Stefar

[Gjest srefareneller]

Samboerpar med 1 barn sammen og jeg har et barn på 11 fra før.

Saken er at min samboer de siste årene har kommet til å ikke like barnet mitt.

Han sier han er lat,frekk, tyv,utspekulert, og eier ikke respekt. Han sier disse tingene slik at barnet hører det også.

Barnet er til utredning for mulig ADHD, men min samboer mener det er ingen ADHD, barnet er bare utspekulert og er fullt bevisst på alt som blir gjort.

Når det er snakk om å handle inn ting trenger ikke mitt barn noe, ingen vits bruke unødvendig penger på barnet sier han.

Er det snakk om å kjøpe noe til vårt felles barn, er det bare å kjøpe ivei sier han.

Ang mat trenger ikke barnet spise så mye, for barnet spiser for mye mener han og sier til barnet spiser oss ut av hus. ( barnet har ingen vektproblemer )

Hvis samboer er uenig med meg, kan han straffe barnet mitt for å få reaksjon fra meg, han har ved 2 anledniger sparket mitt barn pga uenighet med meg (han mener jeg forsvare den ungen alt for mye)

Når noe skjer er det ALDRI samboer som har feil, det er jeg ( som han kaller dritt kjerring, stygge tryne, ekkel, psyko pleier han kalle meg, han mener jeg har så store psykiske problemer og er så syk at jeg vet det ikke selv )

diskutere vi noe ang barnet mitt, er det barnet sin feil, han mener barnet er vanskelig fordi barnet vil vi skal krangle,

Da kan samboer si at det er på tide straffe barnet, at jeg kan bare vente, alt vil gå ut over barnet, og gjør eller sier jeg noe samboer ikke liker, sier han at han garantert skal straffe barnet mitt noe så forferdelig.

Jeg har sagt at rører han mitt barn melder jeg han til politi, og sørger for han aldri får rører noen barn med vold mer, han sier gjør jeg det skal han straffe barnet så jævla først.

etterpå kan han spør om jeg ikke tåler spøk og at jeg må tåle han spøker med meg.

Men jeg reagerer sterkt slik samboeren holder på. Særlig når det gjelder barnet mitt.

Han kan og si at barnet mitt fortjener alt straff fordi faren til barnet er så stygg.

[MsSophie]

Jeg håper inderlig dette er et køddeinnlegg.

Hvis det ikke er det, så er det direkte omsorgssvikt av deg å la barne ditt vokse opp under slike forhold. Jeg håper du enten kvitter deg med samboeren din eller lar sønnen din flytte til sin far. Hvis ikke, så håper jeg det er noen oppvakte mennesker i din omgangskrets som melder fra til barnevernet.

[jubalong70]

Eh, du vet at du må komme deg unna denne fyren så fort som bare rakker'n - ikke sant!

Han kommer til å ødelegge både deg og sønnen din.

[Gjest god sommer]

din samboer høres ut som en psykopat. jeg vil råde deg til å gå fra ham!

[Gjest kom deg vekk]

Kom deg vekk så fort som mulig!

Denne mannen er farlig!

Han ødelegger dere psykisk...og fysisk!

Ta ansvar for barnet ditt og deg selv!

[ostepop1365380989]

Jeg har bare en ting å si:

FLYTT FRA HAN!

[Gjest man vet aldri]

Kom deg vekk så fort som mulig!

Denne mannen er farlig!

Han ødelegger dere psykisk...og fysisk!

Ta ansvar for barnet ditt og deg selv!

Han kan jo ha rett i sine påstander?

[lonelyP]

Sjelden jeg sier sånt, men denne mannen burde ikke ha noenting i ditt og dine barns liv å gjøre. Flytt fra ham, idag. Finnes ingen unnskyldninger for det han driver med.

Når det er sagt, så håper jeg at dette bare er kødd.

[Babette]

Ja, dette var sannelig en kjekk kar.

[zenitra]

Jeg håper virkelig du stikker. Du skriver selv hvor syk denne mannen er, og må jo da se at dette er farlig å involvere din stakkars sønn i???

Tester vil nå vise om han har ADHD, men om han "bare" er vilter og uregjerlig, så har han faktisk hele min sympati. Med en slik stefar, og en slik urettferdig, syk behandling, er det vel helt normalt at din sønn blir vanskelig. Han vil få store problemer, om du ikke tar ansvaret som du faktisk har overfor din sønn.

Vil du virkelig at han skal ha det slik?

Jeg tror ikke det, og du må kanskje selv oppsøke hjelp. Denne mannen har nok ødelagt mye allerede, og verre blir det nok garantert, om du velger å bli.

Slik jeg ser det, har du intet valg: STIKK!!!

Du har da ansvar for din sønn, og om ikke du tar det ansvaret, håper jeg hans far gjør det....

Ønsker deg lykke til!

[Gjest filosofine]

Selv om du er gad i din samboer og føler at han er snill og god i flekkene, fortjener ditt eldste barn ikke å lide for dette.

