Hva feiler det meg?

[Gjest trett og sliten, ikke mas...]

Er sinnsykt sliten og trett for tia pga mye jobbing(eller, jeg jobber vel ikke såå mye da) hvertfall sliten, samtidig føler jeg at alle maser på meg.. Skikkelig frustrerendes. Hvis veninner vil ha meg på besøk eller lingnedse så kjenner jeg at jeg blir skikkelig irritert på dem, at dem ikke kan forstå at jeg kan ta kontakt nå jeg vil gå på besøk....

Føler plikt til å stille opp på fester o.l Er 24år og er drittlei av fyll og byn hver helg, dette har vi nå gjort siden vi var 16 så det er på tide å bremse ned!

Tilogmed neste helg er jeg omtrent "tvungen" med på fest, nei det er liksom ikke godtatt...

Kjenner jeg er mektig irritert og for tia, men spesiellt på veninner- nesten sånn at jeg vil si til dem at jeg ikke vil ha dem rundt meg lengre...

Noen som har peiling, hva feiler det meg?

Alt virker masete for meg, masete og stressendes....

Må være anonym nå, for det sikkert noen som vet hvem jeg er her..

[ShitDiddelyDo]

Du får skryte på deg sykdom neste helg. Da slipper du festen. Ingen vil ha folk med omgangssyke rundt seg.

Du må selvfølgelig begynne å gjøre som du vil og ikke la venninnene dine styre livet ditt.

[Gjest trett og sliten, ikke mas...]

Du får skryte på deg sykdom neste helg. Da slipper du festen. Ingen vil ha folk med omgangssyke rundt seg.

Du må selvfølgelig begynne å gjøre som du vil og ikke la venninnene dine styre livet ditt.

Vel, unnskyldninger som at jeg er syk har jeg faktiskt brukt flere ganger, derfor jeg lurer på om det er meg det er noe galt med.

Føler meg svært negativ, og jeg er normalt sett ikke en negativ jente. Egentlig burde jeg vel vært glad for at jeg blir invitert, men jeg tar det på den andre måten og blir irritert og tar det som mas.

Greit, det er jo på kanten til mas når en får spørsmålet "kommer du neste helg", "har du bestemt deg, kommer du" hele pokkers tia- men alikevel...

Begynner å lure på om det er sinnet mitt det er noe galt med, utbrendt eller noe siden energien til å være med veninner er borte vekk...

Jeg vil ikke vøre sur og tverr, jeg vil ha tilbake energien, jeg vil ikke være irritert på veninner. Men det er rett før jeg sier dem skal la meg være ifred og ro og ikke plage meg mere noen gang...

Dette er hvertfall ikke normalt!!!

[ShitDiddelyDo]

Vel, unnskyldninger som at jeg er syk har jeg faktiskt brukt flere ganger, derfor jeg lurer på om det er meg det er noe galt med.

Føler meg svært negativ, og jeg er normalt sett ikke en negativ jente. Egentlig burde jeg vel vært glad for at jeg blir invitert, men jeg tar det på den andre måten og blir irritert og tar det som mas.

Greit, det er jo på kanten til mas når en får spørsmålet "kommer du neste helg", "har du bestemt deg, kommer du" hele pokkers tia- men alikevel...

Begynner å lure på om det er sinnet mitt det er noe galt med, utbrendt eller noe siden energien til å være med veninner er borte vekk...

Jeg vil ikke vøre sur og tverr, jeg vil ha tilbake energien, jeg vil ikke være irritert på veninner. Men det er rett før jeg sier dem skal la meg være ifred og ro og ikke plage meg mere noen gang...

Dette er hvertfall ikke normalt!!!

Det kan jo være andre ting i livet ditt som ikke går helt som du vil, og som gir deg dårlig med energi og livsglede.

Du kan selvfølgelig være utbrent, ja.

Hvis du har brukt opp "jeg er syk"-trikset, kan du jo faktisk forsøke å snakke med venninnene dine, forklare dem at du er råsliten og at du trenger deres støtte eller litt tid for deg selv.

[Yia]

Trekk deg til du orker!

Hadde en slik periode som varte i nesten 2år.

Det eneste som hjelper er å ta pause til du føler du har lyst!

[Gjest mallet]

Vel, unnskyldninger som at jeg er syk har jeg faktiskt brukt flere ganger, derfor jeg lurer på om det er meg det er noe galt med.

