Jeg vil bli pappa.....

[Gjest Modenhetogrespekt]

Min kjære samboer føler seg ikke klar til å bli mamma. Hun vil gjøre seg ferdig med utdannelse - så gifte seg - og først da tenke på å få barn.

Hun er 21 og jeg er 29. Jeg har hatt lyst på barn i flere år og 4-5 flere år er lenge lenge.

Det hender vi tar noen sjanser - men jeg er nok mindre forsiktig enn henne. Selvsagt respekterer jeg hennes valg om å vente - men når jeg er for uforsiktig viser jeg vel bare mangel på respekt.

For meg er det å få barn en viktig del av forholdet. Av og til gir hun signaler om at hun ikke kan få barn - men når jeg spør sier hun alltid "vet ikke".

Opplever ofte at vi er på ulikt stadie her i livet - og tenker mye på hvorvidt jeg kan vente 4-5 år for å se om hun blir klar for familie eller ikke. I 2006 kan mye skje på 4-5 år, og kanskje spesielt om en ikke har felles barn (det knytter vel sammen foreldrene ytterligere?). Vi har snakket om det, men vi kommer ikke noe lengre.

Har noen råd og vink til hvordan jeg bør forholde meg til henne - meg selv og livet ellers? Blir kanskje en sutremelding dette - men håper på svar alikevel.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes hun bør gjøre seg ferdig med utdannelsen og at du bør (hvis du ikke kan vente), finne ei jente på din egen alder.

Dere er på forskjellige stadier i livet og jeg synes det er egoistisk av deg å mase om barn nå.

Du kan ikke forvente det av ei jente på 21 år.

Hvis du er glad i henne har du tid til å vente. Det er en fordel for dere begge + fremtidige barn at hun gjør seg ferdig med utdannelsen først.

Eventuelt kan du finne ei jente på din egen alder.

[jubalong70]

Hun er bare 21 år, så vidt i 20-årene. Du er snart 30. Hun har så vidt blitt voksen, du har vært det lenge.

Det er veldig dumt av henne å ikke prioritere studier nå, så lenge hun ønsker å ta videre utdannelse. Det blir mye verre når man har fått barn.

Kan du ikke vente, bør du finne deg ei anna dame som har samme ønsker som deg, på dette stadiet.

Elsker du henne virkelig, så venter du.

[ostepop1365380989]

Jeg synes hun bør gjøre seg ferdig med utdannelsen og at du bør (hvis du ikke kan vente), finne ei jente på din egen alder.

Dere er på forskjellige stadier i livet og jeg synes det er egoistisk av deg å mase om barn nå.

Du kan ikke forvente det av ei jente på 21 år.

Hvis du er glad i henne har du tid til å vente. Det er en fordel for dere begge + fremtidige barn at hun gjør seg ferdig med utdannelsen først.

Eventuelt kan du finne ei jente på din egen alder.

Enig!

Og bare for å føye til litt:

Jeg var ikke klar til å få barn da jeg var 21 år...

[dolores83]

Enig!

Og bare for å føye til litt:

Jeg var ikke klar til å få barn da jeg var 21 år...

Jeg er også enig i at hvis han ikke klarer å vente til hun er klar for barn, så må han finne seg en annen. Dette er noe man _må_ være enige om.

Når det er sagt, så har ikke dette nødvendigvis noe med alder å gjøre. Selv er jeg 23, samboer'n er 34, og vi er faktisk helt på samme bølgelengde (har prøvd å bli gravid i 1 1/2 år nå).

[Gjest modenhetogrespekt]

Hun er bare 21 år, så vidt i 20-årene. Du er snart 30. Hun har så vidt blitt voksen, du har vært det lenge.

Det er veldig dumt av henne å ikke prioritere studier nå, så lenge hun ønsker å ta videre utdannelse. Det blir mye verre når man har fått barn.

Kan du ikke vente, bør du finne deg ei anna dame som har samme ønsker som deg, på dette stadiet.

Elsker du henne virkelig, så venter du.

Jeg hadde vel ventet "elsker/er du glad i henne så venter du på henne". Det er kanskje romantisk å tenke slik - synd at statistikken og samfunnet rundt oss ikke er like romantisk og enkelt.

