Spørsmål til heterofile

[Lillemus]

Sa jeg alle da, Lillemus? =p

Vet selvsagt at det finnes mange helt normale, men det jeg ikke skjønner er hvorfor de som legger til seg disse faktene faktisk gjør det. Og det som er enda mer synd er at det som oftest er de som representerer homofile, i programmer på tv osv.

Jeg tror ikke de "legger til seg" disse faktene, jeg tror de faktisk er sånn. )

Glemmer aldri den bittelille spirrevippen av en mann jeg så på en klesbutikk, iført en babydoll (!) av gjennomsiktig stoff med lodne kanter mens han sto og freste til damen bak disken i raseri over at de ikke hadde den i hans størrelse... Da har man kanskje trekt det litt i lengste laget. )

[Excelsion]

Japp.

Koselig at det er flere av oss her inne også da :-)

[Gjest Melancholy]

Latterlige spørsmål fylt til randen med fordommer.

Hehe. Det er nå bare en artig vri på spørsmål homofile ofte får.

Noen som ikke er i spøkehumør i dag, kanskje?

[Orio]

Spørsmål ni trenger virkelig grundig overveielse.

Eller s må jeg bare si at jeg ikke er "ute av skapet", min seksualitet har vel aldri vært noe tema. Mon tro mamma og pappa reagerer hvis jeg forteller jeg er heterofil? Og besteforeldrene mine?

[Orio]

Spørsmål ni trenger virkelig grundig overveielse.

Eller s må jeg bare si at jeg ikke er "ute av skapet", min seksualitet har vel aldri vært noe tema. Mon tro mamma og pappa reagerer hvis jeg forteller jeg er heterofil? Og besteforeldrene mine?

[Orio]

Spørsmål ni trenger virkelig grundig overveielse.

Eller s må jeg bare si at jeg ikke er "ute av skapet", min seksualitet har vel aldri vært noe tema. Mon tro mamma og pappa reagerer hvis jeg forteller jeg er heterofil? Og besteforeldrene mine?

[Orio]

Spørsmål ni trenger virkelig grundig overveielse.

Eller s må jeg bare si at jeg ikke er "ute av skapet", min seksualitet har vel aldri vært noe tema. Mon tro mamma og pappa reagerer hvis jeg forteller jeg er heterofil? Og besteforeldrene mine?

[ShitDiddelyDo]

Hehe. Det er nå bare en artig vri på spørsmål homofile ofte får.

Noen som ikke er i spøkehumør i dag, kanskje?

Jeg forstår at det der er spørsmål homofile får. Og det var fordommer mot homofile jeg snakket om. Ikke mot heterofile.

[Dorthe]

Jeg synes det er utrolig mange frekke, ufine folk som spør utrolig mange personlige spørsmål som de ikke har noe med. Spesielt når de har drukket.

[Gjest kløverblomst]

Syns i grunnen hovedinnlegget var ganske tåpelig. Det er nå en gang sånn at de fleste en eller annen gang har kommet til erkjennelsen at de er homofile, mens heterofili anses som utgangspunktet. Det er også sånn at homofili er mindretallet. Derfor er det ikke unaturlig at homofile fra tid til annen får denne typen spørsmål.

I tillegg har homofile blitt fremstilt (av både seg selv og andre) som veldig annerledes. Bare se på alt fra homofile som opptrer i TV-serier og filmer, til Homsepatruljen og tilsvarende. Når det i tillegg er så mye snakk om å komme ut av skapet, er det da unaturlig at folk spør om akkurat det? Har du alltid visst? Når fortalte du?

For oss som er heterofile har det aldri vært et spørsmål fordi vi har vært ansett som heterofile helt fra fødselen, og bare har fortsatt slik både vi selv og omverden forventet.

[keinstein]

"12. Med tanke på overbefolkningen, hvordan skulle menneskerasen overleve hvis alle var hetroseksuelle ?"

Hehe.

Hele dette virker som et sett traumeskaperspørsmål fra scientologikirken.