Føler meg svært negativ, og jeg er normalt sett ikke en negativ jente. Egentlig burde jeg vel vært glad for at jeg blir invitert, men jeg tar det på den andre måten og blir irritert og tar det som mas.

Greit, det er jo på kanten til mas når en får spørsmålet "kommer du neste helg", "har du bestemt deg, kommer du" hele pokkers tia- men alikevel...

Begynner å lure på om det er sinnet mitt det er noe galt med, utbrendt eller noe siden energien til å være med veninner er borte vekk...

Jeg vil ikke vøre sur og tverr, jeg vil ha tilbake energien, jeg vil ikke være irritert på veninner. Men det er rett før jeg sier dem skal la meg være ifred og ro og ikke plage meg mere noen gang...

Dette er hvertfall ikke normalt!!!

Hvis du faktisk ikke har lyst, så må du si nei når de spør. Hvis de maser om du har bestemt deg eller ikke så er det vel fordi du ikke har gitt noe skikkelig svar.

Og det er helt greit å forklare for vennene, på en skikkelig måte, at du er sliten og trenger en periode med tid for deg selv.

[Gjest nøstemor]

Vet ikke om noe feiler deg, men hvorfor i alle dager kan du ikke si til venninnene dine det som du har skrevet her? Er det venner, så godtar de og støtter deg. Hvis ikke... ja, så kutt dem ut.

[Gjest gomle]

Er det bare akkurat nå for tida, eller har du følt det sånn i mange uker? Hvis det bare er nå, så kanskje du er allergisk? Det virker sånn på mange, man blir fryktelig sløv og sliten, og alt blir et ork. I tillegg får man veldig kort lunte, og irriterer seg over det meste. hvis det ikke er snakk om allergi, så må du rett og slett bli flinkere til å si nei når du ikke vil være med noen. At vennene dine vil ha deg med må du ta som en kompliment, og også at de prøver å overtale deg. Det må jo bety at de liker deg godt. Så vær snill med dem, men si det som det er, at du er sliten for tida, og ikke orker å bli med ut, at du heller vil sitte hjemme og lese eller noe sånt. Men hold på ditt, ikke la deg overtale. Så venner de seg snart til at du har behov for å være litt for deg selv også. Det er bare du som kan endre livet ditt vet du! :-)

[Gjest trett og sliten, ikke mas...]

Er det bare akkurat nå for tida, eller har du følt det sånn i mange uker? Hvis det bare er nå, så kanskje du er allergisk? Det virker sånn på mange, man blir fryktelig sløv og sliten, og alt blir et ork. I tillegg får man veldig kort lunte, og irriterer seg over det meste. hvis det ikke er snakk om allergi, så må du rett og slett bli flinkere til å si nei når du ikke vil være med noen. At vennene dine vil ha deg med må du ta som en kompliment, og også at de prøver å overtale deg. Det må jo bety at de liker deg godt. Så vær snill med dem, men si det som det er, at du er sliten for tida, og ikke orker å bli med ut, at du heller vil sitte hjemme og lese eller noe sånt. Men hold på ditt, ikke la deg overtale. Så venner de seg snart til at du har behov for å være litt for deg selv også. Det er bare du som kan endre livet ditt vet du! :-)

Vel, alleri har jeg ikke for det har jeg testa meg for..

Og ja, det har vart lengre en et par uker. Jeg har sagt at jeg er sliten, men det forstår dem ikke..

Er ellers sur og har kort lunte, føler aller helst for å vær for meg selv ja, selv jobben er et ork for tia..

Men nå er det sommer og energien min burde vært på topp, men jeg vil bare sove- sover mer nå enn jeg noen gang har gjort- har aldri hatt 8timrs nattesøvn behovet jeg, men nå har jeg det!

Synes selv dette er forferdelig kjipt, men jeg føler liksom ikke for noenting..

Og alle spørsmål om ting om jeg vil ditten og datten stresser livlorten utav meg. Mas generellt, fra familie og, men der er jeg litt bedre til å svare, bare si at "nå orker jeg ikke mere, ikke stres meg" Men kan ikke ta den tonen til veninnene, da kan jeg jo ende opp med ingen venner tilslutt...

Dagene er liksom for korte, får ikke gjort alt alle vil...

At jeg har fått avsmak av alkohol tar jo dem som et nederlag nesten.

Neste helg er det stor fest på gang, og jeg tvilr dem "aksepterer" at jeg er sliten for å si det slik, for jeg har jo vært det så lenge nå...

Sitter å dagdrømmer om å komme meg vekk, til en annen my eller noe, for å slippe mas og tjas...