Jeg kan vente på at hun blir klar for familie - og gamble på at jeg fortsatt er med henne når den dagen kommer. Dersom våre veier skilles før den tid blir vel fort jeg for gammel istedet.

[NeaNoor]

Jeg er et par år eldre enn kjæresten din og føler meg ikke klar til å få barn enda. Hadde det skjedd et arbeidsuhell, hadde h*n selvsagt vært velkommen, men vi planlegger absolutt ikke å få barn enda. Så jeg skjønner kjæresten din veldig godt. Om to-tre år vil jeg nok være på en helt annen plass i livet. Ferdig utdannet, tatt mine reiser rundtom i verden og klar for å få andre å tenke på enn bare meg selv.

Var du klar for å bli pappa da du var 21?

[Gjest PandaMiranda]

Du vil vel gjerne ha en moden mamma til barnet ditt? En som er virkelig motivert, og som er klar for å påta seg en så stor oppgave? Det er tøft å oppdra barn, derfor er det viktig at begge virkelig vil det.

For de aller fleste er 21 år for tidlig. Så når hun ønsker å vente, bør du absolutt ikke presse henne.

Aldersforskjell har nok noen ulemper, som du kanskje kjenner på kroppen her. Som oftest er det vel slik at når to mennesker med stor aldersforskjell finner hverandre, så er det på tross av den, og ikke på grunn av den. Og noen ganger må man vel da ta konsekvensen av det valget, tenker jeg.

Tross alt er ikke åtte år så mye - bare hun får noen år på baken, vil det nok jevne seg ut.

Hadde du derimot vært 49, ville kanskje konsekvensene ha slått den andre veien - at dere måtte skynde dere før du ble for gammel, hvis dere skulle få barn sammen.

[solbaer]

Huff, vanskeleg situasjon for deg! Heilt einig med dolores83-det har ikkje alltid med alder å gjere. Eg har hatt lyst å bli mor sidan eg var 18!! Men situasjonen har ikkje vore sånn at det har vore rett...prøvde å bli gravid med eksen då eg var 20 (men heldigvis blei eg ikkje gravid då-det kan eg seie no i ettertid). Eg er også veldig glad eg satsa på studier! Det er litt for enkelt å seie at du får finne deg ei anna som har same ønske som deg..men det er desverre kanskje noko du må tenke på..Klarer du verkeleg å vente i 4-5 år til?? Du må uansett vere obs på at det _kan_ ta tid å etablere eit sånt forhold at ein vil ha barn i lag (eh, og først må du finne "den rette").

Du har ei vanskeleg avgjerdsle å ta, håper du får eit klart svar med deg sjølv....

[Gjest Aimabel]

"I 2006 kan mye skje på 4-5 år, og kanskje spesielt om en ikke har felles barn (det knytter vel sammen foreldrene ytterligere?)."

Nei nei nei. Ikke få barn for å knytte sammen forholdet. Det gode forholdet mellom dere to må dyrkes først, det er jo hele grunnlaget. Jeg får inntrykk av at det haster sånn for deg, fordi du er redd for å miste henne? Men det er da vanlig å være sammen i noen år før man begynner å tenke på barn. Jeg synes jenta di virker den mest fornuftige her...

[Gjest Aimabel]

Jeg er også enig i at hvis han ikke klarer å vente til hun er klar for barn, så må han finne seg en annen. Dette er noe man _må_ være enige om.

Når det er sagt, så har ikke dette nødvendigvis noe med alder å gjøre. Selv er jeg 23, samboer'n er 34, og vi er faktisk helt på samme bølgelengde (har prøvd å bli gravid i 1 1/2 år nå).

nei, det har kanskje ikke kun med alder å gjøre. Men de fleste synes jo det er greit å gjøre ferdig utdannelsen først (økonomisk trygghet osv..) og det tar jo noen år...

[jubalong70]

Jeg hadde vel ventet "elsker/er du glad i henne så venter du på henne". Det er kanskje romantisk å tenke slik - synd at statistikken og samfunnet rundt oss ikke er like romantisk og enkelt.

