Ung (samboende!) kvinne med forpliktelsesvegring

[Gjest Forpliktet forpliktelsesvegrer]

Jeg er en kvinne på 27 år som kunne trenge noen innspill.

Jeg har vært sammen med min kjæreste i ti år, siden vi var 17 og 18 år gamle, og vi har bodd sammen i de siste seks årene. Jeg er veldig glad i min samboer, og jeg synes vi har det bra sammen. Som i de fleste forhold av lengre varighet har vi riktignok hatt våre nedturer, men ikke i større grad enn det jeg tror er "normalt" etter ti år.

Vi har nå (for lengst?) kommet dit at det ville vært naturlig med bryllup og barn. Etter lang utdannelse, utenlandsopphold, mye flytting, reising osv. har vi nå faste, gode jobber begge to. Jeg kjenner at jeg ikke lenger har noen "unnskyldinger" for ikke å ha lyst til å gifte meg eller få barn, men jeg vegrer meg likevel. Jeg blir regelrett uvel ved tanken i grunn. Jeg vegrer meg også mot å kjøpe bolig. Til tross for det faktum at vi har råd til det og vel så det, så LEIER vi leilighet på sjette året fordi jeg vegrer meg mot å kjøpe.

Store deler av vennegjengen vår har begynt å kjøpe seg 3-roms utenfor byen, gifte seg og få barn og hele pakka, og det gjerne etter å ha kjent hverandre mye, mye kortere tid enn det vi har gjort. Det forbauser meg stadig hvor enkelt det synes å være for andre, noe som har fått meg til å tenke at det må da være noe alvorlig, alvorlig galt med mitt forhold, evt. bare med meg.

I den grad jeg føler noe som helst rundt videre formalisering av forholdet mitt i form av ekteskap eller familieforøkelse, så føles det bare fremmed og feil! BURDE det ikke føles riktig og nært etter så lang tid når jeg jo elsker kjæresten min?

Dette er ikke egentlig noe stort problem mellom meg og min samboer per i dag, for han har aldri mast på meg om disse tingene. Han vil helst vente, han også.Men å vente er en ting. Det å i grunn ikke ha lyst overhodet er noe annet. Ja, jeg føler faktisk en stadig ØKENDE motvilje mot ytterligere forpliktelser!

Jeg vet ikke helt hva jeg er så redd for. Jeg er bare så utrolig desillusjonert, tror jeg. Satt på spissen så vil jeg f.eks. ikke gifte meg fordi jeg ikke ønsker gå over i en 50/50-statistikk der jeg like gjerne kan være den som havner på feil side som noen andre.Og når det gjelder barn, så ser jeg ingen positive sider ved det, kun negative.

Det er som om jeg bare kan fortsette med de forpliktelsene jeg tross alt allerede har hvis jeg kan få sitte nærme "nødutgangen" Og det å gifte seg er slik jeg ser det å flytte seg lengst mulig unna nødutgangen. Og når det gjelder barn så er vel det å...lime igjen nødutgangen! Da er det jo gjort for evig og alltid, liksom! Det frister lite.

Hva kan jeg gjøre? Ikke si at jeg bare skal droppe kjæresten min. At jeg ville vært klar om jeg virkelig elsket han osv. Det blir for enkelt, og det vet alle som har vært i et forhold over tid! Om jeg var fornøyd med mitt..."valg" så hadde jo alt vært OK. Men jeg ØNSKER jo å føle det annerledes.

Setter pris på alle konstruktive råd!

[Gjest mener jeg]

Du trenger ikke å kjøpe leilighet eller gifte deg. Det er litt vanskelig å vite hvorfor du har lyst, men du synes du må ha lyst. Det er ingen som bestemmer over deg andre enn du selv. Det eneste du må være klar over at du kan ikke utsette altfor lenge å få barn. Du kan likevel godt vente med det noen år til.

Følg hjertet ditt nå og ikke foreta deg noe foreløpig. Hvis ikke din samboer er av en annen mening er ikke dette noe problem i det hele tatt.

