Gjest a survivor Skrevet 30. juli 2006 Skrevet 30. juli 2006 Hvorfor er ikke avisene og ukebladene fulle av solskinnshistorier om folk som har fått et så helsemessrig godt liv etter tvangsbehandling i psykiatrien? Det er noe som skurrer her syns. Til hva redder man disse menneskene? Er livet som tvangsmedisinert eller tidligere tvangsmedisinert egentlig noe bedre enn dem som går i gatene og sviver i sin egen verden? Til hva slags liv redder man folk gjennom tvang? 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 30. juli 2006 Skrevet 30. juli 2006 Er det bare oss som fra utsiden ser at de har fått et bedre liv? Er det egentlig bare vår egen sorg over disse menneskene som vi behandler? Hva sier de som har blitt/blir utsatt for tvangsmedisinering selv? 0 Siter
thinkerbell Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 vel, de lever da i det minste. mange av dem hadde ikke gjort det uten tvangsinnleggelser. er psykiatrien ansvarlig for at psyke mennesker skal få et godt liv? er ikke det enkelte mennesket selv ansvarlig for sitt liv, uavhengig om man er fysisk/psykisk syk eller frisk? 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Vet du hva survivor..jeg liker deg... Men da jeg var skikkelig dårlig for noen år siden,virkelig dårlig... Skulle ønske noen kom og bare "hentet meg vekk"...men ingen gjorde det...trodde jeg skulle død..og var død i perioder (trodde jeg) Hvis jeg blir sånn igjen og noen hjelper meg,skal du få din solskinnshistorie... Hadde psykiatrisk sykepleier som kom hjem til meg,og psykolog..sa "jeg klarer ikke mer"..mente det..men de lot meg være i Helvete,jeg trengte hjelp da,men såg ikke selv hva jeg trengte. Har fått en litt "strengere" psykolog nå,er ikke enig med h*n,men kanskje h*n ser ting på en annen måte,tror jeg trenger hjelp...på en eller annen måte,er på vei tilbake......til noe skummelt. Kanskje jeg ser det bedre nå,har vært der før...psykiatrien gjør mye bra,men noen ganger gjør de for lite også...bare husk det,jeg kunne dødd,jeg spiste ikke,var veldig avmagret og klarte ikke stå,låg i ett år hjemme,av familien var det bare kjeft å få "skjerp deg" osv... Måtte bare si det,skulle ønske noen hjalp meg da,men ikke la meg i reimer og sånt,men tok i meg osv...slik at jeg kunne vite at jeg levde og ikke var usynlig. Ha en god natt survivoren vår! 0 Siter
Gjest anonym for hennes skyld Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Var med på å få en god venninne tvangsinnlagt for en del år siden. Hun var svært lite glad for det da, logisk nok, ellers hadde jo tvang ikke vært nødvendig. Noen år seinere takket hun meg inderlig for det jeg gjorde. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 vel, de lever da i det minste. mange av dem hadde ikke gjort det uten tvangsinnleggelser. er psykiatrien ansvarlig for at psyke mennesker skal få et godt liv? er ikke det enkelte mennesket selv ansvarlig for sitt liv, uavhengig om man er fysisk/psykisk syk eller frisk? Selvsagt skal man bruke tvang ved livsfare (som jeg har gjentatt til det kjedsommelige snart... Det jeg lurer på er jo hvilket utgangspunkt man har når man er tvangsmedisinert. Eksempelsvis forsvinner ofte følelsene, som følge av både antidepressiva og antipsykotika, hva er da igjen til å starte å lage et liv selv? Er det ikke følelsene som er selve livet? 0 Siter
Gjest på vei ut av depresjonen Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Selvsagt skal man bruke tvang ved livsfare (som jeg har gjentatt til det kjedsommelige snart... Det jeg lurer på er jo hvilket utgangspunkt man har når man er tvangsmedisinert. Eksempelsvis forsvinner ofte følelsene, som følge av både antidepressiva og antipsykotika, hva er da igjen til å starte å lage et liv selv? Er det ikke følelsene som er selve livet? synes pasientene burde få mulighet til å bli behandlet uten medisiner ved de diagnosene der det er mulig å bli bra uten med.(kognitiv terapi bla.se også tråd om serotonin,NHD-s svar) 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 vel, de lever da i det minste. mange av dem hadde ikke gjort det uten tvangsinnleggelser. er psykiatrien ansvarlig for at psyke mennesker skal få et godt liv? er ikke det enkelte mennesket selv ansvarlig for sitt liv, uavhengig om man er fysisk/psykisk syk eller frisk? De er ikke ansvarlige for andres liv,alle folk er ansvarlig for sitt eget liv og må ta ansvar for det... Men når man er i psykiatrien og de ser at folk går til Helvete,mener jeg at..ja de har et ansvar,når man ikke ser ting selv helt klart,kan det hende at en psykolog kan det,er de ikke der for å hjelpe? De har et ansvar.... Som "anonym for hennes skyld" skriver..av og til er det nødvendig,og det er bra å hjelpe folk som ikke ser "klart" selv,som kanskje går til Helvete. Og hennes veninne takket henne.. