Ut av et langt ekteskap

[emoso]

Prøver fortvilet å komme meg ut av et over 20 års ekteskap, det er mitt valg, men gjør allikevel utrolig vondt. Har vært mye frem og tilbake med oss, bodde fra hverandre noen mnd for noen år siden, men jeg ba han komme tilbake, fordi jeg trodde jeg savnet han. Problemet er at jeg får så dårlig samvittighet, jeg sover dårlig, spiser dårlig, men har det like vanskelig i ekteskapet, min mann er snill, vi har god økonomi, voksne barn, men alle følelser er borte, merket dette for fem- seks år siden, men nå orker jeg ikke mer, synes jeg på en måte bruker han økonomisk, og at han fortjener bedre. Men problemet mitt er at jeg har vanskelig for å slippe han, selv om jeg ikke vil ha ham, noen som har gode råd, føler meg helt utslitt, og gråter mye. Klarer ikke å være sammen i ferier, eller jeg klarer ikke. Nå er alt bare et følelsesmessig kaos, og innlegget bærer vel preg av det, når jeg leser det selv.

Noen som har lignende erfaringer?

[MsSettlers]

Tanken på å være alene er vanvittig skummel for mange av oss. Samtidig som dette er en mann som har vært en del av livet ditt i 20 år, klart det er vanskelig å se for seg livet uten, selv om de riktige følelsene er borte. Han representerer antagelig trygghet for deg.

Veldig vanskelig dette. Men du må bare være sterk. Ha tro på deg selv. Hvis du er helt, helt sikker, så må du bare gjennomføre det, og ta det derfra.

Han forsvinner ikke fra denne verden selv om dere går fra hverandre. Han er fortsatt der. Nå vet jeg ikke hvor enig han er i et brudd, men forhåpentligvis kan dere ha kontakt etterpå, selv om dere ikke er kjærester. Det kan hjelpe.

Det er tøft, men håper det ordner seg for deg. Du kommer gjennom det.

[Gjest just someone]

Hva med familierådgiver før du tar endelig beslutning ?

[Gjest klart]

Hei på deg!

Dette vet jeg "alt" om... Hadde det også sånn, men er nå skilt på det 5. året. Vi hadde ikke sex på 3 år, bare bodde under samme tak. Prøvde 3 forskellige terrapauter, uten hell. Hadde jeg følt en eneste gnist ville jeg nok jobbet mer.. men... man kan ikke leve på en livsløgn heller! 1. året ble et helvete, sov gjennomsnittlig 2-3 timer hver natt, gikk ned 10 kilo. Men i dag er jeg lykkelig for at jeg gjorde det valget! Lykke til)))

[Gjest ei som føler med deg]

Føler med deg. Men jeg tror kanskje du bør gjøre deg noen tanker om du ikke har kjørt deg fast.

Jeg hadde fullstendig sperre helt til en tråd var her på DOL. En som heter trissie har skrevet utrolig mye flott.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=3006851

Og hun har vært i samme situasjon som deg og som meg. Vi har fått en ny forelskelse etter over tjue år selv om jeg ikke orket han en gang.

[Gjest liljad]

`Det er vel ingen som har spesielt følelser for partneren etter så lang tid. En er heller glad i og det er vel du også i ham?

En skal jo også leve sammen i både gode og onde dager i et ekteskap.

Du skriver han er snill. Hva mere kan du forvente? Hva med heller å tenke på hvor utrolig heldig du er som har en snill mann!

[emoso]

Føler med deg. Men jeg tror kanskje du bør gjøre deg noen tanker om du ikke har kjørt deg fast.

Jeg hadde fullstendig sperre helt til en tråd var her på DOL. En som heter trissie har skrevet utrolig mye flott.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=3006851

Og hun har vært i samme situasjon som deg og som meg. Vi har fått en ny forelskelse etter over tjue år selv om jeg ikke orket han en gang.

Flott skrevet, og kan sikkert fungere for noen.

