Araknofobi...

[Åsemor]

Er det ikke det det heter, fobi mot edderkopper?

Vel.. Jeg har alltid vært litt pysete når det gjelder insekter. Men nå er det ILLE!! Det er helt greit for meg å se de ute eller når de er i bur, da er de liksom under kontroll. Ser jeg en edderkopp på kjøkkengulvet blir jeg forvandlet til et sånt tåpelig hysterisk kvinnfolk, og jeg syns sjøl at det er så idiotisk, men det er ikke noe jeg klarer å styre. Det knyter seg inni meg, jeg holder på å kaste opp, tror helt seriøst at jeg skal DØ, og løper som en gal for å hente hjelp.

Vi har nettopp flyttet, og forrige sted vi bodde så vi så og si aldri noen edderkopper. Her vi bor nå er de ikke bare mer tilstedeværende, de er FEITE, STYGGE og av og til jævlig raske når de løper bortover.

Et par ganger har gubben sagt til meg "nå får du skjerpe deg litt da", noe jeg sannsynligvis ville sagt om jeg så andre tullinger løpe rundt på samme måten, og da bare setter jeg meg ned og begynner å grine.

Før har det liksom bare vært litt, nå er det helt voldsomt.

Hva kan man gjøre? Jeg vet godt at edderkopper ikke er farlige, jeg vet at de ikke kan gjøre meg noe, jeg vet at de sannsynligvis er mye reddere for meg enn jeg er for de. Men når de kommer hoppende ut bak kjøleskapet så blir jeg bare så utrolig livredd!

Æsj, blir kvalm bare av å skrive om det. Sitter nå i sofaen med fluesmekkeren rett ved siden av meg, fikk inn noen ekle flyvende beist i stad, men de er ikke like ille.

[Gjest AveM]

Jeg vet hvordan det er å være redd edderkopper. Jeg er i tillegg redd spindelvevet, og for å få digre nett tredd over ansiktet når jeg går i skogen. Har alltid noen gående framfor meg som kan sope med seg det som er.

Jeg har alltid kontroll over både Radar og støvsuger her hjemme, slik at jeg kan tilintetgjøre krypet kjapt om jeg er alene hjemme. Når mannen min er hjemme er han helten min - han fjerner dem uten å håne meg. Selv om natten står han opp om en edderkopp "truer" meg.

Jeg synes selv jeg har blitt mindre redd de siste årene. Når frøkna din kommer i den alderen at hun slutter å mose dem kan dere studere dem sammen. Det å bli eksponert for det en er redd for er beste medisin. Gjerne ute, for der er de liksom ikke like truende som inne.

Jeg er sikker på at ungene her er årsaken til at jeg er litt herdet. De har fanget dem i glass, kastet dem ut, båret dem etter tråden osv. *Grøss* Joda, jeg er redd enda

[Gjest sjøstjerna]

Eksponering er tingen.

At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK...

sier jeg- som også er vettskremt for insekter.

MEN det har hjulpet å eksponere seg. Jeg fjerner HELST ikke edderkopper etc. Grøsser fryktelig.

Allikevel, jeg har kommet meg. Dersom jeg er alene og MÅ fjerne en edderkopp, henter jeg papir. Nærmer meg udyret forsiktig og rolig. Kniper igjen øynene sånn at jeg ser udyret bare UKLART- og tar den med papiret. Løper så- med utstrakt hånd- inn på badet. kaster papir og udyr i do. Skylder ned før jeg GRØSSER og får gåsehud.

Jeg har allikevel overlevd det hver gang.

;-)

[Gjest AveM]

Eksponering er tingen.

At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK...

sier jeg- som også er vettskremt for insekter.

MEN det har hjulpet å eksponere seg. Jeg fjerner HELST ikke edderkopper etc. Grøsser fryktelig.

Allikevel, jeg har kommet meg. Dersom jeg er alene og MÅ fjerne en edderkopp, henter jeg papir. Nærmer meg udyret forsiktig og rolig. Kniper igjen øynene sånn at jeg ser udyret bare UKLART- og tar den med papiret. Løper så- med utstrakt hånd- inn på badet. kaster papir og udyr i do. Skylder ned før jeg GRØSSER og får gåsehud.

Jeg har allikevel overlevd det hver gang.

;-)

Jeg er imponert over at du klarer å ta den med papir. Jeg får bare ikke til å ta hånden min så nært den. Og tenk om jeg kjenner den beveger seg i papiret. Da får jeg fullstendig panikk.

[Åsemor]

Eksponering er tingen.

At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK...

sier jeg- som også er vettskremt for insekter.

MEN det har hjulpet å eksponere seg. Jeg fjerner HELST ikke edderkopper etc. Grøsser fryktelig.