[Orio]

1. Oppvekst i utpreget heterofilt miljø?

2. Presset seg frem i ungdomstiden, med den første forelskelsen.

3. Umulig å si.

4. Nevrotisk frykt har jeg plenty av, både i forhold til mennesker (uavhengig av kjønn) og livet og verden forøvrig.

5. Har aldri informert noen om at jeg er straight. Synes ikke det er noe andre har noe med.

6. Jeg insisterer ikke på å vise verden noe som helst. Hadde det vært opp til meg skulle jeg vært verdens mest grå mus.

7. Jeg er ikke opptatt av sex.

8. Jeg vil at alle mennesker skal ha det bra og være lykkelige. Så, gjør det motsatte av meg, kanskje det virker.

9. Barn må beskyttes mot pedofile. Hvis skolene blir tryggere uten heterofile lærere, så er det en liten pris å betale.

10. Sover.

11. Flertallet er jo heterofile, så antallet mulige partnere er jo veldig høyt.

12. Se på Kina, kun ett barn pr. par.

13. Jeg har vurdert (og prøvd) flere former for terapi.

14. Jeg har ikke barn, har heller ingen planer om å få barn.

[Prozak]

Hadde du inntrykk av at meningen var å vise at det "går an" å snu spørsmålene? Mitt inntrykk var heller at han ville illustrere hvor dumme de er. Og bevisstgjøre andre mennesker på hvilke spørsmål homofile faktisk får av og til.

Særlig fanatisk kristne tror jeg er troendes til å stille slike spørsmål... Dessverre!

;-)

Nei, mitt poeng var at det går ikke nødvendigvis an å illustrere at spørsmålene er dumme ved å snu dem - slik han prøvde på. Noen spørsmål gir mening én vei, men ikke den andre.

"......................................."

[Prozak]

Endelig en som skjønte poenget.

Jeg skjønte poenget, og det virket ikke. Du kan ikke argumentere for at det er dumt å spørre en homofil når h*n ble klar over at de var homofile, ved å snu spørsmålet til når en heterofil ble klar over det samme. Det er to ganske forskjellige ting.

"...................................."

[Gjest PandaMiranda]

Nei, mitt poeng var at det går ikke nødvendigvis an å illustrere at spørsmålene er dumme ved å snu dem - slik han prøvde på. Noen spørsmål gir mening én vei, men ikke den andre.

"......................................."

Jeg for min del syntes nå at disse spørsmålene - stilt til homofile - ikke er naturlige. Det at homofile får denne typen spørsmål vitner om manglende kunnskap hos folk, og fordommer.

Jeg skal ikke påstå at det er unaturlig at folk har fordommer, og jeg har vel også selv hatt mye mer fordommer og mindre kunnskap om homofili en gang i tiden enn hva jeg har idag. Og jeg kan helt sikkert lære mer ennå.

Men jeg syntes nå at Melancholy ga oss en humoristisk vinkling til disse fordommene, og ved å snu på spørsmålene ble det tydeligere hva folk faktisk tillater seg å spørre homofile om.

For eksempel oppfatter jeg det som nokså nedlatende av dem som påstår at homofile kan eller burde gå i terapi for å bli heterofile. Man kan ikke bare forandre en legning. Jeg tror vi gjør de homofile en langt større tjeneste ved å akseptere deres legning og respektere at de på det punktet er annerledes fra heterofile.

[Prozak]

Jeg for min del syntes nå at disse spørsmålene - stilt til homofile - ikke er naturlige. Det at homofile får denne typen spørsmål vitner om manglende kunnskap hos folk, og fordommer.

Jeg skal ikke påstå at det er unaturlig at folk har fordommer, og jeg har vel også selv hatt mye mer fordommer og mindre kunnskap om homofili en gang i tiden enn hva jeg har idag. Og jeg kan helt sikkert lære mer ennå.

Men jeg syntes nå at Melancholy ga oss en humoristisk vinkling til disse fordommene, og ved å snu på spørsmålene ble det tydeligere hva folk faktisk tillater seg å spørre homofile om.

