Barn i studietiden

[Gjest Verpeklar]

jeg er en jente på 21år. Jeg er veldig glad i barn og har lyst på et selv. men jeg og kjæresten studerer jo.. noen som kan fortelle meg om fordeler ulemper med å få barn i studietiden?

[Sofline]

Jeg har selv planer om å få barn i studietiden (samboer jobber).

Fordeler:

Du kan disponere tiden med barnet litt firere, for det er ikke like mye obligatorisk oppmøte som når du jobber.

Du er yngre nå enn når du begynner å jobbe, og har derfor mer energi.

Klarer du å gå opp til eksamen som planlagt uten å holde permisjon fra studiene, slipper du unna med mindre studielån fordi lånet gis som stipend etter fødselen. Dette kan gå bra hvis dere ikke har forelesningene deres på samme tidspunkt og den ene kan passe barn når den andre går på skolen.

Ulemper:

Kjipt å føde midt i semesteret og gå glipp av eksamen rett etterpå, spesielt hvis du må gå om igjen.

Du får litt dårligere økonomi enn hvis du jobber og får fødselspenger. Men husk at hvis du får barn rett etter avsluttet studiet, får du verken penger fra Lånekassen eller arbeidsgiver (fordi du ikke har noen).

Studietiden blir lenger hvis du ikke klarer gå tilbake til skolebenken med en gang.

Siden jeg selv har planer om barn i studietiden, kan du se jeg har kommet fram til at fordelene er flest. :-)

[jubalong70]

Jeg har ikke fått barn mens jeg studerte, men etterpå. Og helt ærlig klarer jeg ikke å forstå hvordan noen klarer det! Jeg blir fullstendig borte i ammetåke, fullstendig utslitt av lite søvn og det kaoset som et nytt lite menneske lager.

Nå har jeg fått 3 barn, og har vært like ute å kjøre hver gang.

Men jeg vet jo at andre får det til, så det går sikkert...

[Sofline]

Jeg har ikke fått barn mens jeg studerte, men etterpå. Og helt ærlig klarer jeg ikke å forstå hvordan noen klarer det! Jeg blir fullstendig borte i ammetåke, fullstendig utslitt av lite søvn og det kaoset som et nytt lite menneske lager.

Nå har jeg fått 3 barn, og har vært like ute å kjøre hver gang.

Men jeg vet jo at andre får det til, så det går sikkert...

Man kan jo få fødselspermisjon når man studerer også... :-)

[Atene]

Jeg har ikke født i studietiden, men jeg er student og mor nå.

Det er utrolig mye enklere enn å være i heltidsjobb. Fikk bare A'er på eksamen nå, og bruker kanskje 4-6 timer daglig på studier. Har fri alle helger og ferier. 8 ukers ferie nå... herlig.

[Gjest ex-student]

Jeg har fått to barn i løpet av studiene. Helt supert synes jeg! Som student er man mye mer fleksibel enn i en fulltids jobb. kortere "arbeidsdag", man kan lese når det passer, og dagene kan tilpasses litt etter dagsformen (f.eks kvalme og trøtthet i beg av sv.skap). Litt slitsomt akkurat rundt eksamens tid, men det er det jo uansett.. Jeg synes det er mye mer slitsomt og stressende å være i full jobb enn det var å være student. Har begge gangene tatt ett års permisjon fra studiene med fødselstipend fra lånekassen. Sambo er i full jobb da, så vi har hatt det veldig greit økonomisk.

Hvis dere har det greit økonomisk og bo-situasjonen er grei og begge har lyst på et barn nå, så hvorfor ikke?!

[jubalong70]

Man kan jo få fødselspermisjon når man studerer også... :-)

Ja, det kan man. Men så blir det ofte desto verre å starte opp igjen.

Jeg har ei venninne som tok et års permisjon fra studiene for så å begynne på igjen. Hun sa det var kjempetøft. Ikke bare det å skulle begynne på nytt, men det å måtte være så strukturert. Hun MÅTTE lese når sønnen hadde lagt seg for kvelden, samme hvor trøtt hun var.

Jeg har ei anna venninne som aldri kom seg tilbake til skolen etter at hun fikk barn. Det ble for tøft, og motivasjonen var fullstendig borte.

Men, jeg vet også at det finnes mange som får det helt greit til - så jeg mener ikke å være helt negativ. Det er bare det at det ikke behøver å være så rosenrødt som noen prøver å få det til.

Det å få barn er helt sinnsykt slitsomt (i tillegg til å være helt sinnsykt fantastisk). Man mister en veldig stor del av det livet man levde før man fikk barn, og det er ikke så lett å skulle kombinere de to bestandig.

[mumitrollet]

Jeg fikk barn mens jeg studerte. Fordeler og ulemper med det, som det skrives her. Fleksibilitet og mulighet til kortere dager etc er en fordel. Men; det kan være fryktelig tungt å starte opp igjen. Jeg var i sluttfasen av en hovedfagsoppgave da jeg fikk poden, og det gikk mange måender før jeg var "mentalt tilstede" igjen mht til skrivingen. Det er kanskje lettere om man er tidligere i studieløpet, som du nødvendigvis må være?

