regler og individualitet.

[Gjest utlagt undrende]

Hvorfor regler framfor individuell behandling? Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl syv så en kan legge seg klokken ni, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

Jeg skulle ønske det gikk raskt å vurdere hvor pålitelige vi er, og at det alltid var tid til lufting, lange turer, mange ganger for dagen, så lenge man ikke får gå ut uten følge. Og jeg skulle ønske man raskere kom i gang med aktivitetstilbud, at man kom i kontakt med den som styrer med sånnt allerede på akutten.

Det går an å bli sykere av å bli innesperra og uten noe meningsfullt å ta seg til. Idet en blir lagt inn, blir en også fratatt noe av det som kan ha vært med på å holde en oppe.

Jeg skulle ønske de ansatte var mer ute i mijøet, tok mer kontakt og pratet både om det som er vanskelig og om andre trivielle ting. Hva gjør de på vaktrommet/kjøkkenet hele tiden? De kan ikke bruke all tiden til medisiner, møter og matlaging.

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

Vel..., jeg vet det ikke er lett. Noe av det kan jeg skjønne. Jeg kan skjønne at man må tvangsinnlegge flere enn de som faktisk ville tatt selvmord uten innleggels, akkurat som man må behandle mange for høyt blodtrykk for å redde noen fra hjerteinfarkt/hjernelslag.Og hvem vil ha et selvmord på samvittigheten?

Jeg er ikke bare negativ til psykiatrien. Slett ikke. Jeg har mange der å takke for mye. Takk til deg som gav meg mat på rommet da jeg gråt og ikke turte komme ut. Takk til deg som satt på huk framfor meg og tålte hele meg da jeg gråt igjen. Takk til deg som lot meg hjelpe til på kjøkkenet og prata med meg nesten som en likesinna. Takk til deg som viste meg at du stolte på meg og turte å handle deretter. Takk til alle som prata med meg, om hva som helst! Takk til deg som lagde kakao til meg midt på natta da jeg ikke fikk sove.

[Gjest a survivor]

Tusen takk for et kjempeflott innlegg.

Som svar til det første, hvorfor psykiatrien i så stor grad skjærer alle over en kam, så er det et spm også jeg ser frem til å få svar på.

Og så tusen takk for at du trekker frem de positive handlingene fra enkelte ansatte på slutten. Det var kjempeflott å lese.

Tusen takk.

[Gjest Mirandolina]

De vil at alle skal være "normale"....

Var posetivt det på slutten

[Gjest utlagt undrende]

Tusen takk for et kjempeflott innlegg.

Som svar til det første, hvorfor psykiatrien i så stor grad skjærer alle over en kam, så er det et spm også jeg ser frem til å få svar på.

Og så tusen takk for at du trekker frem de positive handlingene fra enkelte ansatte på slutten. Det var kjempeflott å lese.

Tusen takk.

Takk for takk! :-)

Jeg håper noen som jobber i psykiatrien (eller andre som mener å ha et svar) vil svare. Innlegget er ikke ment som ren kritikk, men det er noe jeg undrer meg over og jeg er nysgjerrig. Jeg angrer på at jeg ikke spurte da jeg var innestengt og hadde "dem" der. Jeg synes egentlig man fortener å få en god begrunnelse for disse reglene.

[Gjest a survivor]

Takk for takk! :-)

Jeg håper noen som jobber i psykiatrien (eller andre som mener å ha et svar) vil svare. Innlegget er ikke ment som ren kritikk, men det er noe jeg undrer meg over og jeg er nysgjerrig. Jeg angrer på at jeg ikke spurte da jeg var innestengt og hadde "dem" der. Jeg synes egentlig man fortener å få en god begrunnelse for disse reglene.

Jeg syntes du stiller så gode spm, som beskrev situasjonen så godt i det første innlegget, og på en så nyansert måte.

