Gjest Nickys Skrevet 3. april 2001 Del Skrevet 3. april 2001 Jeg traff han jeg er gift med for ca 4 år siden. Vi giftet oss etter ca 1 1/2 år. Etter den tid er det kommet på bordet at min mann har stor gjeld. Han er ikke interessert i å gjøre opp for seg. Vi hadde en dialog (trodde jeg), der jeg trodde at han skulle prøve å få til gjeldsordning. Dette skulle vi klare etter felles anstrengelser sammen, og det skulle gå over en begrenset periode av vårt liv. Så viser det seg at han faktisk gir blaffen. Han lyger meg rett opp i fjeset, uten å blunke, men denne gangen vet jeg at han lyger, for jeg har sjekket posten som han har fått. Etter en konfrontasjon fortsetter han i samme sporet. Later som om han vil gjøre opp for seg, men gir blaffen. I tilleg driver han et firma der det er jeg som står på papiret som ansvarlig. Etter et år har han bygget opp så stor gjeld at det må store tiltak til for å kunne fortsette driften. Han skylder på dårlig avtale med selgere, og svikt hos andre. Nå sitter jeg her ganske fortvilet. Jeg har fått en telefon om at jeg er politianmeldt. Det har angivelig vært sendt brev om dette direkte hjem til meg. Disse brevene som det er snakk om har jeg aldri sett. Når jeg nå tenker tilbake, så er det også annen viktig post som er forsvunnet. Grunnen til politianmeldelsen er at min "ektemann" har misligholdt ting på arbeisplassen som det er jeg som må svare for siden jeg står som ansvarlig for selskapet. Dette er ting som jeg har påpekt flere ganger for min mann at det er viktig at han ordner opp i, siden det er ting som går på meg personlig hvis det ikke blir tatt seg av. "Jada, jeg skal ordne det", sier han til meg. Nå sitter jeg altså her,politianmeldt, med en mann som svindler og lyger. Antagelig stjeler posten min. Rett og slett prøver å gjøre livet mitt like miserabelt som sitt eget. Men han "elsker meg", og oppfører seg faktisk "vanligvis" som om han gjør det. Men kan han overhode ha noen som helst respekt for meg? Dette må jo være verre enn spillegalskap. Finnes det noe helbredelse? Kan vi virkelig ha noen fremtid sammen? Jeg føler nå at jeg aldri mer kan stole på ham. Går det an å basere et forhold på det? Må legge til at vi har et barn sammen og et på vei. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/23950-vennesland-er-det-h%C3%A5p-for-en-fremtid-sammen/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tyrone Skrevet 3. april 2001 Del Skrevet 3. april 2001 Hvis du i denne situasjonen, mener at skilsmisse er et "sekundært alternativ", slik du skriver i innlegget under, så må du nok tenke deg om både en og fem ganger.... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/23950-vennesland-er-det-h%C3%A5p-for-en-fremtid-sammen/#findComment-100691 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solveig Vennesland, Familierådgiver Skrevet 3. april 2001 Del Skrevet 3. april 2001 Kjære Nickys! Jeg går rett løs på spørsmålet ditt, om det er håp for dere sammen i fremtiden. Ja, det tror jeg, forutsatt at: 1. Problemene legges på bordet 2. At det er vilje til å løse dem. For å komme i gang med en så stor og vanskelig prosesss råder jeg deg til å bruke hjelpere utenfor familien og bedriften. Det høres ut som om du må ta initiativet nå, og ikke basere det på din mann. Ta en ting av gangen! Jeg foreslår at du forsøker å unngå kostbare konsulenter som hjelpere. - Kan du be banken deres om å assistere dere i det økonomiske? - Kan du be Politiet om møte for å forklare situasjonen? - Kanskje mannen din får øynene opp ved å se din handlekraft? Det er ikke sikkert hans gi blaffen-holdning er bevisst, løgnaktig og ondsinnet. Kanskje han har mistet evnen til å rydde opp? Hvis du orker å ta tak i saken og forsøke en opprydding, viser du i hvert fall at du vil gi samlivet en sjanse. Så vil det vise seg om mannen din forstår alvoret og vil bidra. Det gjenstår å se. Familiekontoret tilbyr også gratis tjenester, hvis du trenger det. