Gjest Grønnskolling Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Finns det et annet ord for "hjemflytting"? Jeg tenker da på når en ungdom flytter hjem igjen til mor og far, etter å ha bodd for seg selv i mange år. "Hjemflytting til mor og far" høres ikke så bra ut, gjør det vel? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det verken høres bra ut, eller er bra ;-) 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det verken høres bra ut, eller er bra ;-) Hørtes koslig ut, spør du meg. 0 Siter
Babette Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det verken høres bra ut, eller er bra ;-) Jeg er 5000% enig med deg. Rundt meg ser jeg også altfor mange tilfeller av at de "voksne" barna etter hvert flytter for seg selv, men foreldrene sponser dem pinadø med husleie og andre utgifter, hjelper dem med hus og hage og ordner opp for dem overfor offentlige instanser og den slags. Kort sagt syr puter under armene på dem. Og når de får barn, er disse nesten like mye hos besteforeldrene som hjemme. 0 Siter
Gjest LucySky Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Å flytte "hjem" kan da være så mangt!Da jeg var ung, blakk, ulykkelig og i skilsmisse (uten barn), strøyk jeg rett hjem til mor og far, som tok imot med åpne armer. Bodde på to rom i annen etasje, kom og gikk ikke helt som jeg ville (de var begynt å bli gamle, og jeg gjorde ganske mye i huset som gj engjeld for at jeg fikk bo der). Men jeg var ute om natta om det passet meg og de brød seg ikke. Og jeg fikk varm mat når jeg kom hjem fra jobben, mor hadde satt det i varmeskap til meg. I tre år bodde jeg sånn. Jeg tjente for lite til å komme meg unna, og de likte å ha meg der. Men så flyttet jeg. Veldig heldig er den som har et sted å komme når man trenger det, spør du meg. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Jeg er 5000% enig med deg. Rundt meg ser jeg også altfor mange tilfeller av at de "voksne" barna etter hvert flytter for seg selv, men foreldrene sponser dem pinadø med husleie og andre utgifter, hjelper dem med hus og hage og ordner opp for dem overfor offentlige instanser og den slags. Kort sagt syr puter under armene på dem. Og når de får barn, er disse nesten like mye hos besteforeldrene som hjemme. Jeg hørte en gang en eldre mann si at ens barn bør bo så langt unna at man må ta frakk og hatt på (dette var en eldre mann for noen tiår tilbake..) for å besøke dem. Ikke så dumt det der... Det er sikkert fristende å hjelpe ungene med mye, og siden man jo stort sett får det bedre og bedre, er det vel lettere å komme til å hjelpe dem vel mye økonomisk... Jeg håper jeg skal klare å la være med det, og heller la dem bli voksne og selvstendige! 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Jeg hørte en gang en eldre mann si at ens barn bør bo så langt unna at man må ta frakk og hatt på (dette var en eldre mann for noen tiår tilbake..) for å besøke dem. Ikke så dumt det der... Det er sikkert fristende å hjelpe ungene med mye, og siden man jo stort sett får det bedre og bedre, er det vel lettere å komme til å hjelpe dem vel mye økonomisk... Jeg håper jeg skal klare å la være med det, og heller la dem bli voksne og selvstendige! Jeg tror sånne holdninger er et resultat av det kalde samfunnet vi har bygget opp rundt oss. I andre deler av verden, der menneskene gjerne omtales som varmere og rausere, står familiesamhold mye sterkere. 0 Siter
Babette Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Jeg tror sånne holdninger er et resultat av det kalde samfunnet vi har bygget opp rundt oss. I andre deler av verden, der menneskene gjerne omtales som varmere og rausere, står familiesamhold mye sterkere. Men der går hjelpen begge veier. Voksne barn tar seg av sine foreldre. 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Men der går hjelpen begge veier. Voksne barn tar seg av sine foreldre. Nemlig. Kanskje det ene er en følge av det andre? 0 Siter
