Lave karakterer, sykepleie og redd for døde mennesker...

[Gjest forhåpentligvis kommende jordmor]

Da jeg begynte på videregående skole som 16-åring, hadde jeg ikke funnet ut hvilken retning jeg ville velge i forhold til utdannelse. Jeg var så skole-lei, men måtte finne på noe å gjør, så jeg valgte allmennefag. Etter endt 3 år der fikk jeg studiekompetanse (såvidt), men snittet ble ikke bedre enn 2,3. Den høyeste karakteren jeg fikk på vitnemålet var 4, og det var i psykologi fordi vi hadde en snill lærer.

Nå ønsker jeg å studere sykepleie. Er passert 22 år. Men det eneste som holder meg igjen er at jeg er så fryktelig redd for døde mennesker. Jeg vet man må stelle døde mennesker 2 og 3 året. Har sett en død person og det var min farfar, da vi var i kapellet. Her for to uker siden døde min farmor, jeg orket ikke se henne når hun var død, men gikk i begravelsen. Etter begravelsen har jeg hatt mareritt omtrent hver natt om åpne kister som venninner ligger oppi. Den ene var død, men lå å rørte på seg likevel. En annen var en gammel person som plutselig tok hånden min. I en annen drøm var det jeg og samboeren min som gikk rundt i ruiner av et gammelt kapell der vi fant gamle kister som det lå råtne lik inni, og så fant vi farmoren min like hel i en annen kiste...

Hvorfor er det slik? Jeg gruer meg til å gå å legge meg i kveld også, fordi jeg er redd jeg skal drømme mer stygt.

[Gjest kvitsymra]

Eg kan tenke meg at du kan få hjelp i praksisen det 2. og 3. året. Råder deg til å kontake rådgiver på skolen din om dette.

Dessuten er det nok mulig å få jobb på steder det døden sjelden inntrer: helsestasjon (krever kanskje noen år praksis, kanskje?), lærer på vgs (du må ta ped), offshore (få deg et sikkerhetskurs), flyvertinner (tror sykepleiere er populære) og du kan også starte din private praksis på hjemmehjelptjeneste.(Populært i Sverige, hvorfor ikke i Norge?)

Eg vil ønske deg lykke til. Ikke gi opp, jente!

mvh

[Tralla]

Hadde aldri sett noen døde før jeg gikk på sykepleien selv. men det er noe helt annet når du opplever det i praksis, enn når det er noen du kjenner. Du får et visst "profesjonellt" forhold til det. Den første gangen er vanlig at du får komme inn og se de døde, og selv bestemmer hvor mye du vil delta i stellet. Har aldri opplevd studenter som overholde ikke takler situasjonen etterhvert, selv om ingen "liker" en slik situasjon. Og det blir aldri en vane å stelle døde, men som regel har du fulgt deres "kamp" en stund på forhånd, og vil se at døden er en befrielse for dem og føler at de endelig har fått fred. Det blir da lettere å akseptere.

Så la ikke det være den ene grunnen til at du ikke vil studere for å bli sykepleier iallefall. Det er mange ting som vil virke skremmende på forhånd, men som etterhvert vil gå som en lek:-)

Lykke til.

[Gjest forhåpentligvis kommende jordmor]

Hadde aldri sett noen døde før jeg gikk på sykepleien selv. men det er noe helt annet når du opplever det i praksis, enn når det er noen du kjenner. Du får et visst "profesjonellt" forhold til det. Den første gangen er vanlig at du får komme inn og se de døde, og selv bestemmer hvor mye du vil delta i stellet. Har aldri opplevd studenter som overholde ikke takler situasjonen etterhvert, selv om ingen "liker" en slik situasjon. Og det blir aldri en vane å stelle døde, men som regel har du fulgt deres "kamp" en stund på forhånd, og vil se at døden er en befrielse for dem og føler at de endelig har fått fred. Det blir da lettere å akseptere.

Så la ikke det være den ene grunnen til at du ikke vil studere for å bli sykepleier iallefall. Det er mange ting som vil virke skremmende på forhånd, men som etterhvert vil gå som en lek:-)

Lykke til.

Tusen hjertelig takk for fint svar. Slike ord støtter godt

[Gjest forhåpentligvis kommende jordmor]

Eg kan tenke meg at du kan få hjelp i praksisen det 2. og 3. året. Råder deg til å kontake rådgiver på skolen din om dette.

Dessuten er det nok mulig å få jobb på steder det døden sjelden inntrer: helsestasjon (krever kanskje noen år praksis, kanskje?), lærer på vgs (du må ta ped), offshore (få deg et sikkerhetskurs), flyvertinner (tror sykepleiere er populære) og du kan også starte din private praksis på hjemmehjelptjeneste.(Populært i Sverige, hvorfor ikke i Norge?)

Eg vil ønske deg lykke til. Ikke gi opp, jente!

mvh

Tusen hjertelig takk for fint svar fra deg også. Slike ord støtter godt

[Sofline]

I Danmark finnes det en egen jordmorutdannelse (dvs. du skal ikke bli sykepleier først). Mulig man ikke må stelle døde mennesker da...

[Gjest det går over]

Skjønner hvordan du har det. For litt siden begynte jeg som pleieassistent på sykehus, selv om jeg alltid har vært LIVREDD syke mennesker.Og selv om jeg i starten var konstant kvalm av redsel og kvelden før gråt meg i søvn fordi jeg grudde meg sånn til å gå på jobb, så ble det faktisk bedre! Jeg opplevde at det ikke skjedde noe med meg, og at jeg taklet en grusomm situasjon. Nå er det helt greit å gå på jobb. Gleder meg ikke akkurat og er alltid letta over å være ferdig, men det er ok.

Når det gjelder karakterer, så er det ofte lavere snitt på steder utenom de store byene. Sjekk ut det på samordna opptak!