Allikevel, jeg har kommet meg. Dersom jeg er alene og MÅ fjerne en edderkopp, henter jeg papir. Nærmer meg udyret forsiktig og rolig. Kniper igjen øynene sånn at jeg ser udyret bare UKLART- og tar den med papiret. Løper så- med utstrakt hånd- inn på badet. kaster papir og udyr i do. Skylder ned før jeg GRØSSER og får gåsehud.

Jeg har allikevel overlevd det hver gang.

;-)

Har et par ganger kastet leksikon på udyret og latt det ligge til dagen etter sånn at mannen har fjernet det. Er like forbannet livredd for de når de er døde.

Og ekspoering - vel.. jeg oppdaget faktisk ikke at jeg var så redd før for noen uker siden, så jeg tror jeg trenger litt tid på meg til å venne meg til tanken på at jeg må eksponeres litt. Kanskje neste sommer.

[Lurveline]

Eksponering er tingen.

At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK...

sier jeg- som også er vettskremt for insekter.

MEN det har hjulpet å eksponere seg. Jeg fjerner HELST ikke edderkopper etc. Grøsser fryktelig.

Allikevel, jeg har kommet meg. Dersom jeg er alene og MÅ fjerne en edderkopp, henter jeg papir. Nærmer meg udyret forsiktig og rolig. Kniper igjen øynene sånn at jeg ser udyret bare UKLART- og tar den med papiret. Løper så- med utstrakt hånd- inn på badet. kaster papir og udyr i do. Skylder ned før jeg GRØSSER og får gåsehud.

Jeg har allikevel overlevd det hver gang.

;-)

"At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK..."

ALDRI I LIVET!

Da har jeg heller fobien.

[Åsemor]

Jeg vet hvordan det er å være redd edderkopper. Jeg er i tillegg redd spindelvevet, og for å få digre nett tredd over ansiktet når jeg går i skogen. Har alltid noen gående framfor meg som kan sope med seg det som er.

Jeg har alltid kontroll over både Radar og støvsuger her hjemme, slik at jeg kan tilintetgjøre krypet kjapt om jeg er alene hjemme. Når mannen min er hjemme er han helten min - han fjerner dem uten å håne meg. Selv om natten står han opp om en edderkopp "truer" meg.

Jeg synes selv jeg har blitt mindre redd de siste årene. Når frøkna din kommer i den alderen at hun slutter å mose dem kan dere studere dem sammen. Det å bli eksponert for det en er redd for er beste medisin. Gjerne ute, for der er de liksom ikke like truende som inne.

Jeg er sikker på at ungene her er årsaken til at jeg er litt herdet. De har fanget dem i glass, kastet dem ut, båret dem etter tråden osv. *Grøss* Joda, jeg er redd enda

Hehe... Hun var på vei bort til en for å bare ta og se litt på den, og da løper jeg frem, rasker henne med meg, akkurat som om hun skulle bli påkjørt (det hele skjedde i sakte film i hodet mitt), og jeg var bare irritert på meg selv etterpå, det hadde da ikke gjort noen ting om hun hadde hilst litt på den edderkoppen, hun trenger jo ikke å få overført min frykt...

[Gjest sjøstjerna]

"At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK..."

ALDRI I LIVET!

Da har jeg heller fobien.

Ok, ditt valg.

:-)

[Gjest AveM]

Hehe... Hun var på vei bort til en for å bare ta og se litt på den, og da løper jeg frem, rasker henne med meg, akkurat som om hun skulle bli påkjørt (det hele skjedde i sakte film i hodet mitt), og jeg var bare irritert på meg selv etterpå, det hadde da ikke gjort noen ting om hun hadde hilst litt på den edderkoppen, hun trenger jo ikke å få overført min frykt...

Uff.. Tenk om hun hadde moset den mellom fingrene, en masse edderkoppgørr *Æsj*

Det er kun de to eldste her som har avslørt meg med edderkoppskrekken min, men de er ikke redde selv. Jeg har sagt at innsekt/krypdyr skal vi se på og ikke røre, pga at de er redd oss

[Gjest sjøstjerna]

Har et par ganger kastet leksikon på udyret og latt det ligge til dagen etter sånn at mannen har fjernet det. Er like forbannet livredd for de når de er døde.

Og ekspoering - vel.. jeg oppdaget faktisk ikke at jeg var så redd før for noen uker siden, så jeg tror jeg trenger litt tid på meg til å venne meg til tanken på at jeg må eksponeres litt. Kanskje neste sommer.

Eksponering er tingen på den måten at da er det DU som har kontrollen. Det er ikke det forferdelige udyret som plutselig dukker opp- men DU som har kontrollen- og som sakte nærmer deg.