Jeg synes at du kan kopiere det i sin helhet, og sende det til departementet. Det kan ikke skade, snarere tvertimot, at de ansvarlige på høyeste nivå får slike innspill om hva som egentlig rører seg på ulike psykesteder i dette landet.

http://www.odin.dep.no/hod/norsk/kontakt/bn.html

Lykke til. Håper noen svarer både her på DOL og i departementet.

Vær for øvrig oppmerksom på offentlig innsyn i det som sendes dit.

[Gjest utlagt undrende]

Jeg syntes du stiller så gode spm, som beskrev situasjonen så godt i det første innlegget, og på en så nyansert måte.

Jeg synes at du kan kopiere det i sin helhet, og sende det til departementet. Det kan ikke skade, snarere tvertimot, at de ansvarlige på høyeste nivå får slike innspill om hva som egentlig rører seg på ulike psykesteder i dette landet.

http://www.odin.dep.no/hod/norsk/kontakt/bn.html

Lykke til. Håper noen svarer både her på DOL og i departementet.

Vær for øvrig oppmerksom på offentlig innsyn i det som sendes dit.

Tusen takk for oppmuntring og tips! Er usikker på om jeg tør sende til departementet. Hvis jeg vil ha svar, må jeg i tilfelle oppgi fullt namn, og vet ikke om jeg er interessert i at det kommer ut.

Eller blir namnet ikke vist til folk som ber om å få lese slike dokument?

Skal tenke på saken :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

S; En skal kun legges inn på tvang når reglene er oppfylt og andre intervensjoner ikke er mulige eller tilstrekkelige. Hva journalen tidligere inneholder av diagnoser er irrelevant. Nye ting kan oppstå og kreve tvangsinnleggelse.

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl 19 så en kan legge seg klokken 21, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

S: Det bør man kunne få.

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

S: Du bør få sjansen til å vise det. Dog skal en være restriktive med sovemedisiner sent på natten. Andre søvnhjelpsformer bør prioriteres.

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

S: Her tar du fatt i noe som er en kjepphest også for meg. Har en tanke om at gammelt tankegods fra "terapeutisk samfunn" henger igjen hos mange gruppefanatikere. En skal vurdere sykdomsgrad som du sier.

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

S: En god del av det som foregår skal være obligatorisk for de som passer for aktiviteten. Jeg tror langt fra alle på forhånd kan vite om de har utbytte av det eller ikke.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

S: Mistillit skal aldri være utgangspunktet. Evt mistillit kan være en konsekvens av tidligere adferd.

De ansatte skal være ute i miljøet stort sett hele tiden. På vår akuttavdeling har vi kun fem møter i uken. Hver morgen fra 07.30 til max 08.15

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

S: Jeg forstår godt at det kan oppleves slik. Jo mindre kompetente og mer usikre personalet er, jo større behov har de for regler og styring.

[Gjest utlagt undrende]

Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

S; En skal kun legges inn på tvang når reglene er oppfylt og andre intervensjoner ikke er mulige eller tilstrekkelige. Hva journalen tidligere inneholder av diagnoser er irrelevant. Nye ting kan oppstå og kreve tvangsinnleggelse.

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl 19 så en kan legge seg klokken 21, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

S: Det bør man kunne få.

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

S: Du bør få sjansen til å vise det. Dog skal en være restriktive med sovemedisiner sent på natten. Andre søvnhjelpsformer bør prioriteres.

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

S: Her tar du fatt i noe som er en kjepphest også for meg. Har en tanke om at gammelt tankegods fra "terapeutisk samfunn" henger igjen hos mange gruppefanatikere. En skal vurdere sykdomsgrad som du sier.

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

S: En god del av det som foregår skal være obligatorisk for de som passer for aktiviteten. Jeg tror langt fra alle på forhånd kan vite om de har utbytte av det eller ikke.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

S: Mistillit skal aldri være utgangspunktet. Evt mistillit kan være en konsekvens av tidligere adferd.

De ansatte skal være ute i miljøet stort sett hele tiden. På vår akuttavdeling har vi kun fem møter i uken. Hver morgen fra 07.30 til max 08.15

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

S: Jeg forstår godt at det kan oppleves slik. Jo mindre kompetente og mer usikre personalet er, jo større behov har de for regler og styring.