Du er ansvar for ditt barn og det er du som godtar denne forferdelige situasjonen med å fortsette å bo sammen med denne mannen som gir deg og ditt barn daglig psykisk og fysisk terror.

Tenk på hva du lar ditt barn gjennomgå. Det er ditt ansvar å få gjort noe med dette.

[petter smart]

Dette MÅ være en spøk. Du er ikke så dum at du ikke skjønner at dette ikke går an?

Videre motsier du deg selv. Du sier at du har sagt at du melder han til politiet dersom han rører barnet ditt. Før i innlegget skriver du at han har sparket barnet to ganger for å få en reaksjon fra deg. Da regner jeg med at du har anmeldt han til politiet?!

[Lillemus]

Jeg klarer nesten ikke å tro at dette innlegget er seriøst - det er vel ingen som bor sammen med en mann som behandler ens barn på denne måten?!

Du vet godt hva du skal gjøre, du skal tenke på ditt særkullsbarn og flytte fra ham. Selvfølgelig blir det trist for deres felles barn som da vil måtte flytte imellom dere, men det vil jo knekke særkullsbarnet helt å fortsette slik.

[Gjest stoiker]

Hvis barnet ditt er til utredning for adhd, snakk med dem som utreder om saken, slik at du får hjelp til å se situasjonen og de alternativene du står overfor.

Dersom ditt barn har adhd, har sannsynligvis du eller hans var også adhd.

Siden vi mennesker har en tendens til å velge samme type situasjon flere ganger, og siden udiagnostisert adhd kan føre til flere uheldige tilleggsproblemer, er det ikke usannsynlig at du har møtt en til med samme typer problematikk, ikke nødvendigvis en til med adhd, men en som har noe av den samme tilleggsproblematikken. Det høres ikke ut til at din samboer er voksen, moden, nyansert, istand til å leve i samliv og ha barn, rett og slett.

Det er alltid vondt å bryte opp. Alltid skremmende å bli alene med barn. Mange gode grunner for å bli, selv i de vanskeligste forhold dersom man er redd for alternativene, eller opplever enda ett brutt forhold som et nederlag.

Du vil gjøre begge barna dine en kjempestor tjeneste ved å bryte med denne mannen. Det er veldig usunt for en 1-åring å se at a)stefaren, hans far, behandler en 11-åring på denne måten, b)at moren hans _lar_ stefaren/hvem som helst behandle broren hans slik.

Du _må_ komme deg bort eller få stefaren bort - fra begge barna - du trenger kanskje profesjonell hjelp til å oppdage dine egne styrker og å få mot og vilje nok til å klare det. Men du bør for barnas skyld for for din skyld _uten tvil_ bryte med denne mannen. Sannsynligvis forgodt, og be om aleneansvar for hans barn, også.

[siouxie]

Hva skal du med denne tullingen? Han ødelegger både deg og gutten din. Spark ham ut og finn en bedre eller lev alene med barna. Ærlig talt, verre gjøk har jeg sjelden hørt om!

[bouenas]

Hvis barnet ditt er til utredning for adhd, snakk med dem som utreder om saken, slik at du får hjelp til å se situasjonen og de alternativene du står overfor.

Dersom ditt barn har adhd, har sannsynligvis du eller hans var også adhd.

Siden vi mennesker har en tendens til å velge samme type situasjon flere ganger, og siden udiagnostisert adhd kan føre til flere uheldige tilleggsproblemer, er det ikke usannsynlig at du har møtt en til med samme typer problematikk, ikke nødvendigvis en til med adhd, men en som har noe av den samme tilleggsproblematikken. Det høres ikke ut til at din samboer er voksen, moden, nyansert, istand til å leve i samliv og ha barn, rett og slett.

Det er alltid vondt å bryte opp. Alltid skremmende å bli alene med barn. Mange gode grunner for å bli, selv i de vanskeligste forhold dersom man er redd for alternativene, eller opplever enda ett brutt forhold som et nederlag.

Du vil gjøre begge barna dine en kjempestor tjeneste ved å bryte med denne mannen. Det er veldig usunt for en 1-åring å se at a)stefaren, hans far, behandler en 11-åring på denne måten, b)at moren hans _lar_ stefaren/hvem som helst behandle broren hans slik.

Du _må_ komme deg bort eller få stefaren bort - fra begge barna - du trenger kanskje profesjonell hjelp til å oppdage dine egne styrker og å få mot og vilje nok til å klare det. Men du bør for barnas skyld for for din skyld _uten tvil_ bryte med denne mannen. Sannsynligvis forgodt, og be om aleneansvar for hans barn, også.

Skriver under på denne.

Godt svart.

[DarkPink]

Jeg orka ikke lese ferdig innlegget ditt engang. Synes du din "lykke", ære eller hva det måtte være, er mer verdt enn barnet ditt?

[Sofline]

Vær så snill, forlat denne mannen uansett om du har barn med ham. Du kan ikke ofre det ene barnet for det andre!!!

[flisa]

hallo?

Hva var spørsmålet her?

[flisa]

Han kan jo ha rett i sine påstander?

HÆ?