Å hate sitt liv

[Gjest wonderinggirl]

Jeg er så lei. Lei av å tenke og gruble. Over livet. Jeg blir aldri fornøyd med hvordan livet mitt ser ut. Alt føles så meningsløst. Jeg ser på folk rundt meg, folk som lever A4 liv: gå på jobb, jobbe, komme hjem, kose med familien, sove, gå på jobb, jobbe, komme hjem osv... Jeg nekter å ha et slikt liv. Det virker som om det er slik alle mennesker før eller siden ender opp, uansett hor talentfulle og spennende mennesker de er. Jeg føler at jeg ikke får puste. Jeg føler at jeg vil vekk fra byen og landet jeg bor i. Ikke fordi jeg har det kjipt her; jeg har en god familie, gode venner osv, men hva er poenget? Jeg føler jeg blir kvalt. Jeg får klaustrofobi.Jeg kommer meg ikke videre, jeg sitter fast. Jeg gjør det samme nå som for mange år siden. Jeg føler meg veldig egoistisk når jeg tenker slik. Jeg har vært i fattige land og sett hvordan mennesker gleder seg over ting som jeg tar som en selvfølge. Men jeg klarer allikavel ikke å sette pris på ting. Vanskelig å sette ord på. Jeg føler meg på en måte fanget. Og av og til må jeg bare gråte for å få det ut. Da går det over en liten stund, men kommer alltid tilbake. Jeg hater å ha det slik.

Måtte bare få det ut. Noen som har tanker rundt dette?

[Gjest på vei ut av depresjonen]

hva om du tenker over hva du har lyst til å oppnå,sette deg mål.og jobbe mot målene? evt bruke en selvutviklingsbok som hjelp:)eller er du egentlig deprimert,kan du søke hjelp for dette.

[Gjest Mirandolina]

Har tanker om dette ja,og forstår deg godt...

[Gjest oppogfram]

Les boka om "Alkymisten" ...så forstår du deg selv bedre.

Og kanskje du kan gjøre noe med denne følelsen...

Lykke til med resten av reisa di!

[Gjest gomle]

Du må huske på at de fleste nissene flytter med på lasset. Ofte er det inni en selv man må rydde opp, og ikke utenpå. Kanskje du kan få snakke med en psykolog? Man trenger ikke å være skvær gal for å ha nytte av det! Men for noen er jo også lykken å bo "på gata" i Paris, og male bilder, så vi er jo alle forskjellige. Kanskje det er noe slikt du passer til? Men, som sagt, det er store sjanser for at den følelsen du har inni deg vil bli med deg til Paris også..