Babette Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Nemlig. Kanskje det ene er en følge av det andre? Til det vil jeg svare både ja og nei. Skjemmer man bort barna og syr puter under armene på dem, vil de lett bli utakknemlige, egoistiske, tankeløse og kravstore. Men hvis de får en håndsrekning uten å ta dette for gitt, og kun en gang i blant, er det tenkelig at de vil gjøre gjengjeld senere. Og jeg mener jo ikke at man ikke skal stille opp i en krisesituasjon. Det jeg reagerer på er at en del unge aldri ser ut til å bli voksne og fullstendig selvforsørgende, og at foreldrene er delvis skyld i dette. 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Til det vil jeg svare både ja og nei. Skjemmer man bort barna og syr puter under armene på dem, vil de lett bli utakknemlige, egoistiske, tankeløse og kravstore. Men hvis de får en håndsrekning uten å ta dette for gitt, og kun en gang i blant, er det tenkelig at de vil gjøre gjengjeld senere. Og jeg mener jo ikke at man ikke skal stille opp i en krisesituasjon. Det jeg reagerer på er at en del unge aldri ser ut til å bli voksne og fullstendig selvforsørgende, og at foreldrene er delvis skyld i dette. Ok, jeg vet ikke om noen sånne, jeg. Derimot vet jeg om enkelte som flytter hjem igjen av sosiale elle praktiske hensyn. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Jeg tror sånne holdninger er et resultat av det kalde samfunnet vi har bygget opp rundt oss. I andre deler av verden, der menneskene gjerne omtales som varmere og rausere, står familiesamhold mye sterkere. Dette med å bo så langt unna osv. hadde bla. noe med forhold til svigerbarn/foreldre å gjøre. At man ikke bør blande seg for mye i hverandres saker når man er voksne. At man skulle besøke hverandre, og ikke treffe på hverandre i ett sett. Det er mye lettere å komme opp i konflikter generasjoner imellom når man treffes for ofte/mye. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Ok, jeg vet ikke om noen sånne, jeg. Derimot vet jeg om enkelte som flytter hjem igjen av sosiale elle praktiske hensyn. Det har jeg i alle fall hørt en del om. 20-åringer og vel så det, som bor hjemme, ikke gjør noenting hjemme, ikke jobber, er ute halve natten på ukedager og vekker resten av familien når de ramler inn fulle utpå morgenkvisten. Selvsagt hjelper man hverandre i kriser, men folk bør ikke bare fortsette å bo hjemme fordi det er lettvint. 0 Siter
Cinnamona Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det har jeg i alle fall hørt en del om. 20-åringer og vel så det, som bor hjemme, ikke gjør noenting hjemme, ikke jobber, er ute halve natten på ukedager og vekker resten av familien når de ramler inn fulle utpå morgenkvisten. Selvsagt hjelper man hverandre i kriser, men folk bør ikke bare fortsette å bo hjemme fordi det er lettvint. Enig! 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Dette med å bo så langt unna osv. hadde bla. noe med forhold til svigerbarn/foreldre å gjøre. At man ikke bør blande seg for mye i hverandres saker når man er voksne. At man skulle besøke hverandre, og ikke treffe på hverandre i ett sett. Det er mye lettere å komme opp i konflikter generasjoner imellom når man treffes for ofte/mye. Det fungerer andre steder i verden. Kanskje blir man faktisk flinkere til å ordne opp i konflikter når man er nærmere hverandre. Det finnes hvertfall nok av eksempler på folk som flyttet tidlig hjemmefra og som ikke har et godt forhold til sine foreldre. 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det har jeg i alle fall hørt en del om. 20-åringer og vel så det, som bor hjemme, ikke gjør noenting hjemme, ikke jobber, er ute halve natten på ukedager og vekker resten av familien når de ramler inn fulle utpå morgenkvisten. Selvsagt hjelper man hverandre i kriser, men folk bør ikke bare fortsette å bo hjemme fordi det er lettvint. Men det er ingen grunn til å skjære alle over en kam og generalisere. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Men det er ingen grunn til å skjære alle over en kam og generalisere. "Men det er ingen grunn til å skjære alle over en kam og generalisere." Synes du generaliserer like mye, jeg ;-) Jeg har faktisk ikke skrevet at alle voksne som bor hjemme hos sine foreldre er noen udugelige tullinger eller noe sånt... Jeg bare mener - i likhet med de aller fleste andre (!) - at det ikke er heldig, hverken for forholdet innad i familien, eller for "barnets" utvikling og selvstendighet at man bor hos sine foreldre i voksen alder. Som tidligere sagt,- naturligvis hjelper man hverandre i krisesituasjoner. 0 Siter