Ene dag inntil 2 meter, senere så nær som 1 meter. før du til sist er nær. Bare se- godta det du ser- og gå igjen.

Jeg er BEDRE men ikke bra fra min araknofobi. Kan kaste med papir som nevnt- men det koster masse energi og grøssing. Og jeg gjør det helst ikke. Men jeg _KAN_ dersom jeg _MÅ_.. og dette er enorm fremgang i forhold til før.

Jeg bestemte meg for å venne meg til krypene da jeg fikk barn. For de eksponerte meg også. Barna kom tuslende med udyrene, og forklarte fint om de "pene dyrene". Jeg nikket, smilte og sa de stakkars "dyrene" trives best ute. Så ble "dyrene" fraktet ut- og jeg fikk konrtollert kvalmen og grøssingen i fravær av mine barn (vil ikke "lære" dem til å også bli redd slike udyr).

[Gjest ikke nå da]

Jeg ble bitt på tissen av en eddekopp (på utedass) en gang.

Etter en halvtime fikk jeg en ordentlig respektert størrelse på den.

En sykesøster var med på turen, og sa at jeg kunne ta det rolig.

Men jeg måtte vise den til alle da, redd som jeg var.

[Gjest trultemor26]

Eksponering er tingen.

At du selv OPPSØKER edderkopp rolig- for å se på dem. Mens du selv snakker overbevisende til deg selv at den er OK...

sier jeg- som også er vettskremt for insekter.

MEN det har hjulpet å eksponere seg. Jeg fjerner HELST ikke edderkopper etc. Grøsser fryktelig.

Allikevel, jeg har kommet meg. Dersom jeg er alene og MÅ fjerne en edderkopp, henter jeg papir. Nærmer meg udyret forsiktig og rolig. Kniper igjen øynene sånn at jeg ser udyret bare UKLART- og tar den med papiret. Løper så- med utstrakt hånd- inn på badet. kaster papir og udyr i do. Skylder ned før jeg GRØSSER og får gåsehud.

Jeg har allikevel overlevd det hver gang.

;-)

Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut, finner et blad eller papir som helst er litt hardt og setter under glasset, passer på at det ikke blir sprekker sånn at den ikke kommer seg ut. Så går man til do og kaster udyret oppi med hard kraft, så tar man en stooooor krøll dopapir og slenger oppå og trekker ned en tre-fire ganger.

På denne måten slipper man at man kjenner at man knuser dyret i henda, i papiret eller under boka.

Sambo, som før hadde edderkoppskrekk, men som nå har kommet seg over det på en eller annet måte, skulle ta knekken på en edderkopp her en dag. Han hadde papiret klart og siktet seg inn, men så glapp papiret unna og han moste edderkoppen med sin egen tommel! Uten noe imellom!!! *yuk yuk* Dette syntes han selv var så ekkelt så han ristet løs for så å ikke finne edderkoppen igjen!!! Jeg har valgt å ignorere/glemme/slette at han fortalte meg dette.

[Gjest sjøstjerna]

Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut, finner et blad eller papir som helst er litt hardt og setter under glasset, passer på at det ikke blir sprekker sånn at den ikke kommer seg ut. Så går man til do og kaster udyret oppi med hard kraft, så tar man en stooooor krøll dopapir og slenger oppå og trekker ned en tre-fire ganger.

På denne måten slipper man at man kjenner at man knuser dyret i henda, i papiret eller under boka.

Sambo, som før hadde edderkoppskrekk, men som nå har kommet seg over det på en eller annet måte, skulle ta knekken på en edderkopp her en dag. Han hadde papiret klart og siktet seg inn, men så glapp papiret unna og han moste edderkoppen med sin egen tommel! Uten noe imellom!!! *yuk yuk* Dette syntes han selv var så ekkelt så han ristet løs for så å ikke finne edderkoppen igjen!!! Jeg har valgt å ignorere/glemme/slette at han fortalte meg dette.

Syns jeg ser han hoppe rundt med edderkopp på tommelfinger...!

Jeg kjenner ikke udyret i papiret, jeg bare løper med strak hånd. Usj. Vil ikke tenke på det,... æsj.

*grøss*

;-)

[Gjest Calóni]

Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut, finner et blad eller papir som helst er litt hardt og setter under glasset, passer på at det ikke blir sprekker sånn at den ikke kommer seg ut. Så går man til do og kaster udyret oppi med hard kraft, så tar man en stooooor krøll dopapir og slenger oppå og trekker ned en tre-fire ganger.

På denne måten slipper man at man kjenner at man knuser dyret i henda, i papiret eller under boka.

