Ta sjansen?

[Gjest Usikkerh]

Jeg har vært samboer i et par år, og nå har samboeren lyst å ta neste steg - giftermål.

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har tenkt på henne som "den rette" - men vi har det bra sammen. Hun er ung, og hun vil fortsatt utvikle seg - som kone eller fortsatt samboer. Hovedproblemene våre er vel at vi er svært ulike. Ingen like interesser og svært ulik tankegang. Jeg er nok av den tenkende typen, tenker og overanalyserer alt. Hun tenker nok heller litt lite, men er til gjengjeld fortsatt hormonell og ung (såvidt over tenårene). Jeg irriterer meg over 1000 småting, men dette er vel ting jeg kan leve med. Vi har det bra når det er bare oss to, men vi har det ikke bra når vi er ute med andre.

Jeg sliter med tillitt. Hun er ung og hun har et ungdommelig forhold til troskap. "Ting kan skje" og "det var bare sex" er setninger jeg er redd vil komme fra henne. Tilitt er viktig, men tilitt bygges vel med forståelse og tid?

Jeg er veldig usikker, men det vil en vel alltid være? Hva slags hjertefølelse trenger man egentlig for å ta steget inn i giftermål? Hva bør en ha av andre ting enn følelser? Noen gode råd?

[Gjest love and happiness]

synes dette hørtes for utrygt til å satse på.og du sier selv også at du ikke er klar for å gifte deg. vent til du møter kvinnen i ditt liv:)

er dere veldig unge,begge to?

fortsatt god sommer!

[Gjest Usikkerh]

synes dette hørtes for utrygt til å satse på.og du sier selv også at du ikke er klar for å gifte deg. vent til du møter kvinnen i ditt liv:)

er dere veldig unge,begge to?

fortsatt god sommer!

Hun er ung, jeg er gammel.

Jeg er klar for å gifte meg, klar for familie - men vet bare ikke om hun er den jeg bør satse på. Verden er full av kvinner. Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei. Jeg har da hatt kjærester før, og alle er et sett av positive og negative sider. Ja, jeg er usikker - men føler jeg er på et veikryss. Enten må en satse for henne - eller så må en komme seg videre i livet. Usikker vil en vel alltid være om en er rasjonell og tenkende?

Spørsmålet er vel bare hva det viktigste er om en skal gifte seg med noen. Jeg elsker henne - men kan et livslangt forhold bygges på kjærlighet alene? Jeg sliter!

[Gjest love and happiness]

Hun er ung, jeg er gammel.

Jeg er klar for å gifte meg, klar for familie - men vet bare ikke om hun er den jeg bør satse på. Verden er full av kvinner. Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei. Jeg har da hatt kjærester før, og alle er et sett av positive og negative sider. Ja, jeg er usikker - men føler jeg er på et veikryss. Enten må en satse for henne - eller så må en komme seg videre i livet. Usikker vil en vel alltid være om en er rasjonell og tenkende?

Spørsmålet er vel bare hva det viktigste er om en skal gifte seg med noen. Jeg elsker henne - men kan et livslangt forhold bygges på kjærlighet alene? Jeg sliter!

du kan ikke forandre et menneske!(eller satse på at hun forandrer seg til det du skulle ønske)

jeg ville heller funnet ei som har mer av samme syn som deg på ting.det kan jo by på store problemer så forskjellig syn dere har på litt av hvert.(men,selvfølgelig-hun blir jo mer voksen i tankegangen etterhvert.)

du elsker henne.men ikke gift deg før du føler at det er det rette for deg.

er det problematisk for deg å fortelle henne at du ikke er ready til giftemål?

tenk deg godt om, iallefall:)

et sted der ute i verden,er nok den dama som hadde vært din "perfekte match".

fortsatt god sommer

[Snacky1365380698]

oioioi...

Når man gifter seg gjør man det ikke fordi "dette kommer nok sikkert til å gå bra". Man gjør det fordi man av hele sitt hjerte tror og 'vet' at dette vil gå bra. Giftemål er noe man _vil_ 100% prosent, og ikke noe man gjør bare for å ha lyst til det.

Virker som om du har lyst til å ta et steg videre i livet, men usikker på om kjæresten er den rette til å ta steget med. Giftemål er i da helthelt feil retning. Du tviler jo på forholdet deres! Du kan da ikke gifte deg da! Ingenting forandres fordi om man er gift - er jo bare en fortsettelse.

[Gjest Baderen]

Å gifte seg når du ikke er sikker på om det er riktig, blir helt feil!

Jeg ser at du skriver lenger nede at du vil "skape" din drømmekone, siden samboeren din er så ung.

Det blir feil tankegang. Kan du ikke leve med henne slik hun er nå, så finn en annen. Å skulle forme et annet menneske slik at hun passer deg, blir nærmest et overgrep. Hvordan skal hun kunne være seg selv, når du vil forme henne?