Har vært til fam.råd.giv. nå, skal en time til, men vi har dessverre kommet så langt fra hverandre som det går an.

Så det ser ikke lyst ut for vårt forhold, men samme hvor vondt det er, vil han heller ikke fortsette som vi har det, for det som skjer nå er at vi ødelegger hverandre.Men jeg har i tillegg også fått psykologhjelp, og det har hjulpet en del, mye av min skyldfølelse har jeg fått hjelp til å takle, og klart å forstå også med hjertet, ikke bare hodet, at man er bestandig to om et brudd.

Og jeg er ikke på jakt etter lidenskap og forelskelse, det kommer bestandig hverdager, men de skal man kunne leve uten for mye smerte, livet vil aldri være lett for noen, men nå når vi går hver vår vei, så har jeg i smerten tro på at vi gjør det som er riktig for oss.

[Qwerty2]

20 år er lang tid - og gnister forsvinner. Foreldrene mine er på vei inn i sitt 45 år. Jeg gratulerer dem. Når jeg ser på hvor lykkelige de er vet jeg at jeg skal gjøre alt for å holde mitt ekteskap i orden. har bare vært gift et år, så jeg har lite erfaring, men vet iallefall en ting: en vet hva en har, men en vet ikke hva en får! Gubben min er snill, så utrolig snill. Hadde det begynt å skrante hos oss, hadde jeg gjort alt for å prøve å ordne opp - godhet i en mann er vanskelig å finne og det er som oftest ingen vei tilbake om en går videre og finner en mann uten den samme godheten. Har en først forlatt sin mann er det ofte (ikke alltid, jeg vet det) at han ikke vil ha en tilbake. Tenk over hva du ønsker av livet. Er det ny spenning eller er det den tryggheten du har i han fordi han er snill. En ny spenning kan være gøy, men er det verdt det?

Lykke til iallefall

[emoso]

20 år er lang tid - og gnister forsvinner. Foreldrene mine er på vei inn i sitt 45 år. Jeg gratulerer dem. Når jeg ser på hvor lykkelige de er vet jeg at jeg skal gjøre alt for å holde mitt ekteskap i orden. har bare vært gift et år, så jeg har lite erfaring, men vet iallefall en ting: en vet hva en har, men en vet ikke hva en får! Gubben min er snill, så utrolig snill. Hadde det begynt å skrante hos oss, hadde jeg gjort alt for å prøve å ordne opp - godhet i en mann er vanskelig å finne og det er som oftest ingen vei tilbake om en går videre og finner en mann uten den samme godheten. Har en først forlatt sin mann er det ofte (ikke alltid, jeg vet det) at han ikke vil ha en tilbake. Tenk over hva du ønsker av livet. Er det ny spenning eller er det den tryggheten du har i han fordi han er snill. En ny spenning kan være gøy, men er det verdt det?

Lykke til iallefall

Hvis du leser mitt siste innlegg så vil du se at spenning og nyforelskelse ikke er det jeg lengter etter.

Du har vært gift ett år, da jeg hadde vært gift ett år slo ikke tanken meg på at ting kan endre seg utrolig mye.

Mine foreldre var gift i 48 år da min far gikk bort, mine svigerforeldre er gift på 52 året, men vi må huske på at vi lever i en annen tid, som skillsmissestatistikken viser.

Du skulle bare visst hvor hardt vi har kjempet for å få det til å fungere, men det er mange ting som ikke kommer frem her, vil helst forbli anonym. Men kan legge til jeg har mine svigerforeldres fulle støtte, de har ventet på brudd, det burde kanskje gi dere som leser dette noe å tenke på. Og har jo også selv måttet forandre mening om det å skille lag, har ei venninne å be om unnskyldning, for synes for endel år siden det var en lettvint løsning, nå vet jeg bedre. Dette er det værste jeg har vært igjennom.

[Gjest ikke signatur]

`Det er vel ingen som har spesielt følelser for partneren etter så lang tid. En er heller glad i og det er vel du også i ham?