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/23950-vennesland-er-det-h%C3%A5p-for-en-fremtid-sammen/#findComment-100713 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickys Skrevet 4. april 2001 Del Skrevet 4. april 2001 Kjære Nickys! Jeg går rett løs på spørsmålet ditt, om det er håp for dere sammen i fremtiden. Ja, det tror jeg, forutsatt at: 1. Problemene legges på bordet 2. At det er vilje til å løse dem. For å komme i gang med en så stor og vanskelig prosesss råder jeg deg til å bruke hjelpere utenfor familien og bedriften. Det høres ut som om du må ta initiativet nå, og ikke basere det på din mann. Ta en ting av gangen! Jeg foreslår at du forsøker å unngå kostbare konsulenter som hjelpere. - Kan du be banken deres om å assistere dere i det økonomiske? - Kan du be Politiet om møte for å forklare situasjonen? - Kanskje mannen din får øynene opp ved å se din handlekraft? Det er ikke sikkert hans gi blaffen-holdning er bevisst, løgnaktig og ondsinnet. Kanskje han har mistet evnen til å rydde opp? Hvis du orker å ta tak i saken og forsøke en opprydding, viser du i hvert fall at du vil gi samlivet en sjanse. Så vil det vise seg om mannen din forstår alvoret og vil bidra. Det gjenstår å se. Familiekontoret tilbyr også gratis tjenester, hvis du trenger det. Hei og takk for svar. Jeg har allerede prøvd flere av de tingene du foreslår. Da jeg oppdaget gjelden til min mann gikk jeg først til en gjeldsrådgiver. Han sa til meg at dette ikke var noe jeg kunne ta ut av hendene til min mann, men noe som min mann selv måtte bestemme seg for å gjennomføre. Deretter hadde jeg en alvorlig samtale med min mann. Sa hva jeg syntes om fremtiden vår i forbindelse med det jeg hadde oppdaget. Jeg spurte ham også hva han selv mente om saken, og om det var interessant for ham å finne en løsning for å ordne opp idette. Jeg gav ham telefonnummer og navn til den personen jeg hadde snakket med. Han tok selv kontakt med ham og fikk greie på hvordan han skulle gå fram. Jeg prøvde hele tiden å gi inntrykk av at nå som jeg var klar over saken, så ville jeg hjelpe til så godt jeg kunne, for dette var utrolig viktig for meg og vårt forhold å få i orden. Hele tiden så måtte jeg spørre og grave om alt. Jeg fikk aldri vite noe uten. Jeg forklarte til ham at dette var et problem for meg. Til slutt så oppdaget jeg at han løy om hele saken, konfronterte ham med det og vi ble igjen enig om at dette skulle vi få ut av verden. Hver gang jeg spurte om han hadde fått unna tingene så var det jada, ikke mas, o.l. Enden på visa var som jeg fryktet: Han hadde gitt fullstendig f*en. Holdningen har glidd inn i sitt gamle spor, hvis den idet hele tatt har vært inni noe annet spor. Han bestiller abonnementer på ting han aldri betaler for. Han har det siste og mest oppdaterte av data, foto, og mobiltlef. utstyr. Han betaler ingen faste regninger. Det er det jeg som gjør. Hvis ikke så er det samme som at det ikke blir gjort. Han kjøper inn maten her i huset og fyller bensin. Et par ganger når jeg har hatt penger til overs på lønningen min, har han forsøkt seg på at jeg skulle bruke de til mat også. Han kjøper seg jo cd-er og andre ting som han har lyst på. Det er det sjelden jeg har råd til, og han fikk derfor klar beskjed om at har jeg penger til overs skal ihvertfall ikke han bry seg med det. Jeg har mer enn nok å betale på om ikke jeg skal ta over hans del også. Det at han er økonomisk upålitelig kan jeg jo forsåvidt leve med, men det er det at han hele tiden går bak ryggen min, og jeg får ubehagelige overraskelser som er fullstendig unødvendige, som tar knekken på det jeg hadde av håp. Firmasituasjonen har jeg fått ordnet opp i. Jeg har ikke lenger noen tilknytning til dette firmaet, men det har han. Og den anmeldelsen har jeg også mest sansynlig fått ordnet. Det at han muligens stjeler posten min er derimot mye verre enn at jeg har blitt anmeldt. Det vet jeg ikke hvordan jeg skal stoppe. Det at han lyger meg rett opp i fjeset uten at det viser litt engang, vet jeg heller ikke hvordan jeg skal stoppe. Vi har hatt flere skikkelig alvorlige samtaler om temaet, men den siste som var igår fikk meg helt til å miste munn og mæle. Han bare svarte frekt og nesevist. Og tydeligvis så kunne han ikke se noe særlig galt i det som hadde skjedd. Jeg vil ikke fungere som moren hans, og det eneste jeg ikke har prøvd er å gå til en familierådgiver. Men jeg synes det ser så håpløst ut, når jeg vet hvordan har har lovd og løyet til meg hele tiden. Jeg har satt hardt mot hardt, og han har for det meste bare virket spak og ettergivende, men igår så var han faktisk bare ufordragelig. Jeg mener at det å gå bak ryggen på en av dine nærmeste på den måten han har gjort er bare så total mangel på respekt at jeg lurer på om det er noe som KAN forandres på. Mitt siste halmstrå er altså profesjonell hjelp. Jeg er gått tom for ideer. Jeg har prøvd, men det kommer hele tiden nye tillitsbrudd, så nå er tilliten lik null. Hverdagen er ikke god, det kan jeg bare si. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/23950-vennesland-er-det-h%C3%A5p-for-en-fremtid-sammen/#findComment-100906 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.