Sambo, som før hadde edderkoppskrekk, men som nå har kommet seg over det på en eller annet måte, skulle ta knekken på en edderkopp her en dag. Han hadde papiret klart og siktet seg inn, men så glapp papiret unna og han moste edderkoppen med sin egen tommel! Uten noe imellom!!! *yuk yuk* Dette syntes han selv var så ekkelt så han ristet løs for så å ikke finne edderkoppen igjen!!! Jeg har valgt å ignorere/glemme/slette at han fortalte meg dette.

"Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut"

Omtrent -der- stopper mine bekjentskaper med edderkoppen. Det er sperret inne, og man kan vente rolig til noen kommer hjem og fjerner beistet

[Gjest trultemor26]

"Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut"

Omtrent -der- stopper mine bekjentskaper med edderkoppen. Det er sperret inne, og man kan vente rolig til noen kommer hjem og fjerner beistet

Ja, det er også en mulighet for de litt mer skvetne. Da kommer den seg hvertfall ingen steder, sett gjerne noe tungt noe oppå glasset da, sånn at du er HELT sikker!

[Gjest Calóni]

Ja, det er også en mulighet for de litt mer skvetne. Da kommer den seg hvertfall ingen steder, sett gjerne noe tungt noe oppå glasset da, sånn at du er HELT sikker!

Oh yeah!

Jeg var på besøk hos en kamerat et par uker, og han bodde i sokkelleilighet. Han jobbet skiftarbeid, og skulle jobbe fra 14-23. Klokken 16 er klesvasken min ferdig, og jeg skal henge den opp. På stativet på vaskerommet henger derimot hans klær, så jeg begynner å brette dem sammen for å få plass til mine. Men i det jeg løfter litt på ei T-skjorte ser jeg -den- feite edderkoppen. Skal love deg jeg kom meg fort ut derifra!

Så sender jeg sms til han med at han må nok ta fri fra jobb og komme hjem igjen, men han påstår at det kan han ikke sånn uten videre

Når han tilslutt kommer hjem, så er det tre sånne "flyvende stankelbein" som kretser rundt i taket, og jeg sitter på sofaen og holder rundt knærne mine.

Så det er ikke noe velkommen hjem der i gården, jeg peker med en gang ut de tre, og peker på vaskerommet. Da han kommer ut fra vaskerommet, så holder han i en liten, spinkel edderkopp og himler med øynene. Var du redd for DENNE?

Så det var tydeligvis enda en edderkopp der inne! Men han fant den også, og den var såpass stor at den hadde han ikke lyst til å ta i engang. Så det var ikke bare pysete å ikke like den, altså

[Gjest togli]

Hva annet kan jeg si enn at jeg føler med deg...

For noen uker siden var vi på hyttetur. På hytta var det noen sånne svarte, store edderkoppbeist. Vi dro hjem en dag før, fordi jeg ble nervevrak av å være der :-/

[Gjest Ferri]

For meg er fluer verre en edderkopper, så jeg lar edderkoppen være sånn at han kan ta fluene

synes dere skal slutte drepe innsektene jeg, slipp dem ut i det friiii !

[Gjest Princess Peach]

Min fremgangsmåte:

man tar et kjøkkenglass, setter over udyret, puster ut, finner et blad eller papir som helst er litt hardt og setter under glasset, passer på at det ikke blir sprekker sånn at den ikke kommer seg ut. Så går man til do og kaster udyret oppi med hard kraft, så tar man en stooooor krøll dopapir og slenger oppå og trekker ned en tre-fire ganger.

På denne måten slipper man at man kjenner at man knuser dyret i henda, i papiret eller under boka.

Sambo, som før hadde edderkoppskrekk, men som nå har kommet seg over det på en eller annet måte, skulle ta knekken på en edderkopp her en dag. Han hadde papiret klart og siktet seg inn, men så glapp papiret unna og han moste edderkoppen med sin egen tommel! Uten noe imellom!!! *yuk yuk* Dette syntes han selv var så ekkelt så han ristet løs for så å ikke finne edderkoppen igjen!!! Jeg har valgt å ignorere/glemme/slette at han fortalte meg dette.

*LOL*

Ja, det er sånt som man bare vil fortrenge fra hukommelsen.

[Gjest AveM]

Hva annet kan jeg si enn at jeg føler med deg...

For noen uker siden var vi på hyttetur. På hytta var det noen sånne svarte, store edderkoppbeist. Vi dro hjem en dag før, fordi jeg ble nervevrak av å være der :-/

Uff, sånne steder har jeg også vært. En hytte vi skulle leie en gang droppet vi. Da vi åpnet døren var det edderkopper overalt..

En annen gang var det så mye spindelvev i hytta at jeg ikke klarte å spise der. Noen edderkopper så vi også. Det ble med den ene natta, og jeg sov ikke godt.