Mann som ikke vil flytte.

[Gjest LullaBu]

Jeg mistrives sterkt her jeg bor og innser nå at tiden er inne for å flytte på seg. Problemet er at mannen min aldri vil flytte.

Han vil ikke flytte fra stedet der foreldrene bor, han mener han må være i nærheten av dem inntil deres tid er omme. Og det er da snakk om et langt tidsperspektiv, og ikke slikt man bare går å venter på (ingen ønsker folk død).

Men han mener at hans oppgave er å hjelpe dem på alle mulige måter. Det er fint gjort og en flott tankegang, men jeg mener det i år 2006 finnes offentlige tjenester og hjelpere som har plikt til å ordne det meste. Selv har jeg foreldre som det offentlige tar seg av, det er en selvfølge i vår slekt.

Han setter jo andre fremfor sin egen familie, ettersom han ikke vil være med meg og vårt felles barn når og om vi flytter, fordi han er så bundet til foreldrene. Det er ingen andre grunner til at han ikke vil være med.

Jeg planlegger nå å gå til det drastiske skritt og dra på langtidsferie fordi det vil lette sykdommen min. Jeg klarer ikke den norske vinteren lenger. Det er drastisk fordi jeg aldri har dratt på ferie alene, men samtidig må jeg tenke på helsen min.

Hva synes andre? han er urokkelig, hvordan overbevise han?

(Også postet på åpent!)

[Gjest Elextra]

Ikke lett dette her. Men må dere nødvendigvis flytte så veldig langt, da? Mener du til et annet land, eller kan et par timers vei fra foreldrene også være aktuelt? Om sistnevnte, bør dere vel kunne få til et kompromiss?

Om det ikke er en selvfølge at barna skal bo hos deg, bør du tenke deg godt om før du tar dem med til utlandet. Som du kanskje er klar over kan du ikke ta dem med til utlandet uten hans samtykke, om dere har felles foreldreansvar..

[Gjest LullaBu]

Ikke lett dette her. Men må dere nødvendigvis flytte så veldig langt, da? Mener du til et annet land, eller kan et par timers vei fra foreldrene også være aktuelt? Om sistnevnte, bør dere vel kunne få til et kompromiss?

Om det ikke er en selvfølge at barna skal bo hos deg, bør du tenke deg godt om før du tar dem med til utlandet. Som du kanskje er klar over kan du ikke ta dem med til utlandet uten hans samtykke, om dere har felles foreldreansvar..

Vil ikke flytte fra mannen da, vil ha han med. Han er gullet mitt! =)

Spørsmålet er hvordan jeg skal klare overtale han.

[Ugga Bugga]

Vil ikke flytte fra mannen da, vil ha han med. Han er gullet mitt! =)

Spørsmålet er hvordan jeg skal klare overtale han.

Men du svarer ikke på spørsmålet til Elextra. Dere trenger vel ikke flytte så veldig langt? Hva med en times (eller to timers) kjøretur fra foreldrene hans? Eller MÅ det være på en annen kant av landet eller i et annet land?

[Gjest LullaBu]

Men du svarer ikke på spørsmålet til Elextra. Dere trenger vel ikke flytte så veldig langt? Hva med en times (eller to timers) kjøretur fra foreldrene hans? Eller MÅ det være på en annen kant av landet eller i et annet land?

Helst en annen kant av landet der det er mildere klima og sjø. Drømmer om et åpnere landskap og sjøvann.

Jeg kunne godt tenke meg å flytte til sydligere strøk (annet land), fordi varmere klima er gunstig for helsa mi, men jeg skjønner det er en urealistisk tanke. En annen kant av landet derimot...

Dere andre som er innom her da, har ikke dere drømmer? eller er dere fornøyd?

[Ugga Bugga]

Helst en annen kant av landet der det er mildere klima og sjø. Drømmer om et åpnere landskap og sjøvann.

Jeg kunne godt tenke meg å flytte til sydligere strøk (annet land), fordi varmere klima er gunstig for helsa mi, men jeg skjønner det er en urealistisk tanke. En annen kant av landet derimot...

Dere andre som er innom her da, har ikke dere drømmer? eller er dere fornøyd?

Ja, jeg er fornøyd, og har stort sett vært fornøyd uansett hvor jeg har bodd.