Ok, da har det skjedd mye feil her. Det skjer sikkert med mange pasienter andre mange andre steder også. Det er ikke bra.

Jeg burde vært flinkere til å argumentere og sagt min mening der og da, men var redd for å bli sett på som en vanskelig pasient og for å få enda strengere regler om jeg sa dem imot.

Disse obligatoriske gruppene. Jeg tar poenget med at ikke alle som vil ha nytte av det, vil vite det på forhånd. Men jeg synes sjefen for gruppeopplegget bør legge til rette for at flest mulig skal ha utbytte av det. Det synes jeg ikke er tilfellet når man blander tungt deprimerte med svært maniske, psykotiske pasienter. Og jeg synes den som leder gruppen bør sørge for å holde en viss rød tråd gjennom timen.

Om en ikke vet selv hvem som kan ha nytte av den, så kanskje personalet her kan ta en vurdering på hvem som de tror vil ha utbytte.

Tror få har utbytte av undervisning og samtalegrupper som rett og slett bare blir fjas og uttrykk for vrangforestillinger uten noen som helst rød tråd.

[Gjest utlagt undrende]

Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

S; En skal kun legges inn på tvang når reglene er oppfylt og andre intervensjoner ikke er mulige eller tilstrekkelige. Hva journalen tidligere inneholder av diagnoser er irrelevant. Nye ting kan oppstå og kreve tvangsinnleggelse.

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl 19 så en kan legge seg klokken 21, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

S: Det bør man kunne få.

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

S: Du bør få sjansen til å vise det. Dog skal en være restriktive med sovemedisiner sent på natten. Andre søvnhjelpsformer bør prioriteres.

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

S: Her tar du fatt i noe som er en kjepphest også for meg. Har en tanke om at gammelt tankegods fra "terapeutisk samfunn" henger igjen hos mange gruppefanatikere. En skal vurdere sykdomsgrad som du sier.

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

S: En god del av det som foregår skal være obligatorisk for de som passer for aktiviteten. Jeg tror langt fra alle på forhånd kan vite om de har utbytte av det eller ikke.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

S: Mistillit skal aldri være utgangspunktet. Evt mistillit kan være en konsekvens av tidligere adferd.

De ansatte skal være ute i miljøet stort sett hele tiden. På vår akuttavdeling har vi kun fem møter i uken. Hver morgen fra 07.30 til max 08.15

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

S: Jeg forstår godt at det kan oppleves slik. Jo mindre kompetente og mer usikre personalet er, jo større behov har de for regler og styring.

Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

S; En skal kun legges inn på tvang når reglene er oppfylt og andre intervensjoner ikke er mulige eller tilstrekkelige. Hva journalen tidligere inneholder av diagnoser er irrelevant. Nye ting kan oppstå og kreve tvangsinnleggelse.

Kommentar: Så da var det ikke relevant at jeg fra tidligere har diagnosen tourettes, noe legen mente gjorde meg mer impulsiv og dermed mer selvmordstruet selv om jeg faktisk sa jeg var for feig?

Man må vel kunne lese journaler fra tidligere og ta det med ivurderingen`? Er ikke en person som har selvskading og selvmordsforsøk bak seg, mer tilbøyelig til å gjøre det igjen?

Jeg fatter ikke hvorfor frivillig innleggelse dagen etter ikke var tilstrekkelig. Jeg hadde også en god (mener jeg) begrunnelse for at jeg ikke kunne legges inn den dagen (jeg hadde to unge jenter på besøk hos meg som jeg ikke syntes jeg kunne reise fra)

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl 19 så en kan legge seg klokken 21, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

S: Det bør man kunne få.

Kommentar: Jeg spurte en assistent eller en annen som egentlig ikke hadde med medisiner å gjøre, kanskje jeg burde forlangt å få spørre en sykepleier. Min feil. Men bør ikke ufaglærte læres opp til å gå videre til den som har medisinansvar med medisinspørsmål?