For eksempel oppfatter jeg det som nokså nedlatende av dem som påstår at homofile kan eller burde gå i terapi for å bli heterofile. Man kan ikke bare forandre en legning. Jeg tror vi gjør de homofile en langt større tjeneste ved å akseptere deres legning og respektere at de på det punktet er annerledes fra heterofile.

"Det at homofile får denne typen spørsmål vitner om manglende kunnskap hos folk, og fordommer."

Jada. Det er mye dumt, og manglende kunnskaper etc. Men...

S: "Når oppdaget du at du var homofil"?

Hallo? Er ikke det et ganske relevant og saklig spørsmål, avhengig av sammenheng, person, vedkommendes egen holdning til og fortrolighet med sin egen legning? Jovisst. F.eks. Det er overhodet ikke sammenliknbart med å spørre om det samme med hensyn til heterofil legning, som tross alt er det naturlige og vanlige.

"Men jeg syntes nå at Melancholy ga oss en humoristisk vinkling til disse fordommene, og ved å snu på spørsmålene ble det tydeligere hva folk faktisk tillater seg å spørre homofile om."

Noen av de, ja. Men det ble egentlig ganske innholdsløst på de fleste, iom. at de ble absurde og meningsløse når man snudde dem. Og ja - jeg skjønner poenget.

"For eksempel oppfatter jeg det som nokså nedlatende av dem som påstår at homofile kan eller burde gå i terapi for å bli heterofile."

Det vitner om manglende kunnskap. Og jeg tror du skal lete en stund for å finne en seriøs psykolog/psykiater etc. som faktisk tror det.

"tjeneste ved å akseptere deres legning og respektere at de på det punktet er annerledes fra heterofile."

Selvfølgelig - det er jo sånn det er.

"......................................"

[Gjest PandaMiranda]

"Det at homofile får denne typen spørsmål vitner om manglende kunnskap hos folk, og fordommer."

Jada. Det er mye dumt, og manglende kunnskaper etc. Men...

S: "Når oppdaget du at du var homofil"?

Hallo? Er ikke det et ganske relevant og saklig spørsmål, avhengig av sammenheng, person, vedkommendes egen holdning til og fortrolighet med sin egen legning? Jovisst. F.eks. Det er overhodet ikke sammenliknbart med å spørre om det samme med hensyn til heterofil legning, som tross alt er det naturlige og vanlige.

"Men jeg syntes nå at Melancholy ga oss en humoristisk vinkling til disse fordommene, og ved å snu på spørsmålene ble det tydeligere hva folk faktisk tillater seg å spørre homofile om."

Noen av de, ja. Men det ble egentlig ganske innholdsløst på de fleste, iom. at de ble absurde og meningsløse når man snudde dem. Og ja - jeg skjønner poenget.

"For eksempel oppfatter jeg det som nokså nedlatende av dem som påstår at homofile kan eller burde gå i terapi for å bli heterofile."

Det vitner om manglende kunnskap. Og jeg tror du skal lete en stund for å finne en seriøs psykolog/psykiater etc. som faktisk tror det.

"tjeneste ved å akseptere deres legning og respektere at de på det punktet er annerledes fra heterofile."

Selvfølgelig - det er jo sånn det er.

"......................................"

”S: "Når oppdaget du at du var homofil"?

Hallo? Er ikke det et ganske relevant og saklig spørsmål, avhengig av sammenheng, person, vedkommendes egen holdning til og fortrolighet med sin egen legning? Jovisst. F.eks. Det er overhodet ikke sammenliknbart med å spørre om det samme med hensyn til heterofil legning, som tross alt er det naturlige og vanlige.”

Er ikke helt enig, faktisk. Tror egentlig det er mest relevant å tenke på at et barn eller en ungdom på et tidspunkt oppdager sin seksualitet. Etter hvert klarer den kanskje å sette ord på hva slags legning den har. Men legninger kan være mangfoldige, og bare fordi heterofile er i flertall, betyr ikke det at man skal ta for gitt at det er det man burde være. Sånn sett går det faktisk an å snakke andre veien også – at en heterofil person i like stor grad oppdager at det er det den er. Ikke minst tatt i betraktning at mange går gjennom forvirring på veien. Hvor mange har ikke spurt seg selv om de er det ene eller andre før de kommer fram til hva de egentlig er?

