Anna Span - pornofilm

[MsSettlers]

Anna Span skal visstnok lage pornofilm for oss kvinner. Noen som har sett film laget av henne? Er det forskjell fra de "vanlige" pornofilmene?

[Gjest Anna Span]

Du kan jo hvertfall lese om de her:

http://www.cupido.no/shop.cfm?path=5,72

[MsSettlers]

Du kan jo hvertfall lese om de her:

http://www.cupido.no/shop.cfm?path=5,72

Det har jeg allerede lest :-)

[Gjest Persille]

Jeg hadde store forhåpninger, men må innrømme at de skuffet...

Nå har jeg bare sett en, men jeg synes den var så teit. Det var forsåvidt en helt vanlig pornofilm sånn rent scene-messig, men de var liksom så opptatt av at her måtte det være handling for å bli bra film! Åh, så teit...

Hver sin smak, men jeg foretrekker gutte-porno om vi skal trekke skillet der

[MsSettlers]

Jeg hadde store forhåpninger, men må innrømme at de skuffet...

Nå har jeg bare sett en, men jeg synes den var så teit. Det var forsåvidt en helt vanlig pornofilm sånn rent scene-messig, men de var liksom så opptatt av at her måtte det være handling for å bli bra film! Åh, så teit...

Hver sin smak, men jeg foretrekker gutte-porno om vi skal trekke skillet der

Greit å høre andres synspunkter, ja :-) Hvordan går det med deg, Persille? Jeg ble litt grepet av det kjærlighetssorg-innlegget ditt. Håper det føles mye bedre for deg nå.

[Gjest Persille]

Greit å høre andres synspunkter, ja :-) Hvordan går det med deg, Persille? Jeg ble litt grepet av det kjærlighetssorg-innlegget ditt. Håper det føles mye bedre for deg nå.

Vel, jeg ble syk forrige uke, spydde i to dager og gikk dermed endel ned i vekt, og tilbrakte omtrent to døgn i sengen.

Det er fortsatt ganske kjipt, spesielt fordi barnet mitt vil til ham hele tiden, vil ringe ham, gjøre ting, fortelle ting osv - og jeg må være den som nekter henne det.

Jeg innser forsåvidt at slaget er tapt, at det aldri blir oss - men jeg er fortsatt sint. Sint fordi han sov med en annen, løy for meg, fortsatte å lyve, at dette for han antagelig har vært en prosess han startet på for veldig lenge siden, og at han dermed er ferdig med meg nå - mens jeg såvidt har begynt.

Man får se det positive i det, en effektiv slankekur

Utover det tar jeg en dag av gangen, prøver å spise, prøver å gjøre noe hver dag, og prøver å komme videre.

Og jeg tror faktisk ikke at det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket...

Takk for at du spurte, det hjelper jo litt at folk bryr seg

Og; ikke gå for Anna Span

[Sofline]

Vel, jeg ble syk forrige uke, spydde i to dager og gikk dermed endel ned i vekt, og tilbrakte omtrent to døgn i sengen.

Det er fortsatt ganske kjipt, spesielt fordi barnet mitt vil til ham hele tiden, vil ringe ham, gjøre ting, fortelle ting osv - og jeg må være den som nekter henne det.

Jeg innser forsåvidt at slaget er tapt, at det aldri blir oss - men jeg er fortsatt sint. Sint fordi han sov med en annen, løy for meg, fortsatte å lyve, at dette for han antagelig har vært en prosess han startet på for veldig lenge siden, og at han dermed er ferdig med meg nå - mens jeg såvidt har begynt.

Man får se det positive i det, en effektiv slankekur

Utover det tar jeg en dag av gangen, prøver å spise, prøver å gjøre noe hver dag, og prøver å komme videre.

Og jeg tror faktisk ikke at det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket...

Takk for at du spurte, det hjelper jo litt at folk bryr seg

Og; ikke gå for Anna Span

Jeg har også tenkt på deg etter det innlegget du skrev og er glad for å høre at det går litt bedre. Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg har også vært sengeliggende og har spydd pga. kjærlighetssorg, men jeg hadde heldigvis ikke et barn å ta meg av samtidig som ville se eksen.

