verre - fordi er jo her MYE...

Det er begrenset hva man kan forvente av nybegynnere, og jeg visste heller ikke at man måtte taste enter to ganger for å få ett avsnitt første gangen

[trenger hjelp nå!]

Og det er verre - fordi er jo her MYE...

Det er begrenset hva man kan forvente av nybegynnere, og jeg visste heller ikke at man måtte taste enter to ganger for å få ett avsnitt første gangen

Takk Persille! Det er ikke godt å være nybegynner bestandig, men man lærer så lenge man lever!

Heretter blir det mange avsnitt dersom jeg skriver igjen!

[Gjest Persille]

Takk Persille! Det er ikke godt å være nybegynner bestandig, men man lærer så lenge man lever!

Heretter blir det mange avsnitt dersom jeg skriver igjen!

Hadde ikke noe godt svar til deg, men lykke til likevel!

[MsSophie]

Kanskje du burde stille med advokat?

[Gjest Soil]

Hei. Jeg synes du lager mye problemer ut av enkelte episoder. Faren har vel en god grunn til å ønske samværsretten.

[Hawkwind]

Når barnet er 11 år gammelt, har barnet rett på å bli hørt om sin mening - om jeg husker rett.

Og om barnet kun har hatt sporadisk samvær og har episoder med utrygghet, bør det som minimum være en fase hvor man prøver ut dette i praksis for å se hvordan det fungerer.

Om det ser ut til at din forhenværende har saksbehndler med hud og hår, og det ser ille ut i forhold til dine synspunkter - be om en prøveperiode. Med hyppige oppfølgingsmøter hos selvsamme saksbehandler.

Om din eks da ikke overholder ordningen, vil det være greit å dokumentere på slike oppfølgingsmøter - og saksbehandler vil da kunne få en visshet om hvor mye din eks prioriterer barnet sitt.

[hidi]

Hei. Jeg synes du lager mye problemer ut av enkelte episoder. Faren har vel en god grunn til å ønske samværsretten.

Jeg er enig med Soil. Barnet har krav på begge foreldrene! Så for barnets beste bør dere finne en løsning ellers blir det barnet som står midt i konflikten.....

Personlig synes jeg det er egoistisk å la barnet lide. Hvorfor ringer hun og gråter sent på kvelden?

Kaster ikke sten, men påvirkningskraften fra foreldre kan være enorm, enten bevisst eller ubevisst. Barn fanger opp så mye mer enn vi tror....

Det gjelder selvfølgelig begge parter!

Få igang en kommunikasjon med partneren til det beste for barnet!

Ingenting er bedre enn at barnet føler seg elsket av mange...

Barnet skal stå i sentrum ikke dere!

Ønsker dere masse lykke til og varme tanker sendes.....

[Gjest hør på jenta di]

Mekleren på familievernkontoret har ingen myndighet.

Dette skal jo være en nøytral person som skal veilede dere frem til en løsning.

Hvis du føler at denne personen er partisk, kan du kreve å få en ny mekler, evt. mekle ved et annet kontor.

Det er ikke verre enn det.

Har selv opplevd at min eks nektet å stille til mekling i min hjemkommune, fordi mekleren holdt til i samme bygg som sosialkontoret og mente dermed at de var inhabile!!

Ikke at jeg forstår hvorfor, men mekleren sa iallefall fra seg oppdraget og henviste oss til nabokommunen.

Jeg synes du bør høre på din datter og ta dette alvorlig.

Tenk også grundig gjennom om du gjennom din væremåte, påvirker jenta til å mislike samværet.

Hvis det virkelig er sånn at jenta mistrives så forferdelig, bør du ta henne alvorlig og handle utfra det.

Jenta di er så stor at hun bør høres til en viss grad.

Ikke gå med på en avtale som du i utgangpsunktet vet ikke vil fungere.

For å tvinge gjennom en avtale, trengs en dom.

Hvis dere ikke blir enige på mekling, må en av dere reise sak..kanskje hadde ikke det vært så dumt i dette tilfellet.

[Gjest amandaa]

Hadde jeg vært deg, ville jeg byttet til en "ukjent"saksbehandler- og startet helt på nytt.

Jeg syns det er rart at fedre i dag, må kjempe for å få delt foreldrerett. For meg virker det ut som om du legger mange "kjepper" i hjulene og ødelegger forholdet som kunne vært mellom far og barn.