En skal jo også leve sammen i både gode og onde dager i et ekteskap.

Du skriver han er snill. Hva mere kan du forvente? Hva med heller å tenke på hvor utrolig heldig du er som har en snill mann!

"Det er vel ingen som har spesielt følelser for partneren etter så lang tid."

Klart at man kan ha det!

Vi har nettopp hatt vår 18. bryllupsdag, og vi er mye mer enn bare glad i hverandre!

Jeg elsker min mann og tenner på han seksuelt.

[emoso]

Hei på deg!

Dette vet jeg "alt" om... Hadde det også sånn, men er nå skilt på det 5. året. Vi hadde ikke sex på 3 år, bare bodde under samme tak. Prøvde 3 forskellige terrapauter, uten hell. Hadde jeg følt en eneste gnist ville jeg nok jobbet mer.. men... man kan ikke leve på en livsløgn heller! 1. året ble et helvete, sov gjennomsnittlig 2-3 timer hver natt, gikk ned 10 kilo. Men i dag er jeg lykkelig for at jeg gjorde det valget! Lykke til)))

Takk for støtte

Det var jo mitt opprinnelige spørsmål, om noen her hadde lignende erfaring.

Og har full forståelse for andre som har svart, dette er ikke en situasjon man klarer å forså eller sette seg inn i hvis man ikke er/har vært i den.

Som du skriver, man kan ikke leve på en livsløgn, det gjør ingen lykkelige, men vi prøver jo alt som er mulig. Men må bare innse at livet ikke ble som man trodde for mange år siden.

Har fått hjelp gjennom fam.råd.g. og psykolog, det gjør jo fortsatt forferdelig vondt, men jeg fikk iallefall ryddet endel i tanker og følelser, og vet at jeg har en tøff tid foran meg.Men jeg har tatt mitt valg, det må jeg stå for.

[Gjest trutmunn]

Selv om det ikke var dette du spurte om, vil jeg si det at gresset aldri er grønnere på den andre siden. Aldri!

Går du fra mannen din, kommer han garantert aldri til å ta deg tilbake, menn er sånn pga stoltheten.

Du må også tåle at han finner seg en ny, for menn har normalt ikke problemer med å finne seg nytt beite samme hvor sære de er, i motsetning til middelaldrende kvinner.

De kvinnene som har blitt skilt rundt her jeg bor og omegnet, har funnet seg halvalkiser eller særinger.

De skikkelige gutta er som regel opptatt og blir holdt på av kvinner som vet å verdsette dem.

Før eller senere vil det bli aktuelt med nye mann, og da må du ta det du får.

Tar du ikke det du får, blir du gående alderdommen imøte ensom.

Fra en som har hatt samme partner i enda lengre tid, og skal fortsette med det.

[emoso]

Selv om det ikke var dette du spurte om, vil jeg si det at gresset aldri er grønnere på den andre siden. Aldri!

Går du fra mannen din, kommer han garantert aldri til å ta deg tilbake, menn er sånn pga stoltheten.

Du må også tåle at han finner seg en ny, for menn har normalt ikke problemer med å finne seg nytt beite samme hvor sære de er, i motsetning til middelaldrende kvinner.

De kvinnene som har blitt skilt rundt her jeg bor og omegnet, har funnet seg halvalkiser eller særinger.

De skikkelige gutta er som regel opptatt og blir holdt på av kvinner som vet å verdsette dem.

Før eller senere vil det bli aktuelt med nye mann, og da må du ta det du får.

Tar du ikke det du får, blir du gående alderdommen imøte ensom.

Fra en som har hatt samme partner i enda lengre tid, og skal fortsette med det.

Er vel ingen som har bedt deg bytte partner? Det som forundrer meg er hvorfor dere som er i et lykkelig parforhold surfer rundt her?

Nå vet jeg ikke hvilket miljø du hører til, men jeg har da, som alle, skilte venner, både med og uten partnere, og at menn finner seg noen ganske så fort er ingen nyhet, de klarer seg helt klart dårligst alene.