Lykke til videre!

[Gjest Persille]

Jeg har også tenkt på deg etter det innlegget du skrev og er glad for å høre at det går litt bedre. Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg har også vært sengeliggende og har spydd pga. kjærlighetssorg, men jeg hadde heldigvis ikke et barn å ta meg av samtidig som ville se eksen.

Lykke til videre!

Takk takk

Jeg har så lyst til å si at han er en idiot vi ikke vil snakke med mer i hele vårt liv - men det kan jeg jo ikke.

Men jeg har sagt at jeg er lei meg fordi han har sagt dumme ting, og at vi ikke kan treffe ham fordi han ikke er glad i mamma mer. Hennes løsning er selvfølgelig at hun kan dra alene, for han er jo glad i henne! Men hun er for liten til å ta toget - men når hun blir fem år, da skal hun dra dit....

Hun er jo søt også da

[Sofline]

Takk takk

Jeg har så lyst til å si at han er en idiot vi ikke vil snakke med mer i hele vårt liv - men det kan jeg jo ikke.

Men jeg har sagt at jeg er lei meg fordi han har sagt dumme ting, og at vi ikke kan treffe ham fordi han ikke er glad i mamma mer. Hennes løsning er selvfølgelig at hun kan dra alene, for han er jo glad i henne! Men hun er for liten til å ta toget - men når hun blir fem år, da skal hun dra dit....

Hun er jo søt også da

De er så søte når de er små. :-)

Foreldrene mine ble skilt da jeg var helt liten, og en stund hadde mamma en ny kjæreste. Etter noen år møtte hun en ny mann, og hun var usikker på hvem hun skulle velge. "Da skal jeg ha sagt: Kan de ikke bo hos oss begge to da?"

[Gjest Persille]

De er så søte når de er små. :-)

Foreldrene mine ble skilt da jeg var helt liten, og en stund hadde mamma en ny kjæreste. Etter noen år møtte hun en ny mann, og hun var usikker på hvem hun skulle velge. "Da skal jeg ha sagt: Kan de ikke bo hos oss begge to da?"

Og det hadde sikkert funket fint for deg

[Sofline]

Og det hadde sikkert funket fint for deg

Helt sikkert, men kanskje det hadde vært litt flaut når jeg ble eldre... :-)

[Gjest Persille]

Helt sikkert, men kanskje det hadde vært litt flaut når jeg ble eldre... :-)

Har du hatt kontakt med noen av din mors bedre halvdeler i ettertid? Husker du dem?

[MsSettlers]

Vel, jeg ble syk forrige uke, spydde i to dager og gikk dermed endel ned i vekt, og tilbrakte omtrent to døgn i sengen.

Det er fortsatt ganske kjipt, spesielt fordi barnet mitt vil til ham hele tiden, vil ringe ham, gjøre ting, fortelle ting osv - og jeg må være den som nekter henne det.

Jeg innser forsåvidt at slaget er tapt, at det aldri blir oss - men jeg er fortsatt sint. Sint fordi han sov med en annen, løy for meg, fortsatte å lyve, at dette for han antagelig har vært en prosess han startet på for veldig lenge siden, og at han dermed er ferdig med meg nå - mens jeg såvidt har begynt.

Man får se det positive i det, en effektiv slankekur

Utover det tar jeg en dag av gangen, prøver å spise, prøver å gjøre noe hver dag, og prøver å komme videre.

Og jeg tror faktisk ikke at det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket...

Takk for at du spurte, det hjelper jo litt at folk bryr seg

Og; ikke gå for Anna Span

Jeg skjønner at du er sint. Og lei deg. Kjærlighetssorg er virkelig en reel sorg. Men det går over! Selv om det er forferdelig vanskelig å tro når du står midt i det, så går det over.

Du kommer til å elske igjen. Og du kommer til å bli elsket.

Klem til deg :-)

[Sofline]

Har du hatt kontakt med noen av din mors bedre halvdeler i ettertid? Husker du dem?

