Hvilken lyd lager hoggormen?

[citygirl]

Jeg har angst for høyhastighetsprosjektiler som kommer for nær.

Det er en ganske fornuftig angst å ha. :-) Hehe.

[keinstein]

Det er en ganske fornuftig angst å ha. :-) Hehe.

De ansatte på Oslo S har bombeangst.

[Gemini]

Det er ikke huden det er noe i veien med. Det er lengden, jo lenger jo verre. Bevegelsen er også ille. En som ligger stille er ikke like ille. Er det flere som beveger seg, eller ligger krøllet inn i hverandre, er det ekstra ille.

Jeg har vært unormalt redd for å se på slanger siden jeg og søsknenen mine lurte på hva noe tau som hang ned i vannet fra en brygge i nærheten av hytta var. Vi dro, og opp kom en åleteine full av ål (ål er jeg like redd for). Det var noe av det kvalmeste jeg noensinne har sett.

Heldigvis er ikke fobien min like ille i dag som den var før. Nå kan jeg godt se en slange på TV (noen ganger) uten å skifte kanal.

Kanskje du ubevisst ser på ål og slanger som "det samme", og derfor har fått slange-fobien etter den episoden med ål?

De ligner jo på hverandre, visuelt sett.

[Sofline]

Kanskje du ubevisst ser på ål og slanger som "det samme", og derfor har fått slange-fobien etter den episoden med ål?

De ligner jo på hverandre, visuelt sett.

Ja, det er nok det det er.

[ikke fast nick]

Nå var jeg litt redd for at du hadde lagt ut bilde fra et ormebol... :-)

Jeg er ikke redd for å bli bitt. De ser bare så ekle ut. :-) Jeg er egentlig heller ikke så redd for å møte dem ute i skogen, for til tross for mye skogvandring, har jeg aldri sett en.

Jeg var også redd for slanger tidligere. Men så bestemte jeg meg for å følge serien "I anacondaens rike" (mener jeg den het), og jeg ble faktisk litt fascinert av slangene. Jeg skvetter ennå litt av å se bilder av slanger, men jeg har blitt mye bedre. For meg er det øynene som er verst, de ser så ondskapsfulle ut.

Å bli dus med angsten har med eksponering å gjøre. Kan ikke si jeg var så voldsomt glad i mus og rotter før, jeg skvatt som regel noe jævlig hver gang jeg så en. Men nå har jeg fått en katt som er så "snill" at han legger små døde gaver på trappa til matmor, og etter at jeg nå har fjernet minst hundre fra trappa siden katta kom hit, så har jeg blitt vant med dem. Jeg grøsser ikke så voldsomt lengre. Levende mus og rotter er jeg ikke så fortrolig med ennå, men det kommer seg nok det også.

[Gjest Paranoid5]

Jeg var også redd for slanger tidligere. Men så bestemte jeg meg for å følge serien "I anacondaens rike" (mener jeg den het), og jeg ble faktisk litt fascinert av slangene. Jeg skvetter ennå litt av å se bilder av slanger, men jeg har blitt mye bedre. For meg er det øynene som er verst, de ser så ondskapsfulle ut.

Å bli dus med angsten har med eksponering å gjøre. Kan ikke si jeg var så voldsomt glad i mus og rotter før, jeg skvatt som regel noe jævlig hver gang jeg så en. Men nå har jeg fått en katt som er så "snill" at han legger små døde gaver på trappa til matmor, og etter at jeg nå har fjernet minst hundre fra trappa siden katta kom hit, så har jeg blitt vant med dem. Jeg grøsser ikke så voldsomt lengre. Levende mus og rotter er jeg ikke så fortrolig med ennå, men det kommer seg nok det også.

Jeg fikk litt angst da jeg så en bie som slo seg ned på vindusruta vår.

Den så ut som et monster sett fra undersiden, på innsiden av vinduet der jeg sto.

Store svarte øyne og et djevelsk ansikt. I tillegg stikker den! ;p

[Sofline]

Jeg var også redd for slanger tidligere. Men så bestemte jeg meg for å følge serien "I anacondaens rike" (mener jeg den het), og jeg ble faktisk litt fascinert av slangene. Jeg skvetter ennå litt av å se bilder av slanger, men jeg har blitt mye bedre. For meg er det øynene som er verst, de ser så ondskapsfulle ut.

Å bli dus med angsten har med eksponering å gjøre. Kan ikke si jeg var så voldsomt glad i mus og rotter før, jeg skvatt som regel noe jævlig hver gang jeg så en. Men nå har jeg fått en katt som er så "snill" at han legger små døde gaver på trappa til matmor, og etter at jeg nå har fjernet minst hundre fra trappa siden katta kom hit, så har jeg blitt vant med dem. Jeg grøsser ikke så voldsomt lengre. Levende mus og rotter er jeg ikke så fortrolig med ennå, men det kommer seg nok det også.

Jeg jobber også med saken og det er ikke så ille å se en slange på TV nå som det var før, men et helt slangeprogram; nei takk!

[Gjest Ulvinnen]

Redsel for slanger er ikke medfødt, men tillært. Samme som ulike fobier mot insekter, hester, katter, hunder osv.

Ingen barn her var redd veps før de møtte et eldre barn og en mor som skremte dem og lærte dem å være redd.

"Redsel for slanger er ikke medfødt, men tillært."

Det er fullstendig galt! Det er forsket på spedbarn fra alle verdensdeler, på hva de er medfødt redde for.

Resultatet ble det samme for alle. De er redde for slanger og avgrunner. Dette gjelder også barn som aldri har sett slanger, heller ikke på bilder eller film.

[keinstein]

"Redsel for slanger er ikke medfødt, men tillært."

Det er fullstendig galt! Det er forsket på spedbarn fra alle verdensdeler, på hva de er medfødt redde for.

Resultatet ble det samme for alle. De er redde for slanger og avgrunner. Dette gjelder også barn som aldri har sett slanger, heller ikke på bilder eller film.

Hmm... Jeg finner ikke artikkelen som sier noe om dette.

En eller annen Gøtestam.

95% av de som har biofobier er kvinner. Hvordan kan det ha seg?

Hvorfor er da ikke alle født med disse fobiene?

En teori sier at det som evt kan være medfødt er angst for ukjente små dyr og insekter inkl slanger, men at slanger spesifikt ikke nødvendigvis er det man er redd for i utgangspunktet, altså født med. Jeg var ikke redd slanger da jeg var liten, ikke andre smådyr heller, og er ikke den dag i dag. Jeg matet en vill tarantell med en siriss for en tid siden.

[Gjest Ulvinnen]

Hmm... Jeg finner ikke artikkelen som sier noe om dette.

En eller annen Gøtestam.

95% av de som har biofobier er kvinner. Hvordan kan det ha seg?

Hvorfor er da ikke alle født med disse fobiene?

En teori sier at det som evt kan være medfødt er angst for ukjente små dyr og insekter inkl slanger, men at slanger spesifikt ikke nødvendigvis er det man er redd for i utgangspunktet, altså født med. Jeg var ikke redd slanger da jeg var liten, ikke andre smådyr heller, og er ikke den dag i dag. Jeg matet en vill tarantell med en siriss for en tid siden.

Jeg har ikke artikkelen fra nettet, men fra vitenskaplige magasiner.

Så jeg kan dessverre ikke gi deg noen link.

[Sofline]

Jeg har ikke artikkelen fra nettet, men fra vitenskaplige magasiner.

Så jeg kan dessverre ikke gi deg noen link.

Jeg har hørt det samme!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har hørt det samme!

Ja, jeg trodde kjennskapen til det var ganske utbredt.