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

S: Du bør få sjansen til å vise det. Dog skal en være restriktive med sovemedisiner sent på natten. Andre søvnhjelpsformer bør prioriteres.

Kommentar: Klart andre søvnhjelpsformer bør prioriteres. Men hvis man først spør etter innsovningsmedisin når klokken har blitt fire, så er det gjerne fordi man faktisk først har forsøkt andre metoder, forgjeves. Det kan virke som man bør ta sovmemedisin innen "fristen" for sikkerhetsskyld, i tilfelle man ikke skulle ha hjelp av andre metoder. Men her er personalt forskjellige. Noen gir innsovningsmed. på nattbordet i tilfelle behovet skulle melde seg, fordi vedkommende vet at nattevaktne følger reglene slavisk.

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

S: Her tar du fatt i noe som er en kjepphest også for meg. Har en tanke om at gammelt tankegods fra "terapeutisk samfunn" henger igjen hos mange gruppefanatikere. En skal vurdere sykdomsgrad som du sier.

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

S: En god del av det som foregår skal være obligatorisk for de som passer for aktiviteten. Jeg tror langt fra alle på forhånd kan vite om de har utbytte av det eller ikke.

Kommentar: Da burde personalet være flinkere til å vurdere hvem som passer for aktiviteten, og lederen lede med litt fastere hånd. Visse diskusjoner hører da vel mer hjemme på tomannshånd med legen.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

S: Mistillit skal aldri være utgangspunktet. Evt mistillit kan være en konsekvens av tidligere adferd.

Kommentar: Eller konsekvens av tanker man har gitt uttrykk for? Er det bra for pasienten at personalet uttrykker mistilliten?. Det gjelder ikke tilfeller der mitt svar til det mistenksomme spørsmålet har noe å si for hvor godt en blir passa på. Reglene er jo de samme uansett, for noen. De ansatte må snakke sammen. Det er forvirrende når en tydelig viser at han ikke stoler på en, mens en annen tydelig viser at en gjør det.

De må snakke sammen og ha felles regler, når de først har regler. En sier at pasienten ikke får lov å gå på kjøkkenet og ta seg et glass vann (når det likevel er personale til stede der), en annen tar pasienten med på å lage til måltidene og vaske opp.

De ansatte skal være ute i miljøet stort sett hele tiden. På vår akuttavdeling har vi kun fem møter i uken. Hver morgen fra 07.30 til max 08.15

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

S: Jeg forstår godt at det kan oppleves slik. Jo mindre kompetente og mer usikre personalet er, jo større behov har de for regler og styring.

- Nils Håvard Dahl, psykiater

[Gjest a survivor]

Tusen takk for oppmuntring og tips! Er usikker på om jeg tør sende til departementet. Hvis jeg vil ha svar, må jeg i tilfelle oppgi fullt namn, og vet ikke om jeg er interessert i at det kommer ut.

Eller blir namnet ikke vist til folk som ber om å få lese slike dokument?

Skal tenke på saken :-)

Man må påregne at navnet vises i dokumentet.

Men man kan også sende e-post til navngitte ansatte. Da vil jeg anta at disse vurderer hva som skal offentliggjøres.

Du kan jo også ringe sende en mail for å spørre om dette, til en navngitt ansatt.

Du kan jo i den mailen også be om at denne mailen skal unntas fra offentlighet, men henvisning til offentlighetsloven §5 eller §3 husker ikke nummeret..

Men ikke send noe før du vet hva du gjør...

...man vet jo selv best hvordan livet blir best. Noen takler evt oppmerksomhet, andre ikke.

[Gjest utlagt undrende]

Hvorfor legges jeg inn under tvang fordi jeg har en diagnose som legen mener gjør at jeg er mer impulsiv enn andre, når journalen min fra tidligere ikke inneholder noe som tyder på at jeg er impulsiv?