Dessuten tror jeg det er langt flere bifile enn vi egentlig er klar over, men hvor mange sier det høyt?

Totalt sett synes jeg det var et artig og bevisstgjørende innlegg, med morsomme svar. Se for eksempel på dette kostelige svaret fra Orio:

9. Barn må beskyttes mot pedofile. Hvis skolene blir tryggere uten heterofile lærere, så er det en liten pris å betale.

Er det ikke morsomt, faktisk?? Jeg synes det er en god vekker.

[Prozak]

”S: "Når oppdaget du at du var homofil"?

Hallo? Er ikke det et ganske relevant og saklig spørsmål, avhengig av sammenheng, person, vedkommendes egen holdning til og fortrolighet med sin egen legning? Jovisst. F.eks. Det er overhodet ikke sammenliknbart med å spørre om det samme med hensyn til heterofil legning, som tross alt er det naturlige og vanlige.”

Er ikke helt enig, faktisk. Tror egentlig det er mest relevant å tenke på at et barn eller en ungdom på et tidspunkt oppdager sin seksualitet. Etter hvert klarer den kanskje å sette ord på hva slags legning den har. Men legninger kan være mangfoldige, og bare fordi heterofile er i flertall, betyr ikke det at man skal ta for gitt at det er det man burde være. Sånn sett går det faktisk an å snakke andre veien også – at en heterofil person i like stor grad oppdager at det er det den er. Ikke minst tatt i betraktning at mange går gjennom forvirring på veien. Hvor mange har ikke spurt seg selv om de er det ene eller andre før de kommer fram til hva de egentlig er?

Dessuten tror jeg det er langt flere bifile enn vi egentlig er klar over, men hvor mange sier det høyt?

Totalt sett synes jeg det var et artig og bevisstgjørende innlegg, med morsomme svar. Se for eksempel på dette kostelige svaret fra Orio:

9. Barn må beskyttes mot pedofile. Hvis skolene blir tryggere uten heterofile lærere, så er det en liten pris å betale.

Er det ikke morsomt, faktisk?? Jeg synes det er en god vekker.

Nå må du gi deg, da? På ett eller annet tidspunkt oppdager man faktisk (skjønner) at man har en homofil legning. For noen kommer det lett, tidlig etc. Andre kan gå ganske lenge og ikke helt skjønne hvorfor de ikke "finner seg til rette", før det går opp for dem. Dette kan selvfølgelig være et poeng, helt avhengig av hva saken dreier seg om.

Heterofil er ikke noe man "oppdager" at man er, da det er utgangspunktet. Er man homofil, så må man selvsagt "oppdage" dette på det vis, en eller annen gang. Dette kan altså ikke sammenliknes, logisk nok.

Og det at de fleste "burde være" heterofile er et selvfølge som ikke er noe poeng å diskutere engang (og da mener jeg "bør" - fra naturens side - ikke vri på det, er du snill :-) - jeg snakker ikke om hva man bør være, menneskelig, verdimessig eller sosialt sett). Det er prosentmessig en veldig veldig liten andel av verdens befolkning som er homofile. Logisk nok, iom. at seksualiteten tross alt i bunn og grunn er til for forplantning. Homoseksualitet er på den måten selvsagt et seksuellt avvik - dog ikke et avvik som burde skape noen problemer i seg selv.

Når det gjelder bifilitet, så er det forskning som tyder på at det ikke eksisterer i den formen man tradisjonellt har trodd. Ganske interessant, egentlig, all den tid jeg har kjent flere som er "bifile".

"......................................."

[Gjest PandaMiranda]

Nå må du gi deg, da? På ett eller annet tidspunkt oppdager man faktisk (skjønner) at man har en homofil legning. For noen kommer det lett, tidlig etc. Andre kan gå ganske lenge og ikke helt skjønne hvorfor de ikke "finner seg til rette", før det går opp for dem. Dette kan selvfølgelig være et poeng, helt avhengig av hva saken dreier seg om.