[Sofline]

Jeg har ingen konkrete råd, men ikke gift deg og få barn bare fordi omgivelsene dine (eller du selv) forventer det. Er det noe man skal være sikker på, er det disse tingene.

Noen mennesker passer bare ikke til å gifte seg og få barn. Det er bedre at du aksepterer det enn at du presser deg selv til noe du ikke ønsker. Kanskje kommer ønsket senere, og det er ingenting i veien med å vente.

Jeg kjenner et ektepar som var sammen siden videregående. De giftet seg da de var 29, men foreløpig har de ingen planer om barn.

[Sofline]

Du trenger ikke å kjøpe leilighet eller gifte deg. Det er litt vanskelig å vite hvorfor du har lyst, men du synes du må ha lyst. Det er ingen som bestemmer over deg andre enn du selv. Det eneste du må være klar over at du kan ikke utsette altfor lenge å få barn. Du kan likevel godt vente med det noen år til.

Følg hjertet ditt nå og ikke foreta deg noe foreløpig. Hvis ikke din samboer er av en annen mening er ikke dette noe problem i det hele tatt.

Hun kan da vente minst ti år til med å få barn uten problemer.

[Gjest mener jeg]

Hun kan da vente minst ti år til med å få barn uten problemer.

Jeg ville ikke anbefalt noen å vente til 37 med å få barn. Hun kan trygt vente noen år.

[sarah bernard]

Hm.

Hvorfor tro at A4-tradisjonen er det du bør føle er det rette også for deg, når følelsene dine sier deg noe annet?

Ligger det i genene våre at vi skal ønske å gifte oss, få barn osv osv...?

Finn ut hva du vil, kan og hva du kan gi kjæresten din og gå veien videre derfra.

[Sofline]

Jeg ville ikke anbefalt noen å vente til 37 med å få barn. Hun kan trygt vente noen år.

Nei, det er vel ikke å anbefale, men jeg vil definitivt ikke anbefale noen å få barn før de føler seg klar til det. Det er mange som i dag først får barn når de fyller 37 og det går bra. Moren min fikk sin siste da hun var 42. (Og tippoldemoren min fikk den siste da hun var 48.)

[Gjest Avancia]

Sofline og sarah bernard har selvsagt helt rett. Inspirert av Simone de Beauvoir må du forlate immanens og gå inn i transcendens. Ikke alle føler "behov" for barn, ekteskap og alt det der.

Og du er IKKE en "dårlig" eller ufullkommen kvinne selv om du ikke ønsker deg barn eller en ring på fingeren!!! Du er like mye Kvinne uansett.

[jubalong70]

Er det slik at du ikke ser for deg å ha barn i det hele tatt - aldri? I så fall må du snakk med samboeren din om det. Du er ikke den eneste i verden som ikke ønsker egne barn,. Og det er ikke noe galt i å ikke ønske barn heller!!

Det å ikke ønske å gifte seg er også helt greit. Ikke alle ønsker den formaliseringen, det styret osv. Man har det helt greit som samboere.

Men om det er slik at du ikke ønsker å gifte deg med HAM. Ikke ønsker barn med HAM. Da har du jo et problem, ikke sant?

Ellers kjenner jeg flere som har vært sammen med samme fyr siden tenårene. Etter endel år får de en slags utferdstrang. De må på en måte prøve noe annet. Det endre jo dessverre ofte med brudd da. Ikke bestandig var det den beste løsningen, langsiktig, heller.

Er det slik at samboeren din virkelig ønsker å gifte seg og ha barn? I så fall må dere sette dere ned og ha en skikkelig prat. Hvis det er familien rundt som presser på dere, så drit i dem!!!

[jaime]

Du har alt fått mange bra råd her, vil bare legge til at jeg selv er en jente som er et par-tre år eldre enn deg, og som alltid har visst at jeg aldri ville gifte meg og i hvertfall ikke få barn. Det er ikke så uvanlig som man kanskje tror, å ikke ville følge det "livsmanuskriptet" som mange andre bare følger blindt...

[Gjest abrahamsen]

Bestem dere for å fortsette på samme måte. Det eneste jeg vil råde dere til er å kjøpe bolig. Nå kaster dere penger rett ut av vinduet.