S; En skal kun legges inn på tvang når reglene er oppfylt og andre intervensjoner ikke er mulige eller tilstrekkelige. Hva journalen tidligere inneholder av diagnoser er irrelevant. Nye ting kan oppstå og kreve tvangsinnleggelse.

Hvorfor kan man ikke etter en natt med dårlig søvn, få Tolvon kl 19 så en kan legge seg klokken 21, hvis en er helt utkjørt. Det er ikke så ille å våkne kl fem på morgenen hvis man har sovet mange nok timer.

S: Det bør man kunne få.

Hvorfor får INGEN innsovningsmedisin etter kl 02 eller 03 om natten fordi NOEN blir så trette dagen etter at de ikke kommer seg opp i "rimelig tid" (det må vel være det som er argumentet?) Noen av oss er trettere etter å ha sovet bare fra kl 23 til kl 02 uten innsovningsmed. enn om vi fikk en tablett og kunne sove videre kl 04 på natten. Hvorfor får man ikke sjans til å bevise at man kan komme seg opp likevel?

S: Du bør få sjansen til å vise det. Dog skal en være restriktive med sovemedisiner sent på natten. Andre søvnhjelpsformer bør prioriteres.

Hvorfor må alle pasienter på en avdeling delta på undervisning og samtalegrupper når noen er så syke at de ikke har utbytte av det og i tillegg hindrer at de litt friskere kan få utbytte av det (eller er målet at en skal lære om hvor syk det går an å bli, selv om temaet heter for eksempel "søvn"? Trenger man arrangerte samtalegrupper for å prate om været?

S: Her tar du fatt i noe som er en kjepphest også for meg. Har en tanke om at gammelt tankegods fra "terapeutisk samfunn" henger igjen hos mange gruppefanatikere. En skal vurdere sykdomsgrad som du sier.

Jeg tror at hvis undervisningen og samtalegruppene var frivillige, ville de som kom dit faktisk ha nytte av det. Faren er kanskje at ingen kommer, men hvorfor skal noen komme når møtene tar slik form at ingen har nytte av det likevel? Hvor stor nytte har egentlig en psykotisk av en slik gruppe? Er ikke en til en kommunikasjon mer egnet? En hel gruppe trenger ikke ta del i diskusjonen mellom Per og legen om behandlingen av Per sin sykdom.

S: En god del av det som foregår skal være obligatorisk for de som passer for aktiviteten. Jeg tror langt fra alle på forhånd kan vite om de har utbytte av det eller ikke.

Hvorfor uttrykke mistillit overfor pasienten? Noen av oss blir faktisk mer trassige av å oppleve å ikke bli stolt på, og tar mer ansvar for oss selv hvis det blir vist at andre stoler på oss.

S: Mistillit skal aldri være utgangspunktet. Evt mistillit kan være en konsekvens av tidligere adferd.

De ansatte skal være ute i miljøet stort sett hele tiden. På vår akuttavdeling har vi kun fem møter i uken. Hver morgen fra 07.30 til max 08.15

Er det regler bare for reglenes skyld, for at de ansatte skal ha makt over pasientene? Det ville jo være ordentlig psykt om det er tilfelle. Det skulle vært mer rom for individuelt opplegg.

S: Jeg forstår godt at det kan oppleves slik. Jo mindre kompetente og mer usikre personalet er, jo større behov har de for regler og styring.

Hva ville du tenke dersom du en som tidligere har vært pasient på din avdeling sendte deg noe lignende dette om "regler og invividualitet"? Ville du i det hele tatt tenke over noe, kaste det, makulere det, la de andre lese det, egge det i avsenders journal eller noe annet, i såfall hva?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva ville du tenke dersom du en som tidligere har vært pasient på din avdeling sendte deg noe lignende dette om "regler og invividualitet"? Ville du i det hele tatt tenke over noe, kaste det, makulere det, la de andre lese det, egge det i avsenders journal eller noe annet, i såfall hva?

Jeg ville lese det med interesse. Kansje ta det opp i et ledermøte eller et møte på den aktuelle posten.

Jeg er forpliktet til å legge det til avsenders journal.