Andre sjenerte her inne?

[Gjest jeg er også sjenert]

greit:) ha en fortsatt fin kveld og natt:)

Takk i lige måde. :-)

[Gjest Lillevimse]

sjenerthet og dårlig selvtillit henger ofte sammen.mener det er viktig å bygge opp selvtilliten. det finnes bøker med råd om dette.ellers får mange hjelp til å overvinne dette hos psykolog eller kineosolog.

Jeg har egentlig ikke noe selvtiliettproblem. Stort sett er selvtilitten bra, men jeg får jo noen små knekker en gang i blandt når supersosiale personer gnir inn i nesen min at jeg er svært ukomfortabel person å være sammen med, men det går over så jeg trenger ikke psykolog. Men, uansett... takk for tipset

[nattsvermeren1365380995]

Jeg har egentlig ikke noe selvtiliettproblem. Stort sett er selvtilitten bra, men jeg får jo noen små knekker en gang i blandt når supersosiale personer gnir inn i nesen min at jeg er svært ukomfortabel person å være sammen med, men det går over så jeg trenger ikke psykolog. Men, uansett... takk for tipset

er du virkelig sikker på at de synes du er en ukomfortabel person å være sammen med?har de sagt slikt rett ut? eller er det noe du tror,fordi du tolker det sånn?

men uasett:et tips for å forandre seg, er å jobbe med det som mål.da bruker du visualiseringsteknikk,bla.se for deg hvordan det vil være å ikke være sjenert i en situasjon. og kjenn for deg hvordan det vil kjennes. dette må du gjenta,jobb helst med det hver dag.

en bok som omhandler dette,med å forandre seg,som jeg kan anbefale:tenk nytt utnytt dine evner. av brian tracy.

jeg har selv hatt god hjelp av denne boken i å nå mål. dette er en selvutviklingsbok. kan trøste deg med at jeg også var svært sjenert som barn og ung, men det rettet seg etterhvert.lykke til:)

[Gjest jeg er også sjenert]

Som nicket mitt sier er jeg også sjenert. Jeg har også en kjæreste som er sjenert, men det tok lang tid før jeg fant ut av det. Grunnen var at vi møttes i jobbsituasjon, og han virket så selvsikker og usjenert da. Han har senere fortalt meg at han har problemer når han havner i en situasjon der rollene er udefinerbare. Når han er sjef og personen(e) han snakker til er kunde, er det ingen udefinerbar situasjon, og han vet hvordan han skal forholde seg.

Akkurat det samme problemet har jeg. På jobbintervju for eksempel, har jeg sjelden problemer annet enn litt nervøsitet i forveien, og det er jo helt normalt. Det er når det kommer til å møte nye personer jeg ikke helt vet hva mitt forhold skal være til (smalltalk-situasjoner) at det oppstår problemer. Smalltalk er det verste som finnes! Men det er en trøst at det ikke bare er oss sjenerte som har det sånn.

Et annet problem jeg har er at jeg har en tendens til å snakke lavt. Det har ikke noe med sjenansen å gjøre, men folk tror det. Jeg må alltid minne meg selv om å snakke høyere, men husker det sjelden.

I tillegg har jeg oppdaget at hvis jeg tenker gjennom situasjonen på forhånd, så går det mye bedre og jeg virker knapt så sjenert.

Jeg har tidligere vært redd for at folk skal oppfatte meg som kjedelig, men det tenker jeg ikke så mye over lenger.

[Gjest Lillevimse]

er du virkelig sikker på at de synes du er en ukomfortabel person å være sammen med?har de sagt slikt rett ut? eller er det noe du tror,fordi du tolker det sånn?

men uasett:et tips for å forandre seg, er å jobbe med det som mål.da bruker du visualiseringsteknikk,bla.se for deg hvordan det vil være å ikke være sjenert i en situasjon. og kjenn for deg hvordan det vil kjennes. dette må du gjenta,jobb helst med det hver dag.

en bok som omhandler dette,med å forandre seg,som jeg kan anbefale:tenk nytt utnytt dine evner. av brian tracy.

jeg har selv hatt god hjelp av denne boken i å nå mål. dette er en selvutviklingsbok. kan trøste deg med at jeg også var svært sjenert som barn og ung, men det rettet seg etterhvert.lykke til:)

Jepp, en dame i 30 årene sa rett ut at hun synst jeg var svært ukomfortabel å være sammen med og at mine kollegaer hadde sagt det samme. Kollegaene mine benekter dette, men uansett så fortalte hun dette til noen som skulle evaluere meg og da var skaden allerede skjedd. Moren min mener også jeg har plikt i å sosialisere meg med personer fra hjemplassen fordi det er rykter om at det er noe "galt" med meg. Så ja, jeg har fått hørt endel og dette er bare noen eksempler.

Men det er stort sett bare jenter som er problemet. Gutter får jeg svært lett kontakt med, men de tenker ofte mer utseende enn personlighet i begynnelsen slik at de ikke mister interessen før jeg blir komfortabel.

Takk for tips. Jeg får prøve å øve meg.

