håp om et godt forhold til datter?

[Gjest bringebærbusken]

er det håp om at min datter og jeg får et bra forhold etterhvert?(se tråden under,om utakknemlig datter) er det sjanse for at hun noengang vil respektere meg og sette pris på meg?

[Gjest Hope Soap]

Ja! Mange unge er som henne, men om noen år vil hun nok endre seg.

[red]

Kommer an på hva du har gjort de foregående 19 årene av hennes liv

[Sofline]

Mange får et bedre forhold til foreldrene sine når de blir eldre (inklusiv meg -jeg var riktignok ikke så ille som datteren din). Mer voksne blir de også.

[Incubo]

Ja helt klart! Med mindre det har skjedd noe virkelig ille i fortiden.

Men det virker på meg som at hun bare er en typisk tenåring, og da blir alt vanskelig..

JEg og mamma var sånn. Jeg var skikkelig egoistisk og mamma var bare irriterende. Hun var så vanskelig med alt..følte jeg..hehe.. Men det helt til jeg ble voksen (er 22, snart 23 år) og fikk barn selv. Nå ser jeg hvor mye hun egentlig har gjort for meg, og setter mer pris på henne enn noensinne.

Datteren din må lære seg å ta ansvar selv.

Jeg var 19 da jeg ble gravid og fikk en datter med dysmeli, og det ble plutselig mye å tenke på. Mye ansvar, mye nytt å forholde seg til.

Jeg er glad mamma gjorde som hun gjorde nå. Jeg er glad hun lærte meg å ta ansvar, og stole på meg selv og mine beslutninger.

Jeg flyttet ut da jeg var 15, men ikke langt unna mamma, og fikk mye hjelp da. Så kuttet de mer og mer ned på den hjelpen og penger o.l. etterhvert som jeg ble eldre. Da jeg var 18 hadde jeg ikke jobb, men fikk heller ikke penger. Så..da _måtte_ jeg finne på noe.

Dere får nok et flott forhold etterhvert. Bruker å være sånn dere har det, for å så bedre seg med årene.

Jeg og mamma gikk hverandre på nervene..hehe.men nå er hun en av mine beste venninner, og kan fortelle henne det meste!

[Gjest bringebærbusken]

Ja helt klart! Med mindre det har skjedd noe virkelig ille i fortiden.

Men det virker på meg som at hun bare er en typisk tenåring, og da blir alt vanskelig..

JEg og mamma var sånn. Jeg var skikkelig egoistisk og mamma var bare irriterende. Hun var så vanskelig med alt..følte jeg..hehe.. Men det helt til jeg ble voksen (er 22, snart 23 år) og fikk barn selv. Nå ser jeg hvor mye hun egentlig har gjort for meg, og setter mer pris på henne enn noensinne.

Datteren din må lære seg å ta ansvar selv.

Jeg var 19 da jeg ble gravid og fikk en datter med dysmeli, og det ble plutselig mye å tenke på. Mye ansvar, mye nytt å forholde seg til.

Jeg er glad mamma gjorde som hun gjorde nå. Jeg er glad hun lærte meg å ta ansvar, og stole på meg selv og mine beslutninger.

Jeg flyttet ut da jeg var 15, men ikke langt unna mamma, og fikk mye hjelp da. Så kuttet de mer og mer ned på den hjelpen og penger o.l. etterhvert som jeg ble eldre. Da jeg var 18 hadde jeg ikke jobb, men fikk heller ikke penger. Så..da _måtte_ jeg finne på noe.

Dere får nok et flott forhold etterhvert. Bruker å være sånn dere har det, for å så bedre seg med årene.

Jeg og mamma gikk hverandre på nervene..hehe.men nå er hun en av mine beste venninner, og kan fortelle henne det meste!

takk for svaret. godt å vite at det er håp:)