Ham hun gikk fra som jeg fortalte om her var hun nok sammen med i ca. tre år og han bodde også hos oss. Jeg hadde som datteren din et godt forhold til ham, og forstod naturligvis ikke hvorfor vi ikke skulle se ham mer. Men til tross for dette kan ikke si jeg har savnet ham senere. Det hadde vært litt morsomt å vite hvordan han har det i dag allikevel da.

Så vidt jeg husker hadde ikke mamma andre kjærester enn ham hun byttet overnevnet ut med. De er fortsatt sammen i dag og har gitt meg to ekstra søsken. :-)

[Gjest Persille]

Jeg skjønner at du er sint. Og lei deg. Kjærlighetssorg er virkelig en reel sorg. Men det går over! Selv om det er forferdelig vanskelig å tro når du står midt i det, så går det over.

Du kommer til å elske igjen. Og du kommer til å bli elsket.

Klem til deg :-)

Ja, de sier jo så...

Men nå vil jeg ikke. Jeg vil bare være for meg selv, ikke engasjere meg i noen, og ikke bry meg om noen.

Jeg har en nydelig tre-åring, full jobb, eget firma med millionomsetning, og begynner på en bachelor til høsten - jeg trenger ikke mer å engasjere meg i.

Dessuten blir han supermisunnelig om en stund når han ser hvor utrolig bra jeg klarer meg uten ham, og hvor lekker jeg er, og når han oppdager at selv bestekompisen hans vil ha meg - så det!

[Sofline]

Har du hatt kontakt med noen av din mors bedre halvdeler i ettertid? Husker du dem?

På spørsmål om jeg husker ham, så ja, det gjør jeg, men så var jeg et par år eldre enn jenta di.

Vi var mye på ferie sammen og jeg husker mye fra det. De første kjæledyrene vi hadde kom også i hus sammen med ham, så jeg har en del minner fra det.

[Gjest Persille]

Ham hun gikk fra som jeg fortalte om her var hun nok sammen med i ca. tre år og han bodde også hos oss. Jeg hadde som datteren din et godt forhold til ham, og forstod naturligvis ikke hvorfor vi ikke skulle se ham mer. Men til tross for dette kan ikke si jeg har savnet ham senere. Det hadde vært litt morsomt å vite hvordan han har det i dag allikevel da.

Så vidt jeg husker hadde ikke mamma andre kjærester enn ham hun byttet overnevnet ut med. De er fortsatt sammen i dag og har gitt meg to ekstra søsken. :-)

Husker du hva som skjedde da han flyttet da? Hvordan det var for deg etc?

Vi bodde aldri sammen da, og jeg var så påpasselig med å gjøre alt riktig så det ikke skulle gå for fort etc - men det hjelper jo fint lite nå.

[Sofline]

Husker du hva som skjedde da han flyttet da? Hvordan det var for deg etc?

Vi bodde aldri sammen da, og jeg var så påpasselig med å gjøre alt riktig så det ikke skulle gå for fort etc - men det hjelper jo fint lite nå.

Jeg husker ikke noe fra det, men jeg må jo ha syntes det var trist siden jeg spurte om ikke begge kunne bo hos oss. Men jeg kom over det. :-) Jeg tror også jeg var glad for å slippe at mamma var lei seg for at han aldri hjalp til i huset.

Jeg har forstått det som dere var sammen en stund, så er det jo naturlig å introdusere barnet på et eller annet tidspunkt...

[Gjest Persille]

Jeg husker ikke noe fra det, men jeg må jo ha syntes det var trist siden jeg spurte om ikke begge kunne bo hos oss. Men jeg kom over det. :-) Jeg tror også jeg var glad for å slippe at mamma var lei seg for at han aldri hjalp til i huset.

Jeg har forstått det som dere var sammen en stund, så er det jo naturlig å introdusere barnet på et eller annet tidspunkt...

Vi ble sammen da hun var ett år og tre måneder, det er ganske nøyaktig to år siden nå... Men vi har heldigvis ikke bodd sammen, det hadde vært verre.

[Sofline]

Vi ble sammen da hun var ett år og tre måneder, det er ganske nøyaktig to år siden nå... Men vi har heldigvis ikke bodd sammen, det hadde vært verre.

Uansett lykke til! Det går sikkert bra, både med deg og med billa! :-)