lex Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Kameratene hans er like sløve. Han ene kompisen bodder her i 4 dager da jeg gikk høygravid, for de skulle ha såkallt "Lan" med datamaskinene sine. Og tror du ikke jeg spurte dem pent om de kunne sette i oppvaskmaskina etter seg, ta oppvasken siden jeg laget maten dems. Men det gidda de ikke, så jeg lot såklart være å mase siden han hadde besøk. Eneste jeg forlangte virkelig var at de satte skoene sine på matten innenfor døren, siden det var begynnt å komme sprikker i parketten på grunn av vann. De var jo ute å røyka i snøen og jeg ga dem beskjed om å sette dem på matta av den grunn. Siden han kameraten ikke respekterte det, kastet jeg skoene hans ut døren siste dagen, da skjellte han meg ut uten at samboeren min sa noe... dagen etter ble jeg lagt inn på sykehuset med høy puls, høyt blodtrykk, og hjertelyden til babyen var også høy!... Legen spurte hva jeg hadde gjort de siste døgna, jeg var på gråten og fortalte situasjoenen. Legen sa at nå MÅTTE jeg snart sette foten ned, for dette avr grunnen til den høye pulsen hos babyen. Jeg forlangte å dra hjem dagen etter... orket ikke ligge på sykehus selv om de var snille mot meg der da... Først har du valgt å få barn med en egoistisk latsabb, nå velger du å fortsette å være sammen med han og fø på han. Du har det sikkert vanskelig, men det nytter ikke å klage på dol - DU MÅ GJØRE NOE MED SITUASJONEN! Ta tak i problemet, og fortell oss etterpå hvordan det har gått. Du kommer sikkert til å kunne få mange god råd på veien, men du må gå veien selv! 0 Siter
flisa Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Kameratene hans er like sløve. Han ene kompisen bodder her i 4 dager da jeg gikk høygravid, for de skulle ha såkallt "Lan" med datamaskinene sine. Og tror du ikke jeg spurte dem pent om de kunne sette i oppvaskmaskina etter seg, ta oppvasken siden jeg laget maten dems. Men det gidda de ikke, så jeg lot såklart være å mase siden han hadde besøk. Eneste jeg forlangte virkelig var at de satte skoene sine på matten innenfor døren, siden det var begynnt å komme sprikker i parketten på grunn av vann. De var jo ute å røyka i snøen og jeg ga dem beskjed om å sette dem på matta av den grunn. Siden han kameraten ikke respekterte det, kastet jeg skoene hans ut døren siste dagen, da skjellte han meg ut uten at samboeren min sa noe... dagen etter ble jeg lagt inn på sykehuset med høy puls, høyt blodtrykk, og hjertelyden til babyen var også høy!... Legen spurte hva jeg hadde gjort de siste døgna, jeg var på gråten og fortalte situasjoenen. Legen sa at nå MÅTTE jeg snart sette foten ned, for dette avr grunnen til den høye pulsen hos babyen. Jeg forlangte å dra hjem dagen etter... orket ikke ligge på sykehus selv om de var snille mot meg der da... Du, han er ikke en mann -han er knapt en tenåringsgutt. 17-årige gutter jeg kjenner er jo mer voksne.... 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Har lest litt nedover i tråden her, og kan bare si at jo mer du forteller, jo mer føler jeg at du dessverre lar deg utnytte. Du kan ikke fortsette å ha det sånn. Du må gjøre det helt klart at det må bli en forandring, hvis ikke, må du faktisk gjøre det slutt. Hvis familielivet skal fungere, både for deg og for ungen, er han nødt for å samarbeide om å finne gode løsninger. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp disse tingene på en ordentlig måte, eller du opplever at du overhodet ikke blir hørt, kan det kanskje være en idé å søke familierådgivning. Eller oppsøke en annen person som du har tillit til, for eksempel en nær venn eller slektning, eller evt. helsesøster, legen din eller en psykolog. Få gode råd og oppbacking i den prosessen du trenger å gå igjennom, og ta ett steg om gangen. Det kan godt være en vanskelig prosess å gå igjennom, men å gi opp er en langt verre situasjon for deg. Hvis han blir oppfarende og kaller deg barnslig, når han selv ikke ønsker å ta ansvar, er han helt klart urimelig. Det er ikke slik at den som skriker høyest har rett, selv om det kanskje kan være lett (for noen av oss, i hvert fall) å la oss styre av andres temperament. Om utfallet blir at du skal bevare forholdet eller sende ham på dør, så tror jeg i hvert fall at du trenger å ha et klart mål om at ting skal forandres til det bedre for deg og ungen! :-) 0 Siter
Gjest Vær bestemt. Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Du har ikke bare ett barn, du har fått to! + en svigermor på kjøpet;o) Jeg ville ha sagt ifra, skjerper han seg ikke så flytter du og barnet fra ham, og så gjør du alvor av det om det ikke nytter, tomme trusler kommer det ingen løsning ut av. 0 Siter
Lillemus Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Du, han er ikke en mann -han er knapt en tenåringsgutt. 17-årige gutter jeg kjenner er jo mer voksne.... Poden min fyller 8 om et par mnd og han er mer voksen enn det der...! Banna bein. 0 Siter
Gjest mann uten hatt Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Kan du ikke holde mer avstand til dine svigerforeldre ? 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 25. juli 2006 Forfatter Skrevet 25. juli 2006 Kan du ikke holde mer avstand til dine svigerforeldre ? Er ikke så lett å holde avstand fra dem når de HELE tiden vil komme å se barnebarnet sitt, og vi hele tiden bli invitert i masse selskap til folk i familien der de er. Koslig at de bryr seg om ham og alt sånn, men det får være grenser... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.