Gå til innhold

Hils å Frøken SJEF!


Anbefalte innlegg

Gjest Another user

Jeg har et problem: Mannen jeg bor med.

Søker: hjelp!

Vet ikke helt hvordan jeg skal legge det fram, så jeg bare kaster meg ut i det. Jeg bor sammen med en søt, generøs, snill - og lydig mann. Og det er der problemet ligger, han nekter å ta avgjørelser i forholdet - dersom noe skal bestemmes eller gjøres, er det jeg som må gjøre det. Jeg må bestille legetimer, tannlegetimer, være sekretær dersom det er noe feil med lønnsutbetaliger - stort sett gjør jeg alt i forholdet.

Ettersom vi har 3 barn sammen, ønsker vi å kjøpe hus. Kan jo egentlig tvile på om det er det VI ønsker, for han sier "ja" uansett hva jeg sier, men han vil ikke være med på "prosessen". Han bryr seg ikke om lån, økonomi, visninger, hus - eller noe annet. Sålenge jeg gjør alt er det greit. Tok det opp med ham, og svaret jeg fikk var "men jeg kan ikke slike ting, og du er jo så flink til det". Og det er responsen jeg får uansett hva jeg tar opp - "du er jo så flink til det..."

Har fortalt hvordan jeg føler rundt dette: har vært mange ting jeg aldri har gjort før jeg traff ham, likevel har jeg vært tvunget til å prøve alene - for han har aldri villet hjelpe. De gangene vi har flyttet, har han ganske enkelt latt det være opp til meg - han bryr seg ikke, stoler blindt på at jeg finner noe & tilrettelegger flyttingen for ham. Jeg sparket ham ut i arbeidslivet, Jeg må bestemme hva vi gjør - og når vi gjør det. Og jeg tør ikke slutte, for de gangene jeg rett og slett har gitt opp og latt skuta seile sin egen sjø, for å se om han ikke da tok litt ansvar, har alt gått den veien høna sparker.

Det er begrenset hvor mye man kan slutte å gjøre nødvendige ting når man har barn å ta hensyn til. Hjelp meg?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/239283-hils-%C3%A5-fr%C3%B8ken-sjef/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Another User

Oj. En så tafatt mann vet jeg ikke om jeg hadde orket være sammen med.

Aner ikke hva du skal gjøre, det virker jo som om du har snakket med ham om det flere ganger også.

Ja, ordet jeg lette etter var vel kanskje tafatt. Når alt er bra hos oss, går alt bra - men det øyeblikket det må tas avgjørelser, stikker han hodet i sanden. Hvor vil du bo? spør jeg - og svaret jeg får er alt annet enn oppklarende. Jeg kan drillen; til slutt må jeg ta en avgjørelse alene, finne hus alene, pakke tingene alene - og når alt er på plass og planlagt er han tilsnakkende igjen.

Familierådgivning blir ikke engang et alternativ, for han ser ikke det problematiske i situasjonen. *sukk*

Ja, ordet jeg lette etter var vel kanskje tafatt. Når alt er bra hos oss, går alt bra - men det øyeblikket det må tas avgjørelser, stikker han hodet i sanden. Hvor vil du bo? spør jeg - og svaret jeg får er alt annet enn oppklarende. Jeg kan drillen; til slutt må jeg ta en avgjørelse alene, finne hus alene, pakke tingene alene - og når alt er på plass og planlagt er han tilsnakkende igjen.

Familierådgivning blir ikke engang et alternativ, for han ser ikke det problematiske i situasjonen. *sukk*

Hm. Jeg antar han er vant til at mor alltid ordnet alt for ham hjemme også?

Jeg har virkelig ikke noen gode råd å komme med, men du har all min sympati!

Ja, ordet jeg lette etter var vel kanskje tafatt. Når alt er bra hos oss, går alt bra - men det øyeblikket det må tas avgjørelser, stikker han hodet i sanden. Hvor vil du bo? spør jeg - og svaret jeg får er alt annet enn oppklarende. Jeg kan drillen; til slutt må jeg ta en avgjørelse alene, finne hus alene, pakke tingene alene - og når alt er på plass og planlagt er han tilsnakkende igjen.

Familierådgivning blir ikke engang et alternativ, for han ser ikke det problematiske i situasjonen. *sukk*

"Familierådgivning blir ikke engang et alternativ, for han ser ikke det problematiske i situasjonen. *sukk*"

Men ser han ikke at det er et problem for deg da? Tving ham med!

Annonse

Mannen din høres veldig uselvstendig og umoden ut. Men har han alltid vært slik, fra før dere fikk barn? Dere må jo ha vært sammen en stund?

Har han forandret seg, virker nesten depressiv? Eller har han generelt sett veldig dårlig selvtillit?

Har du prøvd å gi ham ansvar for enkelte oppgaver, og som han da har taklet og levert? Og muligens "vokst" litt på?

Hm, min mann er så rake motsetningen som det går an, han er full av krutt og initiativ. Vanskelig derfor å komme med råd, for jeg har ingen erfaring med dette.

Men du skriver at du måtte "sparke" ham ut i jobb, hvordan takler han jobben, viser han ansvar og initiativ der?

Jeg hadde så definitivt måttet gjort noe i et sånt forhold, og eventuelt satt ett ultimatum. Er han en god far? Tar han ansvar og initiativ overfor barna?

Det er viktig!

Håper ting ordner seg, uansett utslag...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...