"Jeg er veldig usikker, men det vil en vel alltid være?"

Nei, jeg var 100% sikker på at det var riktig, da jeg fridde til min mann. (Og vi har nå vært gift i 18 år)

Mitt råd til deg er at du gjør det slutt, og leter etter drømmedama aktivt. Det er bedre enn å kaste bort din og din samboers tid når du ikke føler at hun er den rette.

[Ugga Bugga]

Jeg ville ikke giftet meg med en som så vidt var ferdig med tenårene, og som ikke tenkte noe særlig.

[Lurveline]

Hun er ung, jeg er gammel.

Jeg er klar for å gifte meg, klar for familie - men vet bare ikke om hun er den jeg bør satse på. Verden er full av kvinner. Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei. Jeg har da hatt kjærester før, og alle er et sett av positive og negative sider. Ja, jeg er usikker - men føler jeg er på et veikryss. Enten må en satse for henne - eller så må en komme seg videre i livet. Usikker vil en vel alltid være om en er rasjonell og tenkende?

Spørsmålet er vel bare hva det viktigste er om en skal gifte seg med noen. Jeg elsker henne - men kan et livslangt forhold bygges på kjærlighet alene? Jeg sliter!

"Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei."

For meg høres det ut som du heller burde kjøpt deg en veddeløpshest.

[Gjest Baderen]

"Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei."

For meg høres det ut som du heller burde kjøpt deg en veddeløpshest.

LOL!

Ja, hvorfor pakke det pent inn slik jeg gjorde, når litt ironi får alt så mye klarere frem!

[ostepop1365380989]

"Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei."

For meg høres det ut som du heller burde kjøpt deg en veddeløpshest.

Skriver under på dette!

[Ugga Bugga]

"Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei."

For meg høres det ut som du heller burde kjøpt deg en veddeløpshest.

He he, det tenkte jeg også. Veddeløpshest, eller kanskje ei barbiedukke.

[laban]

"Vi er svært ulike. Ingen like interesser og svært ulik tankegang. Jeg irriterer meg over 1000 småting, men dette er vel ting jeg kan leve med."

Her blinker varsellampene veldig for min del. Hvis du irriterer deg allerede nå, skal jeg love deg at det vil oppstå konflikter hvis dere etablerer dere sammen og får barn.

Jeg liker heller ikke måten du omtaler hennes mulige framtidige "utvikling" på. (Men det kan skyldes uheldig ordvalg.) Hun er ikke noe prosjekt som du skal takke ja eller nei til å ta ansvaret for.

[jubalong70]

Før man gifter seg bør man absolutt være sikker på at dette er personen man ønsker å være sammen med resten av livet.

Som du beskriver det, så ville jeg definitivt IKKE ha satt i gang noen bryllupsplaner enda.

[amber sun]

Jeg reagerer også på måten du omtaler henne på, og måten du skriver at du tenker om henne, dere og forholdet.

Noen under her nevnte prosjekt...og det var det jeg tenkte og. Du skrive at hun vil utvikle seg, forhåpentligvis rett vei, men ikke la henne og et evt. fremtidig ekteskap bli et prosjekt for deg.

Og når du allerede nå irriterer deg over 1000 ting, og håper hun forandrer seg. så er det masse varsellamper hos meg ihvertfall.

Og nok en gang, fri og bevare meg for å bli del av "prosjekt ekteskap" sånn som en av partnerne vil ha det!

[Gjest Usikkerh]

Å gifte seg når du ikke er sikker på om det er riktig, blir helt feil!

Jeg ser at du skriver lenger nede at du vil "skape" din drømmekone, siden samboeren din er så ung.

Det blir feil tankegang. Kan du ikke leve med henne slik hun er nå, så finn en annen. Å skulle forme et annet menneske slik at hun passer deg, blir nærmest et overgrep. Hvordan skal hun kunne være seg selv, når du vil forme henne?

"Jeg er veldig usikker, men det vil en vel alltid være?"

Nei, jeg var 100% sikker på at det var riktig, da jeg fridde til min mann. (Og vi har nå vært gift i 18 år)

Mitt råd til deg er at du gjør det slutt, og leter etter drømmedama aktivt. Det er bedre enn å kaste bort din og din samboers tid når du ikke føler at hun er den rette.

Vel, takk for svar.

Hvordan kan du noengang være 100% sikker? Jeg er kanskje en kritisk personlighet, men tror ikke det ligger for meg å være helt sikker. Bevares jeg har da vært forelsket, og følt meg rimelig sikker - men litt tenker en seg vel om?

Slik personligheten min er vil jeg alltid være usikker. Vil alltid vurdere situasjonen - og ingen mennesker er perfekte. Joda, enkelte kan virke perfekte i forelskelsesrusen - men vi er over den fasen.

Jeg berømme de som er helt sikre på ting - enten på at partneren er den rette - guds eksistens eller at det finnes marsmenn!