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Vet du hva survivor..jeg liker deg... Men da jeg var skikkelig dårlig for noen år siden,virkelig dårlig... Skulle ønske noen kom og bare "hentet meg vekk"...men ingen gjorde det...trodde jeg skulle død..og var død i perioder (trodde jeg) Hvis jeg blir sånn igjen og noen hjelper meg,skal du få din solskinnshistorie... Hadde psykiatrisk sykepleier som kom hjem til meg,og psykolog..sa "jeg klarer ikke mer"..mente det..men de lot meg være i Helvete,jeg trengte hjelp da,men såg ikke selv hva jeg trengte. Har fått en litt "strengere" psykolog nå,er ikke enig med h*n,men kanskje h*n ser ting på en annen måte,tror jeg trenger hjelp...på en eller annen måte,er på vei tilbake......til noe skummelt. Kanskje jeg ser det bedre nå,har vært der før...psykiatrien gjør mye bra,men noen ganger gjør de for lite også...bare husk det,jeg kunne dødd,jeg spiste ikke,var veldig avmagret og klarte ikke stå,låg i ett år hjemme,av familien var det bare kjeft å få "skjerp deg" osv... Måtte bare si det,skulle ønske noen hjalp meg da,men ikke la meg i reimer og sånt,men tok i meg osv...slik at jeg kunne vite at jeg levde og ikke var usynlig. Ha en god natt survivoren vår! Tusen takk for gode ord om meg. Og så må jeg si at problemstillingen med at du slutter å spise var ille å lese... godt å høre at du kom deg gjennom det. For øvrig, det med å la være å ta til seg føde, det er jo noe som medfører livsfare til slutt, og da skal man gripe inn. Og så er det jo slik at du opplevde dette under dagens lov.... som jo skulle innebåret tvang lenge før... vel... det viser jo at dagens ordning ikke fungerer? kanskje trenger vi flere ulike faglige tilbud, kanskje ville en helt ny fagretning kunne hjulpet deg, kanskje et fag som består av folk som selv var tidligere syke? i de tilfellene hvor dagens helsepersonell ikke når frem, så kunne kanskje en fagutdanning styrt av tidligere syke som har kommet seg helt ut av det, nådd inn til folk som er i den situasjonen du var i? 0 Siter
thinkerbell Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 De er ikke ansvarlige for andres liv,alle folk er ansvarlig for sitt eget liv og må ta ansvar for det... Men når man er i psykiatrien og de ser at folk går til Helvete,mener jeg at..ja de har et ansvar,når man ikke ser ting selv helt klart,kan det hende at en psykolog kan det,er de ikke der for å hjelpe? De har et ansvar.... Som "anonym for hennes skyld" skriver..av og til er det nødvendig,og det er bra å hjelpe folk som ikke ser "klart" selv,som kanskje går til Helvete. Og hennes veninne takket henne.. nå snakker jeg om tiden ETTERPÅ, ikke _mens_ den aktive sykdommen pågår. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Var med på å få en god venninne tvangsinnlagt for en del år siden. Hun var svært lite glad for det da, logisk nok, ellers hadde jo tvang ikke vært nødvendig. Noen år seinere takket hun meg inderlig for det jeg gjorde. Takk. Det var godt å høre. Skulle fått flere sånne historier. Tusen takk. Hvor lenge hadde hun gått med en alvorlig tilstand? 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Tusen takk for gode ord om meg. Og så må jeg si at problemstillingen med at du slutter å spise var ille å lese... godt å høre at du kom deg gjennom det. For øvrig, det med å la være å ta til seg føde, det er jo noe som medfører livsfare til slutt, og da skal man gripe inn. Og så er det jo slik at du opplevde dette under dagens lov.... som jo skulle innebåret tvang lenge før... vel... det viser jo at dagens ordning ikke fungerer? kanskje trenger vi flere ulike faglige tilbud, kanskje ville en helt ny fagretning kunne hjulpet deg, kanskje et fag som består av folk som selv var tidligere syke? i de tilfellene hvor dagens helsepersonell ikke når frem, så kunne kanskje en fagutdanning styrt av tidligere syke som har kommet seg helt ut av det, nådd inn til folk som er i den situasjonen du var i? Folk som har vært der selv,ja...det er ikke dumt,for de vet hvordan det er... Sluttet ikke å spise bevisst,men på den tiden var alt "ubalansert"..prøvde å spise men spyttet det ut,maten vokste i munnen på meg,var kvalm,svimmel og uvel hele tiden..... Uff,skummelt å tenke på,kjente ikke mitt eget speibilde,det var ikke jeg som var der,men et skjelett... Har god matlyst nå,for god..hehe 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 nå snakker jeg om tiden ETTERPÅ, ikke _mens_ den aktive sykdommen pågår. Javel...selvsakt er folk ansvarlig for sitt eget liv,er vel ingen som tror mer på det enn meg.. Er ikke i en "offer-rolle"..og "stakkars meg"..tvert imot,jeg er sterk nå,men når jeg ser tilbake er det skremmende.... 