Jeg kan vente på at hun blir klar for familie - og gamble på at jeg fortsatt er med henne når den dagen kommer. Dersom våre veier skilles før den tid blir vel fort jeg for gammel istedet.

Sååå gammel blir du nå ikke heller da...

[dolores83]

nei, det har kanskje ikke kun med alder å gjøre. Men de fleste synes jo det er greit å gjøre ferdig utdannelsen først (økonomisk trygghet osv..) og det tar jo noen år...

Det er jeg helt enig i.

[DarkPink]

Jeg hadde vel ventet "elsker/er du glad i henne så venter du på henne". Det er kanskje romantisk å tenke slik - synd at statistikken og samfunnet rundt oss ikke er like romantisk og enkelt.

Jeg kan vente på at hun blir klar for familie - og gamble på at jeg fortsatt er med henne når den dagen kommer. Dersom våre veier skilles før den tid blir vel fort jeg for gammel istedet.

Jeg skjønne rveldig godt problemstillingen din. Men holder ikke forholdet fem år til uten barn, så vil det sannsynligvis ikke holde om fem år selv om dere får barn nå heller...

[Sofline]

Hun må få lov til å vente. Det er ikke mange som ønsker seg barn når de er 21. Så lenge hun sier hun vil ha barn en dag, bør du kunne vente til hun er klar.

[Sofline]

Jeg hadde vel ventet "elsker/er du glad i henne så venter du på henne". Det er kanskje romantisk å tenke slik - synd at statistikken og samfunnet rundt oss ikke er like romantisk og enkelt.

Jeg kan vente på at hun blir klar for familie - og gamble på at jeg fortsatt er med henne når den dagen kommer. Dersom våre veier skilles før den tid blir vel fort jeg for gammel istedet.

Dersom du er bekymret for at deres veier kommer til å skilles (og at du er redd du ikke blir far før dere går fra hverandre), bør du absolutt ikke engang overveie dette. Unner du ikke barna dine foreldre som er kjærester?

Elsker du henne, har du tid til å vente. Hun sier jo tross alt at hun vil ha barn en dag.

[Sofline]

Jeg er også enig i at hvis han ikke klarer å vente til hun er klar for barn, så må han finne seg en annen. Dette er noe man _må_ være enige om.

Når det er sagt, så har ikke dette nødvendigvis noe med alder å gjøre. Selv er jeg 23, samboer'n er 34, og vi er faktisk helt på samme bølgelengde (har prøvd å bli gravid i 1 1/2 år nå).

Jeg skriver under på den. Her er det åtte års aldersforskjell, og vi er også på bølgelengde.

[Sofline]

Enig!

Og bare for å føye til litt:

Jeg var ikke klar til å få barn da jeg var 21 år...

Jeg var veldig klar... :-)

[Qwerty2]

Gi deg da mann! Hun er 21 år. 21 år!!!!!!

Gi henne noen år. "alle" jenter vil ha barn, men la dem nå bli ferdig med sin egen "barndom" først.

Jeg er 29 nå og venter min første. Kunne aldri tenkt meg å tenke på barn i en alder av 21. Selvfølgelig ønsket jeg meg barn da, men jeg var ikke klar for det. Å få barn er et stort ansvar - og en må være personlig klar for det. Jeg selv giftet meg for ca 1 år siden. Kunne aldri tenke meg å få barn før den tiden og det fungerte fint med ekteskap først.

Synes du bør respektere jenta di. Hun er tydeligvis klar for dette, men ønsker rammer i forholdet. Det er flott at noen faktisk ønsker barn ETTER ekteskapet. Det er så mye (sorry utrykket) løsunger i verden at jeg synes du bør være stolt av henne at hun faktisk ønsker å vente. Tro meg, hun er bare ikke klar for det. Gi henne tid. HUN ER UNG!!

[Qwerty2]

En ting til. litt dumt men tenk over dette: du har mer rettigheter som far ETTER ekteskapet enn om dere feks fikk et barn nå og hun forlot deg. da kan du ende opp med ingen rettigheter. Etter ekteskapet er du likepart i forhold til barnet.

Håper ikke dette skjer, men dette er faktisk fakta.