[Sofline]

Ja, det kan man. Men så blir det ofte desto verre å starte opp igjen.

Jeg har ei venninne som tok et års permisjon fra studiene for så å begynne på igjen. Hun sa det var kjempetøft. Ikke bare det å skulle begynne på nytt, men det å måtte være så strukturert. Hun MÅTTE lese når sønnen hadde lagt seg for kvelden, samme hvor trøtt hun var.

Jeg har ei anna venninne som aldri kom seg tilbake til skolen etter at hun fikk barn. Det ble for tøft, og motivasjonen var fullstendig borte.

Men, jeg vet også at det finnes mange som får det helt greit til - så jeg mener ikke å være helt negativ. Det er bare det at det ikke behøver å være så rosenrødt som noen prøver å få det til.

Det å få barn er helt sinnsykt slitsomt (i tillegg til å være helt sinnsykt fantastisk). Man mister en veldig stor del av det livet man levde før man fikk barn, og det er ikke så lett å skulle kombinere de to bestandig.

Det er jo også mange som synes det er vanselig å motivere seg til å jobbe igjen etter permisjon, men det må man jo også. :-)

[fei1365380229]

Jeg hadde et barn når jeg begynte å studere og fikk to nye mens jeg studerte. Gikk kjempebra syns jeg, men jeg måtte være veldig effektiv når det gjaldt lesing og ungene ble alltid syke rett før eksamen .

Når jeg ser tilbake på det nå så skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte, men jeg var ung som deg og hadde nok noe mer overskudd. Det er også mye bedre stipend og permisjonsordninger nå enn når jeg studerte så dette burde gå greit hvis du virkelig ønsker deg barn.

[jubalong70]

Det er jo også mange som synes det er vanselig å motivere seg til å jobbe igjen etter permisjon, men det må man jo også. :-)

Det har du helt rett i. Men personlig synes jeg det er en stor forskjell på det å jobbe og det å studere. Nå kommer det jo an på studie og studiested, men ofte blir det endel lesing på kveldene. Det slipper man når man arbeider. De fleste slutter ca. kl. 16 og har da fri til å være sammen med familien resten av kvelden.

Men, folk er forskjellige, og studier er forskjellige.

[Sofline]

Det har du helt rett i. Men personlig synes jeg det er en stor forskjell på det å jobbe og det å studere. Nå kommer det jo an på studie og studiested, men ofte blir det endel lesing på kveldene. Det slipper man når man arbeider. De fleste slutter ca. kl. 16 og har da fri til å være sammen med familien resten av kvelden.

Men, folk er forskjellige, og studier er forskjellige.

Atene sier jo i denne tråden at hun synes det er lettere å ha barn når hun studerer enn når hun jobbet. :-)

Det er selvfølgelig også forskjellig fra person til person.

[sommerkreps]

Jeg fikk barn i begynnelsen av det siste studieåret mitt og angrer ikke et sekund! Jeg var 21 år da jeg ble gravid og fylte 22 tre mnd før sønnen min ble født. Jeg hadde ordna det slik at jeg kunne ta mesteparten av siste året som selvstudium. Måtte kun møte opp noen få ganger. Det gikk helt fint.

Trodde imidlertid jeg kom til å få lest en del emr enn det jeg fikk gjort..skulle ha eksamen 1,5 mnd etter fødselen og skulle egentlig ha 2 stk, men måtte utsette den ene for jeg rakk ikke å lese..Babyen min sov ikke så mye som jeg trodde;) Og man trang å hvile litt når babyen sov..men neste semester gikk det bedre, da var det litt mer rutine og jeg fikk lest mer jevnt og trutt..Mptte prioritrer å lese når han la seg om kvelden og pappaen prøvde å få tid til å ta han med seg steder et par timer i blant så jkeg fikk lest..Det endte med en A på eksamen, noe jeg sjelden har fått før..

Jeg hadde i utgp. tenkt å ta et annet fag hvor jeg måtte hatt med babyen på¨skolen..hadde hørt at det gikk så fint..men jeg ombestemte meg HELDIGVIS! Med min sønn hadde hvertfall ikke det gått..hvertfall ikke mer enn de to første mnd..så det ville jeg ikke satsa på..

Ellers er det jo fullt mulig å ta seg permisjon et år da..Jeg gjorde ikke det fordi jeg ville bli ferdig og fordi jeg ville begynne å tjene penger raskest mulig..

Fikk ett års studielån som stipend fra lånekassa, pluss forsørgertillegg, så jeg fikk bedre råd enn før! (fikk også fødselspenger fra tygdekontoret fordi jeg hadde hatt jobb ved siden av studiene..hvis ikke får man engangsstønad..) Så økonomisk var det det minste problem!

Lykke til med valget! Husk at det er dere som bestemmer! Men vil bar si en ting: det ER mer slitsomt enn man tror å ha barn, og man får ikke gjort alt man tror man skal få gjort..MEN jeg angrer ikke likvel!