Kan jo slettes ikke vær normalt!!!

[Nellie]

Hei,

Det er faktisk helt lov til og takke nei til en fest og bare si at beklager, jeg orker ikke, jeg trenger en helg alene til å hente meg inn litt.

Si i fra, så låser du døra, slår av mobilen og unner deg en "spahelg" med deg selv. Sofakos med ei god bok, et varmt langt bad og en stor tekopp f.eks..

Det er bare du som kan sette grenser for deg selv vet du.

[Gjest Gudløkken]

Vel, alleri har jeg ikke for det har jeg testa meg for..

Og ja, det har vart lengre en et par uker. Jeg har sagt at jeg er sliten, men det forstår dem ikke..

Er ellers sur og har kort lunte, føler aller helst for å vær for meg selv ja, selv jobben er et ork for tia..

Men nå er det sommer og energien min burde vært på topp, men jeg vil bare sove- sover mer nå enn jeg noen gang har gjort- har aldri hatt 8timrs nattesøvn behovet jeg, men nå har jeg det!

Synes selv dette er forferdelig kjipt, men jeg føler liksom ikke for noenting..

Og alle spørsmål om ting om jeg vil ditten og datten stresser livlorten utav meg. Mas generellt, fra familie og, men der er jeg litt bedre til å svare, bare si at "nå orker jeg ikke mere, ikke stres meg" Men kan ikke ta den tonen til veninnene, da kan jeg jo ende opp med ingen venner tilslutt...

Dagene er liksom for korte, får ikke gjort alt alle vil...

At jeg har fått avsmak av alkohol tar jo dem som et nederlag nesten.

Neste helg er det stor fest på gang, og jeg tvilr dem "aksepterer" at jeg er sliten for å si det slik, for jeg har jo vært det så lenge nå...

Sitter å dagdrømmer om å komme meg vekk, til en annen my eller noe, for å slippe mas og tjas...

Kan jo slettes ikke vær normalt!!!

Høres kansje ut som det er noe psykisk? man blir dritsliten av det.

Få time hos en psykolog, så finner du ut av ting.

[Gjest også slik]

Jeg har det også slik som regel, og jeg prøver å ikke ha for mange avtaler. Si at du er sliten og gjerne vil slappe av hjemme. Det er også lov!

[Hawkwind]

Mulig at du rett og slett er litt lei av det overfladiske, og heller føler behov for å begynne med en ny livsfase?

At middag og lange samtaler hjemme virker mer fristende enn fyll og fest?

Bare en ide til ettertanke ;-)

[Sofline]

Det går an å si nei, har jeg lært meg. Jeg er 22 og også lei av festing.

[Gjest gomle]

Vel, alleri har jeg ikke for det har jeg testa meg for..

Og ja, det har vart lengre en et par uker. Jeg har sagt at jeg er sliten, men det forstår dem ikke..

Er ellers sur og har kort lunte, føler aller helst for å vær for meg selv ja, selv jobben er et ork for tia..

Men nå er det sommer og energien min burde vært på topp, men jeg vil bare sove- sover mer nå enn jeg noen gang har gjort- har aldri hatt 8timrs nattesøvn behovet jeg, men nå har jeg det!

Synes selv dette er forferdelig kjipt, men jeg føler liksom ikke for noenting..

Og alle spørsmål om ting om jeg vil ditten og datten stresser livlorten utav meg. Mas generellt, fra familie og, men der er jeg litt bedre til å svare, bare si at "nå orker jeg ikke mere, ikke stres meg" Men kan ikke ta den tonen til veninnene, da kan jeg jo ende opp med ingen venner tilslutt...

Dagene er liksom for korte, får ikke gjort alt alle vil...

At jeg har fått avsmak av alkohol tar jo dem som et nederlag nesten.

Neste helg er det stor fest på gang, og jeg tvilr dem "aksepterer" at jeg er sliten for å si det slik, for jeg har jo vært det så lenge nå...

Sitter å dagdrømmer om å komme meg vekk, til en annen my eller noe, for å slippe mas og tjas...

Kan jo slettes ikke vær normalt!!!

Høres ut som en depresjon synes jeg. Da blir man veldig sliten og tiltaksløs, og har bare lyst til å slappe av, aller helst bare ligge under dyna hele dagen. Ellers kan det jo hende du feiler noe da, kanskje en tur til legen kan være greit. Det kan jo være at du mangler noen vitaminer f.eks?