De beskyldningene du retter mot far er alvorlige, og jeg ville ikke uten videre sendt barnet til far. Hvilken alternativer finnes det tror du?

Hør med barnevernstjenesten i kommunen der du bor(de har erfaring), om hvordan avtaler kan se ut med foreldre som sliter slik som din x gjør/har gjort. (vold og alkoholisme).

Kanskje er det helt riktig at barnet ditt ikke skal være så mye med far, kanskje er det mest riktig at hun sover hod deg, men besøker far noen timer nå og da, eventuellt med tilsyn?

Sett deg ned, skriv ned bekymringene dine- og hvordan akseptable løsninger, kan se ut.

Jeg betviler ikke dine bekymringer- og syns du ivaretar jenta di på en god måte. Foreldre som mener noe, er bra!

I meglingen syns jeg du skal vise at du har "kjempet" jentas sak. Det gjør far- fra hans synspunkt.

Som voksen kan nok jenta få bekreftet at far virklig har prøvd- og det syns jeg du også skal kunne vise jenta di!

Lykke til!

[Gjest familievernkontorene]

Når det gjelder saksbehandler på familievernkontoret så kjenner jeg meg litt igjen men i motsatt fall.

Jeg var med min mann på familievernkontoret og rådførte oss med de om hva vi kunne gjøre for å få bedre kommunikasjon med mor, og tok også opp noen forskjellige situasjoner som hadde oppstått som far mener ikke er riktig osv.

Han fikk full støtte av saksbehandleren. Hun rev seg i håret og mente overfor oss at sånn og sånn var ikke riktig og slik kunne ting ikke fortsette osv.

Mor ble innkalt på møte, og mor er psykopat (kanskje noe din eks er også), og som kjent er psykopater utrolig gode til å snakke for seg, og få mennesker til å tro seg.

Så da mor og far ble innkalt til en samtale sammen etter at mor hadde vært der alene på møte, hadde saksbehandleren endret fullstendig mening. Ting hun sa til oss at var uakseptabelt, var nå plutselig akseptabelt osv.

Det var også en tredje person tilstede fra familievernkontoret som skulle være objektiv. Denne personen støttet i utgangspunktet far da saken ble lagt frem, men da klarte mor og den første saksbehandleren og snakke denne stakkars tredje personen rundt fingeren så han satt igjen som ett spørsmålstegn og visste ikke helt hva han skulle si..... Det endte med at mor turer frem som hun alltid har gjort....

Saksbehandlere er jo bare mennesker de også, selv om de er utdannet til å kunne dette, så blir de vel påvirket av de som kan snakke for seg de også vil jeg tro....

[Gjest prioriterer av økonomiske årsaker]

Hei. Jeg synes du lager mye problemer ut av enkelte episoder. Faren har vel en god grunn til å ønske samværsretten.

Noen foreldre prioriterer samværsretten av økonomiske årsaker - 50/50 gir begge ekstra barnetrygd (tror jeg) og ingen må betale bidrag.

Det er en vanskelig balansegang, dette: Å presse et barn til å bli kjent med faren, overvinne egen utrygghet, forsøke noe nytt - og å kjenne hvor grensene faktisk går og når et barns nei er noe man skal ta så mye hensyn til at barnet ikke behøver besøke far.

[Gjest sjøstjerna]

Og det er verre - fordi er jo her MYE...

Det er begrenset hva man kan forvente av nybegynnere, og jeg visste heller ikke at man måtte taste enter to ganger for å få ett avsnitt første gangen

Enig. Umulig å vite alt førstegang.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

En samværsavtale skal iflg. loven være til barnets beste. Når saken når skal opp igjen, i regi av familiekontoret, kan du selv ta kontakt med kontoret og be om at dere får en ny saksbehandler, fordi du ikke føler deg trygg på den du har hatt kontakt med før.

Vær tydelig og forklar deg. Fortell hva du er bekymret for, og hvilke erfaringer du har om barnets samvær hos faren.

Ingen kan tvinge en 11 åring til å overnatte hos en forelder, mot barnets vilje. Når barnet er 12 år kan det selv få bestemme mer om samværet.

Det er viktig at du som mor forsøker å støtte barnet i samværet med faren. Det er til barnets beste å opprettholde den kontakten. Men ikke for enhver pris. Spør familiekontoret til råds.