[nattsvermeren1365380995]

Jepp, en dame i 30 årene sa rett ut at hun synst jeg var svært ukomfortabel å være sammen med og at mine kollegaer hadde sagt det samme. Kollegaene mine benekter dette, men uansett så fortalte hun dette til noen som skulle evaluere meg og da var skaden allerede skjedd. Moren min mener også jeg har plikt i å sosialisere meg med personer fra hjemplassen fordi det er rykter om at det er noe "galt" med meg. Så ja, jeg har fått hørt endel og dette er bare noen eksempler.

Men det er stort sett bare jenter som er problemet. Gutter får jeg svært lett kontakt med, men de tenker ofte mer utseende enn personlighet i begynnelsen slik at de ikke mister interessen før jeg blir komfortabel.

Takk for tips. Jeg får prøve å øve meg.

dårlig gjort av henne som sa dette,da. men du får jobbe med saken,så blir det nok mye bedre.lykke til og klem fra meg:)

[Prozak]

De fleste som "vokser av seg" sjenertheten sin gjør det når de er ferdig med tenårene. Det er svært få som plutselig vender det når de er 30.

Ikke enig i at det er noe regel der. Når du er 20 er du helt utrolig umoden, sammenliknet med når du er 40. Det skjer mye i årene etter 20. Og det er vel ikke nødvendigvis snakk om å vokse av seg sjenertheten slik at man ikke lenger er sjenert i det hele tatt? Kanksje man etterhver blir voksen nok til at man kontrollerer det til en viss grad i de situasjonene det er nødvendig? Som med ganske mange andre ting i livet, egentlig.

"........................................"

[Gjest jeg er også sjenert]

Ikke enig i at det er noe regel der. Når du er 20 er du helt utrolig umoden, sammenliknet med når du er 40. Det skjer mye i årene etter 20. Og det er vel ikke nødvendigvis snakk om å vokse av seg sjenertheten slik at man ikke lenger er sjenert i det hele tatt? Kanksje man etterhver blir voksen nok til at man kontrollerer det til en viss grad i de situasjonene det er nødvendig? Som med ganske mange andre ting i livet, egentlig.

"........................................"

Selvfølgelig er man mer voksen når man er 20 enn når man er 40. Det jeg mener er at sjenanse ofte er et typisk tenåringsproblem. Det er mange som er sjenerte i tenårene som vokser det av seg når de verste ungdomsproblemene har lagt seg. Men de som er så uheldige at de ikke vokser det av seg tidlig, modner selvsagt også senere og det er lettere å gjøre noe med det jo eldre man blir og jo flere erfaringer man får.

[Prozak]

Selvfølgelig er man mer voksen når man er 20 enn når man er 40. Det jeg mener er at sjenanse ofte er et typisk tenåringsproblem. Det er mange som er sjenerte i tenårene som vokser det av seg når de verste ungdomsproblemene har lagt seg. Men de som er så uheldige at de ikke vokser det av seg tidlig, modner selvsagt også senere og det er lettere å gjøre noe med det jo eldre man blir og jo flere erfaringer man får.

Det var jo omtrent det jeg mente, da. Selvfølgelig er det mange sjenerte, voksne folk også. Men jeg stiller nok litt høyere krav til oppførsel hos en 30-åring enn hos en 20-åring, og det går jo som sagt bl.a på modenhet. Hvis man er i 30-årene, og fortsatt så sjenert at man ikke evner å oppføre seg som folk, så bør man oppsøke profesjonell hjelp synes jeg.

"........................................"

[Gjest jeg er også sjenert]

Det var jo omtrent det jeg mente, da. Selvfølgelig er det mange sjenerte, voksne folk også. Men jeg stiller nok litt høyere krav til oppførsel hos en 30-åring enn hos en 20-åring, og det går jo som sagt bl.a på modenhet. Hvis man er i 30-årene, og fortsatt så sjenert at man ikke evner å oppføre seg som folk, så bør man oppsøke profesjonell hjelp synes jeg.

"........................................"

Jeg er helt enig med deg der. Jeg er heldigvis ikke så sjenert at det hemmer meg i hverdagen. :-)

[Mista nikket]

Jeg er kanskje sjenert i visse situasjoner, eller kanskje bare litt tilbaketrukket. Det er egentlig noe situasjonsbetinget, hvilke settinger jeg er i. Noenganger tar jeg føringen og andre ganger er jeg helt anonym, føler meg utilpass, sjenert.

Konklusjon : helt normal

[Gjest :oD :oD]

Selvfølgelig er man mer voksen når man er 20 enn når man er 40. Det jeg mener er at sjenanse ofte er et typisk tenåringsproblem. Det er mange som er sjenerte i tenårene som vokser det av seg når de verste ungdomsproblemene har lagt seg. Men de som er så uheldige at de ikke vokser det av seg tidlig, modner selvsagt også senere og det er lettere å gjøre noe med det jo eldre man blir og jo flere erfaringer man får.

???????

[Gjest jeg er også sjenert]

???????

Omvendt ja. :-)