Det samme skjer med menn som opplever at deres kjære dør fra dem, de er raskt ute med å finne seg nye.

Og de som finner seg "alkiser", et ord som ikke hører til i min omgangskrets, de har gjerne vært gift med alkoholmisbrukere før, og da er sjansen stor for å gå tilbake til den typen menn, det er det de kjenner til.

Og skal alle ha en partner, hvem har sagt det, godt mulig jeg vil savne det en gang, tror du vi som går ut av et ekteskap bare løper ut, du tar så feil, dette er en prosess, iallefall for de fleste, som er nøye gjennomtenkt og veloverveid. Og som gjør vondt.

Jeg mistenker at endel som bruker dette forumet, samlivsdelen, ikke har det så bra som det skrives.

Nå sitter Solveig Vennesland som rådgiver her, les hennes svar, hun er utdannet til å svare, og det ser man jo ut fra hennes vinklinger.Les litt der også, mange gode råd for fler enn meg.

[Gjest trutmunn]

Er vel ingen som har bedt deg bytte partner? Det som forundrer meg er hvorfor dere som er i et lykkelig parforhold surfer rundt her?

Nå vet jeg ikke hvilket miljø du hører til, men jeg har da, som alle, skilte venner, både med og uten partnere, og at menn finner seg noen ganske så fort er ingen nyhet, de klarer seg helt klart dårligst alene.

Det samme skjer med menn som opplever at deres kjære dør fra dem, de er raskt ute med å finne seg nye.

Og de som finner seg "alkiser", et ord som ikke hører til i min omgangskrets, de har gjerne vært gift med alkoholmisbrukere før, og da er sjansen stor for å gå tilbake til den typen menn, det er det de kjenner til.

Og skal alle ha en partner, hvem har sagt det, godt mulig jeg vil savne det en gang, tror du vi som går ut av et ekteskap bare løper ut, du tar så feil, dette er en prosess, iallefall for de fleste, som er nøye gjennomtenkt og veloverveid. Og som gjør vondt.

Jeg mistenker at endel som bruker dette forumet, samlivsdelen, ikke har det så bra som det skrives.

Nå sitter Solveig Vennesland som rådgiver her, les hennes svar, hun er utdannet til å svare, og det ser man jo ut fra hennes vinklinger.Les litt der også, mange gode råd for fler enn meg.

Å joda, her surfer vi rundt vi som er i bombesikre forhold også, vi kikker på de 100 nyeste og blir like intresserte i å lese som alle andre.

Dessuten, det er lov å komme med lykkelige historier, dette forumet er ikke bare for de som har problemer vet du.

Det at skilte kvinner finner seg alkiser (eller alkoholikere som det sikkert kalles i ditt miljø!) og særinger, er et resultat av at markedet og utvalget ikke er så stort lenger når du er middelaldrende kvinne.

Men det finnes da noen unntak.

En skilsmisse er alltid (normalt) en lang prosess med mange bekymringer underveis, allikevel synes jeg det er riktig å ofre mye for å holde sammen, så lenge det ikke er alkohol, stoff, vold inne i bildet.

Hver en får gjøre som de lyster, men jeg vet at mange angrer seg i ettertid om de går fra hverandre. Som sagt er gresset aldri grønnere på den andre siden av gjerdet, der er det oftest vissent.

Samlivseksperten her har sikkert god utdannelse og litt å lære enhver av oss, men ikke dermed sagt at hun har rett i alt hun skriver. Og jeg er ikke enig i alt hun skriver heller.

Enhver må følge den veien en føler er riktig for seg og sine, og vi er alle forskjellige og kan ha forskjellige løsninger på problemene. Det gjelder å følge hjertet og fornuften.

Alle trenger ikke å ha en partner, noen lever godt uten.

Men de alle-aller fleste vil ha en å dele hverdagene med og bli gammel sammen med.

Ikke dermed sagt at det er et must!