Heterofil er ikke noe man "oppdager" at man er, da det er utgangspunktet. Er man homofil, så må man selvsagt "oppdage" dette på det vis, en eller annen gang. Dette kan altså ikke sammenliknes, logisk nok.

Og det at de fleste "burde være" heterofile er et selvfølge som ikke er noe poeng å diskutere engang (og da mener jeg "bør" - fra naturens side - ikke vri på det, er du snill :-) - jeg snakker ikke om hva man bør være, menneskelig, verdimessig eller sosialt sett). Det er prosentmessig en veldig veldig liten andel av verdens befolkning som er homofile. Logisk nok, iom. at seksualiteten tross alt i bunn og grunn er til for forplantning. Homoseksualitet er på den måten selvsagt et seksuellt avvik - dog ikke et avvik som burde skape noen problemer i seg selv.

Når det gjelder bifilitet, så er det forskning som tyder på at det ikke eksisterer i den formen man tradisjonellt har trodd. Ganske interessant, egentlig, all den tid jeg har kjent flere som er "bifile".

"......................................."

He-he, har ikke tenkt til å gi meg ennå, nei...

;-)

OK, jeg kan gå med på at spørsmålet "når oppdaget du at du var homofil" ikke er det aller mest fordomsfulle eksemplet fra lista til Melancholy.

Men jeg syntes likevel det var bevissgjørende. Hvis vi tar perspektivet til et barn eller en ungdom, så mener jeg faktisk at virkeligheten blir en litt annen, og det mener jeg det er verdt å filosofere litt over.

Det jeg tenker, er at en person som er homofil, kanskje ikke nødvendigvis oppdager det sånn helt plutselig. Jeg tror at seksualiteten våkner såpass tidlig at et barn kan ha de følelsene, uten at de er definert. Om de følelsene er heterofile eller homofile, tenker den ikke over. Den trenger ikke en gang å vite at andre kan føle ting annerledes enn den selv gjør.

Kanskje først når en person kommer i ungdomsalderen, blir den møtt med holdninger og definisjoner som viser at noen følelser er aksepterte og andre ikke. Plutselig blir den klar over at de følelsene den har kanskje ikke er helt like som alle andres.

Sånn sett er kanskje ikke den homofile legningen ny og uoppdaget for personen, derimot var kanskje fordommene mer eller mindre uoppdaget. Plutselig føler den seg kanskje utenfor eller annerledes, og blir redd for at de andre skal oppdage det og mobbe den.

Dessverre tror jeg sosialiseringen kan være veldig tøff, og kan få mange til å late som de er noe annet enn det de egentlig er. Sånn sett tror jeg at det er mer relevant å trekke et skille ved når den personen evt. velger å gå ut av skapet. Det å "oppdage at man er homofil" tror jeg egentlig ikke alltid kjennes som et naturlig spørsmål for en homofil person.

Men det er nå bare mine tanker...

Du skriver:

"Heterofil er ikke noe man "oppdager" at man er, da det er utgangspunktet. Er man homofil, så må man selvsagt "oppdage" dette på det vis, en eller annen gang. Dette kan altså ikke sammenliknes, logisk nok."

Jeg tror nettopp at hva som normalt sett vil være utgangspunktet, er den enkelte persons følelser, før man blir brutalt sosialisert. Det utgangspunktet du snakker om, representerer flertallet i samfunnet. Mens kanskje den enkelte homofile ikke synes det spørsmålet er like naturlig å få?

Kanskje de rett og slett aldri egentlig har "oppdaget" at de er homofile, de har rett og slett alltid bare vært det?

[Prozak]

He-he, har ikke tenkt til å gi meg ennå, nei...

;-)

OK, jeg kan gå med på at spørsmålet "når oppdaget du at du var homofil" ikke er det aller mest fordomsfulle eksemplet fra lista til Melancholy.