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Javel...selvsakt er folk ansvarlig for sitt eget liv,er vel ingen som tror mer på det enn meg.. Er ikke i en "offer-rolle"..og "stakkars meg"..tvert imot,jeg er sterk nå,men når jeg ser tilbake er det skremmende.... Det er intet likhetstegn mellom "offer"-rolle og "stakkars meg"-rolle... Jeg er et offer.,, men ingen skal få lov til å syns synd på meg. Da sier jeg bare at det er mange som har det verre i denne verden. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Folk som har vært der selv,ja...det er ikke dumt,for de vet hvordan det er... Sluttet ikke å spise bevisst,men på den tiden var alt "ubalansert"..prøvde å spise men spyttet det ut,maten vokste i munnen på meg,var kvalm,svimmel og uvel hele tiden..... Uff,skummelt å tenke på,kjente ikke mitt eget speibilde,det var ikke jeg som var der,men et skjelett... Har god matlyst nå,for god..hehe Huff ja.. det hørtes ille ut ja.... godt at du er tilbake... hvordan klarte du å komme deg tilbake til der du er nå? 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Det er intet likhetstegn mellom "offer"-rolle og "stakkars meg"-rolle... Jeg er et offer.,, men ingen skal få lov til å syns synd på meg. Da sier jeg bare at det er mange som har det verre i denne verden. Bra det da For jeg vil ikke være et "offer" og syns ikke synd på meg selv,fortjener alt jeg får her i livet,tror på karma. Så sympati er ikke min greie heller... Men kan få vondt av andre,på andres vegne.. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Bra det da For jeg vil ikke være et "offer" og syns ikke synd på meg selv,fortjener alt jeg får her i livet,tror på karma. Så sympati er ikke min greie heller... Men kan få vondt av andre,på andres vegne.. Hehe... der fikk du meg til å smile... men syns ikke synd på meg selv jeg heller... arbeider jo hele tiden for å komme meg tilbake... og det innlegget ditt var en brikke på den veien... hehe.. tusen takk... du har ingen sympati for andre... hehe.. den var fin du... hehe.... den skal jeg adoptere.. men du... det er jo ikke mulig.... man føler jo med de andre som lider.... det er jo det som er sympati... sant? 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Huff ja.. det hørtes ille ut ja.... godt at du er tilbake... hvordan klarte du å komme deg tilbake til der du er nå? Fikk hjelp av en healer,som til tider var ganske "streng" med meg,to healere faktisk...og derfor lever jeg i dag...er overbevist For jeg låg å ventet på å dø,var så svak..ingen energi. Men healerene gav meg det,og håp...de sa "du skal ikke dø" De gav meg det jeg trengte Men nå er den ene healeren redd jeg skal bli verre igjen,derfor mener h*n jeg trenger hjelp fra psykiatrien,denne healeren er synsk,ser hva jeg trenger... 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Hehe... der fikk du meg til å smile... men syns ikke synd på meg selv jeg heller... arbeider jo hele tiden for å komme meg tilbake... og det innlegget ditt var en brikke på den veien... hehe.. tusen takk... du har ingen sympati for andre... hehe.. den var fin du... hehe.... den skal jeg adoptere.. men du... det er jo ikke mulig.... man føler jo med de andre som lider.... det er jo det som er sympati... sant? Du...nå begynner jeg å lure,skrev jeg det? Jeg har selvsakt sympati for andre,det er litt av mitt problem..lider med andre/for andre,får jo inn andres energier... Men bra du fikk deg en latter da Ogkom litt videre på din vei..he he 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 31. juli 2006 Skrevet 31. juli 2006 Fikk hjelp av en healer,som til tider var ganske "streng" med meg,to healere faktisk...og derfor lever jeg i dag...er overbevist For jeg låg å ventet på å dø,var så svak..ingen energi. Men healerene gav meg det,og håp...de sa "du skal ikke dø" De gav meg det jeg trengte Men nå er den ene healeren redd jeg skal bli verre igjen,derfor mener h*n jeg trenger hjelp fra psykiatrien,denne healeren er synsk,ser hva jeg trenger... Hvordan fikk du tak i de healerne da? Og ingen er sånn synske... de kan ikke vite noe sikkert... så det så.... *s* det er det eneste sikre i denne verden... at man ikke kan si noe sikkert om fremtiden... joda... man kan treffe ofte.. men ikke alltid... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.