Kan godt hende mange her har problemer de aldri skriver om, alle lange forhold har sitt å stri med innimellom.

Forskjellen er kansje det at noen alltid klarer å løse problemene og gå videre sammen styrket.

Det er beundringsverdig og vakkert i disse tider.

At skilsmisse er greit for dere er helt ok, men jeg ville aldri gått den veien.

Men så har jeg verdens snilleste partner også da, jeg vil ikke ha noen annen!

[Gjest klart]

Selv om det ikke var dette du spurte om, vil jeg si det at gresset aldri er grønnere på den andre siden. Aldri!

Går du fra mannen din, kommer han garantert aldri til å ta deg tilbake, menn er sånn pga stoltheten.

Du må også tåle at han finner seg en ny, for menn har normalt ikke problemer med å finne seg nytt beite samme hvor sære de er, i motsetning til middelaldrende kvinner.

De kvinnene som har blitt skilt rundt her jeg bor og omegnet, har funnet seg halvalkiser eller særinger.

De skikkelige gutta er som regel opptatt og blir holdt på av kvinner som vet å verdsette dem.

Før eller senere vil det bli aktuelt med nye mann, og da må du ta det du får.

Tar du ikke det du får, blir du gående alderdommen imøte ensom.

Fra en som har hatt samme partner i enda lengre tid, og skal fortsette med det.

Fy deg!

dette er noe tull!!!det med at gresset ikke er grønnere på andre siden, stemmer nok i de fleste tilfeller! for at et ekteskap skal fungere bra, må begge partner jobbe for forholdet og verdsette hverandre. Men hvis den ene ikke gjør det, og tar ting som en selvfølge, kan et tosomhet være mye værre en ensomhet...! Så livet handler ikke om at man må være to, det handler om at man skal leve og ha det godt! det finne nok av ektepar som plager livet av hverandre, og som søker trøst i andre...

Nei, så kom deg ut og lev livet!!! (alene om det så skal være.... det finnes mange nok menn som også er i samme situasjon!) Håper du finner en som du kan nyte hverandre og

livet sammen med!!

[emoso]

Fy deg!

dette er noe tull!!!det med at gresset ikke er grønnere på andre siden, stemmer nok i de fleste tilfeller! for at et ekteskap skal fungere bra, må begge partner jobbe for forholdet og verdsette hverandre. Men hvis den ene ikke gjør det, og tar ting som en selvfølge, kan et tosomhet være mye værre en ensomhet...! Så livet handler ikke om at man må være to, det handler om at man skal leve og ha det godt! det finne nok av ektepar som plager livet av hverandre, og som søker trøst i andre...

Nei, så kom deg ut og lev livet!!! (alene om det så skal være.... det finnes mange nok menn som også er i samme situasjon!) Håper du finner en som du kan nyte hverandre og

livet sammen med!!

Takk for et fornuftig svar

Har ikke giddet å bruke tid på forumet her i det siste, har mange gode venner, og familie som er god støtte!

Hvis "trutmunn" hadde lest alt hadde hun sett at vi hadde et brudd for mange år siden, og det var pga "det grønne gresset"! Men fordi om det var mer enn vissent, så er jeg så lettet over å endelig være tøff nok til å ta det valget jeg nå har gjort! Helt klart tosomhet er mange hakk værre enn ensomhet.

Og som skrevet før, og som jeg er sikker på, de som påstår å ha bra parforhold, må da ha det kjedelig, hvis dette forumet er interressant. Heldigvis har jeg en hobby som også er god terapi og gjør at jeg er mye på nett, på et forum med strenge regler, har du ikke peiling blir innlegget slettet av moderator, for min hobby handler om dyr og man synser ikke med levende liv, og det synes jeg heller ikke man skal gjøre her. Hadde ikke giddet å bruke tid her hvis jeg hadde et bra ekteskap/parforhold!

Ja, jeg er klar for et nytt liv, klart det er tøfft, og hva fremtiden bringer, vet ingen, man må ta det som det kommer, samme om man er en eller to!