Gjest Tarvelig Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 "Men det er ingen grunn til å skjære alle over en kam og generalisere." Synes du generaliserer like mye, jeg ;-) Jeg har faktisk ikke skrevet at alle voksne som bor hjemme hos sine foreldre er noen udugelige tullinger eller noe sånt... Jeg bare mener - i likhet med de aller fleste andre (!) - at det ikke er heldig, hverken for forholdet innad i familien, eller for "barnets" utvikling og selvstendighet at man bor hos sine foreldre i voksen alder. Som tidligere sagt,- naturligvis hjelper man hverandre i krisesituasjoner. Jeg synes du generaliserer når du åpner med å si at du ikke synes det er bra, uten å vite noe om årsaken eller forholdene ellers. (Jeg lurer nå også litt på hvordan du vet hva de fleste andre mener. Tenker du på dine venner? Alle nordmenn? Kvinner? Europeere? Eldre? Yngre? Afrikanere, eller alle sammen?) Men holdningen at vi skal hjelpe hverandre i krisesituasjoner er kanskje noe av det som gir oss et kaldere samfunn. Vi bør selvsagt kunne støtte, hjelpe eller bare være sammen uten at det må være noen krisesituasjon. Ensomhet er et problem som brer om seg mer og mer, og at det henger sammen med svekkelsen av familien som sosial struktur, er det vel ingen som tviler på. 0 Siter
Gemini Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Det fungerer andre steder i verden. Kanskje blir man faktisk flinkere til å ordne opp i konflikter når man er nærmere hverandre. Det finnes hvertfall nok av eksempler på folk som flyttet tidlig hjemmefra og som ikke har et godt forhold til sine foreldre. Eller kanskje man blir sittende mer fast i gamle holdninger, fordi de yngre må respektere de eldre i familien, for å holde fred i familien, eller for rett å slett å respektere de eldre slik man er oppdratt til, også når det de eldre mener er direkte feil og uheldig. På denne måten får man langt saktere utvikling på fx likestilling, og når det gjelder å komme bort fra overtro og gamle uheldige tradisjoner. Jeg har nylig vært i Hellas, og jeg ser absolutt det positive ved en helt annen kultur rundt dette at familien står sterkere (mens vi er langt mer individfokusert her i landet, i likhet med resten Nord-Europa og Nord-Amerika). Men jammen så jeg en del negative sider ved akkurat dette med familiens sterke stilling også, ref. bl.a. det jeg skrev i første avsnitt. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. juli 2006 Skrevet 12. juli 2006 Jeg synes du generaliserer når du åpner med å si at du ikke synes det er bra, uten å vite noe om årsaken eller forholdene ellers. (Jeg lurer nå også litt på hvordan du vet hva de fleste andre mener. Tenker du på dine venner? Alle nordmenn? Kvinner? Europeere? Eldre? Yngre? Afrikanere, eller alle sammen?) Men holdningen at vi skal hjelpe hverandre i krisesituasjoner er kanskje noe av det som gir oss et kaldere samfunn. Vi bør selvsagt kunne støtte, hjelpe eller bare være sammen uten at det må være noen krisesituasjon. Ensomhet er et problem som brer om seg mer og mer, og at det henger sammen med svekkelsen av familien som sosial struktur, er det vel ingen som tviler på. "(Jeg lurer nå også litt på hvordan du vet hva de fleste andre mener. Tenker du på dine venner? Alle nordmenn? Kvinner? Europeere? Eldre? Yngre? Afrikanere, eller alle sammen?)" Jeg bygger dette på at jeg aldri har hørt noen som mener at det - generelt sett - er en god idé at voksne barn ikke flytter for seg selv, men blir boende hjemme hos foreldrene. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.