Men jeg syntes likevel det var bevissgjørende. Hvis vi tar perspektivet til et barn eller en ungdom, så mener jeg faktisk at virkeligheten blir en litt annen, og det mener jeg det er verdt å filosofere litt over.

Det jeg tenker, er at en person som er homofil, kanskje ikke nødvendigvis oppdager det sånn helt plutselig. Jeg tror at seksualiteten våkner såpass tidlig at et barn kan ha de følelsene, uten at de er definert. Om de følelsene er heterofile eller homofile, tenker den ikke over. Den trenger ikke en gang å vite at andre kan føle ting annerledes enn den selv gjør.

Kanskje først når en person kommer i ungdomsalderen, blir den møtt med holdninger og definisjoner som viser at noen følelser er aksepterte og andre ikke. Plutselig blir den klar over at de følelsene den har kanskje ikke er helt like som alle andres.

Sånn sett er kanskje ikke den homofile legningen ny og uoppdaget for personen, derimot var kanskje fordommene mer eller mindre uoppdaget. Plutselig føler den seg kanskje utenfor eller annerledes, og blir redd for at de andre skal oppdage det og mobbe den.

Dessverre tror jeg sosialiseringen kan være veldig tøff, og kan få mange til å late som de er noe annet enn det de egentlig er. Sånn sett tror jeg at det er mer relevant å trekke et skille ved når den personen evt. velger å gå ut av skapet. Det å "oppdage at man er homofil" tror jeg egentlig ikke alltid kjennes som et naturlig spørsmål for en homofil person.

Men det er nå bare mine tanker...

Du skriver:

"Heterofil er ikke noe man "oppdager" at man er, da det er utgangspunktet. Er man homofil, så må man selvsagt "oppdage" dette på det vis, en eller annen gang. Dette kan altså ikke sammenliknes, logisk nok."

Jeg tror nettopp at hva som normalt sett vil være utgangspunktet, er den enkelte persons følelser, før man blir brutalt sosialisert. Det utgangspunktet du snakker om, representerer flertallet i samfunnet. Mens kanskje den enkelte homofile ikke synes det spørsmålet er like naturlig å få?

Kanskje de rett og slett aldri egentlig har "oppdaget" at de er homofile, de har rett og slett alltid bare vært det?

"Det jeg tenker, er at en person som er homofil, kanskje ikke nødvendigvis oppdager det sånn helt plutselig. Jeg tror at seksualiteten våkner såpass tidlig at et barn kan ha de følelsene, uten at de er definert. Om de følelsene er heterofile eller homofile, tenker den ikke over. Den trenger ikke en gang å vite at andre kan føle ting annerledes enn den selv gjør."

Men det er jo omtrent det samme som jeg sa?

"Kanskje først når en person kommer i ungdomsalderen, blir den møtt med holdninger og definisjoner som viser at noen følelser er aksepterte og andre ikke. Plutselig blir den klar over at de følelsene den har kanskje ikke er helt like som alle andres."

Igjen, akkurat det samme som jeg sa :-)

"Det å "oppdage at man er homofil" tror jeg egentlig ikke alltid kjennes som et naturlig spørsmål for en homofil person."

Meget mulig. Men det blir et spørsmål om detaljer ved ordlyden, og den egentlig meningen med spørmålet.

"Jeg tror nettopp at hva som normalt sett vil være utgangspunktet, er den enkelte persons følelser, før man blir brutalt sosialisert. Det utgangspunktet du snakker om, representerer flertallet i samfunnet."

Som sagt.

"Mens kanskje den enkelte homofile ikke synes det spørsmålet er like naturlig å få?"

Sikkert ikke. Men en homofil, som er normalt oppegående, vet jo også at homofile er avviket i forhold til heterofili.

"Kanskje de rett og slett aldri egentlig har "oppdaget" at de er homofile, de har rett og slett alltid bare vært det?"

På ett eller annet vis må man "oppdage" at man er annerldes enn de fleste andre på det området. Det være seg at man tenner på klassekameratene i dusjen etter gymmen, ikke "skjønner" hva som er så interessant med jenter, eller hva det måtte være.

"......................................"