[Gjest Baderen]

Vel, takk for svar.

Hvordan kan du noengang være 100% sikker? Jeg er kanskje en kritisk personlighet, men tror ikke det ligger for meg å være helt sikker. Bevares jeg har da vært forelsket, og følt meg rimelig sikker - men litt tenker en seg vel om?

Slik personligheten min er vil jeg alltid være usikker. Vil alltid vurdere situasjonen - og ingen mennesker er perfekte. Joda, enkelte kan virke perfekte i forelskelsesrusen - men vi er over den fasen.

Jeg berømme de som er helt sikre på ting - enten på at partneren er den rette - guds eksistens eller at det finnes marsmenn!

He he, jeg tror både på Guds eksistens og at partneren min er den rette. Men jeg tror ikke at det er en forutsetning å tro på Gud for å være sikker på at du vil leve resten av livet med partneren din!

Jeg var aldri i tvil om at partneren min var den rette da jeg fridde. Men i dagene før bryllupet husker jeg at jeg var redd for at jeg var i ferd med å gjøre noe dumt. En av grunnene til det er at jeg tror på ekteskapet som en livsvarig institusjon, så det er ikke noe jeg tar lett på.

Heldigvis har jeg aldri angret eller vært i tvil etter at vi først var gift.

Mitt hovedbudskap er at du ikke må gifte deg når du i utgangspunktet er i tvil om det er riktig!

Et ekteskap krever mye underveis, og om du da i tillegg skal være i tvil om at partneren din er den rette for deg, så tror jeg dere vil ha små muligheter for å lykkes.

[KaVa]

Jeg vet ikke hvor mange ganger du understreket at "hun er ung" - det er tydeligvis et viktig poeng for deg. Du skriver også at hun vil utvikles som samboer eller kone - en merkelig formulering, synes jeg. Hun vil modnes som menneske etterhvert - uansett om hun er samboer eller kone - og denne modningen vil ikke nødvendigvis gå i den retningen DU ønsker!

Jeg fikk en vond smak i munnen av innlegget ditt: Du skriver at hun tenker lite, at det er 1000 ting du irriterer deg over, presiserer gang på gang at hun er ung - og at du ikke tenker på henne som "den rette". Dere har heller ikke noen felles interesser. Hvorfor er du sammen med henne, i det hele tatt? Hva er hennes GODE sider?

Lover ikke godt som utgangspunkt i et ekteskap..

[KaVa]

Hun er ung, jeg er gammel.

Jeg er klar for å gifte meg, klar for familie - men vet bare ikke om hun er den jeg bør satse på. Verden er full av kvinner. Drømmedama finnes vel ikke - hun må skapes? Samboeren er ung, men hun utvikler seg fortsatt - og kanskje har jeg har muligheter til å påvirke den utviklingen hos henne om vi fortsetter å gå samme vei. Jeg har da hatt kjærester før, og alle er et sett av positive og negative sider. Ja, jeg er usikker - men føler jeg er på et veikryss. Enten må en satse for henne - eller så må en komme seg videre i livet. Usikker vil en vel alltid være om en er rasjonell og tenkende?

Spørsmålet er vel bare hva det viktigste er om en skal gifte seg med noen. Jeg elsker henne - men kan et livslangt forhold bygges på kjærlighet alene? Jeg sliter!

Du får en god del pepper her, og jeg HÅPER at du bare er lit klønete i å ordlegge deg. Men - som flere nevner - DU kan ikke endre henne. Hun har en egen personlighet, som vil utvikles. Å "forme henne i ditt bilde" er en utopi. Den eneste du kan endre - er deg!

Hva er det med DEG som gjør at du overanalyserer, er sterkt kritisk etc? Hvordan møter du hennes behov? Kanskje det er DU som må endre deg til å passe hennes bilde, ikke omvendt?

[Glimtipper]

Jeg vet ikke hvor mange ganger du understreket at "hun er ung" - det er tydeligvis et viktig poeng for deg. Du skriver også at hun vil utvikles som samboer eller kone - en merkelig formulering, synes jeg. Hun vil modnes som menneske etterhvert - uansett om hun er samboer eller kone - og denne modningen vil ikke nødvendigvis gå i den retningen DU ønsker!

Jeg fikk en vond smak i munnen av innlegget ditt: Du skriver at hun tenker lite, at det er 1000 ting du irriterer deg over, presiserer gang på gang at hun er ung - og at du ikke tenker på henne som "den rette". Dere har heller ikke noen felles interesser. Hvorfor er du sammen med henne, i det hele tatt? Hva er hennes GODE sider?

Lover ikke godt som utgangspunkt i et ekteskap..

Helt enig med deg.

[Gjest gomle]

Hvorfor i all verden har du bodd sammen med ei i 2 år som du aldri har ansett som "den rette"?? Det blir jo å føre henne grundig bak lyset. Skamme seg!