Hvis man er misfornøyd med å bo et sted har jeg en mistanke om at problemene ikke nødvendigvis blir borte bare man flytter. Nissen er ofte med på lasset, som det ble sagt i et annet svar til deg.

Hvis klimaet har innvirkning på helsa, så skjønner jeg jo at du gjerne vil flytte. Men jeg nekter å tro at det å flytte til en annen kant av landet eller et annet land er helt uproblematisk med hensyn til din jobb, hans jobb og barnas skolegang.

[Dorthe]

Jeg hadde blitt dødsfortvilet hvis alle ungene hadde flyttet langt unna meg. Jeg har faktisk endel hjelp fra det offentlige men hadde klart meg dårlig uten noe hjelp fra dattera mi.

Hvis jeg hadde hatt 2 timer i hver 14 dag fra det offentlige hadde jeg vært helt låst og da hadde jeg virkelig vært avhengig av ungene. Hvem skulle handlet for meg om vinteren og hvem skulle ryddet og vasket huset mitt?

Jeg skjønner godt mannen din som ikke vil flytte langt unna foreldrene sine.

[Gjest LullaBu]

Jeg hadde blitt dødsfortvilet hvis alle ungene hadde flyttet langt unna meg. Jeg har faktisk endel hjelp fra det offentlige men hadde klart meg dårlig uten noe hjelp fra dattera mi.

Hvis jeg hadde hatt 2 timer i hver 14 dag fra det offentlige hadde jeg vært helt låst og da hadde jeg virkelig vært avhengig av ungene. Hvem skulle handlet for meg om vinteren og hvem skulle ryddet og vasket huset mitt?

Jeg skjønner godt mannen din som ikke vil flytte langt unna foreldrene sine.

Men blir det ikke et avhengighetsforhold det da, når ungene må gjøre så mye for sin forelder?

Jeg synes det er flott gjort av barna dine, og det er sikkert greit så lenge de ønske det selv. Men blir de ikke slitne?

[Gjest LullaBu]

Ja, jeg er fornøyd, og har stort sett vært fornøyd uansett hvor jeg har bodd.

Hvis man er misfornøyd med å bo et sted har jeg en mistanke om at problemene ikke nødvendigvis blir borte bare man flytter. Nissen er ofte med på lasset, som det ble sagt i et annet svar til deg.

Hvis klimaet har innvirkning på helsa, så skjønner jeg jo at du gjerne vil flytte. Men jeg nekter å tro at det å flytte til en annen kant av landet eller et annet land er helt uproblematisk med hensyn til din jobb, hans jobb og barnas skolegang.

Ja det er mest pga klimaet og naturen, og ingen uønsket nisse blir med i bagasjen.

Jobb og barn går helt greit også.

[Ugga Bugga]

Ja det er mest pga klimaet og naturen, og ingen uønsket nisse blir med i bagasjen.

Jobb og barn går helt greit også.

Hvordan kan du vite at jobb og barn går helt greit? Venter det to gode jobber på dere på en annen kant av landet? Synes barna det er greit å bytte skole og flytte langt vekk fra besteforeldrene?

[Dorthe]

Men blir det ikke et avhengighetsforhold det da, når ungene må gjøre så mye for sin forelder?

Jeg synes det er flott gjort av barna dine, og det er sikkert greit så lenge de ønske det selv. Men blir de ikke slitne?

Jeg har nok hjelp fordi jeg har skreket ganske høyt fordi jeg ikke ville at ungene skulle gjøre masse. Men hadde jeg hatt to timer slik mange andre jeg kjenner har, så måtte de bare stillt opp.

Jeg kjenner folk som er avhengig av at familien stiller opp og jeg synes det må være greit hvis man ikke får den hjelpa man trenger.

Ingen vil vel at foreldre skal sulte ihjel og det er vel en selvfølge at unger stiller opp slik at foreldre har et verdig liv.

[Gjest har lyst, men blir]

Vi kunne godt tenkt oss å flytte ( 8 mil ), men jeg tenker som din mann. Min mor har en kronisk sykdom, og for å kunne avlaste min far vil jeg bo i nærheten ( vi bor idag 10 min. unna, i bil ) for å kunne hjelpe til. Jeg er ikke enebarn, men enste barnet som bor igjen i fødebyen vår.

[frosken]

Det er lite realistisk å tro at det offentlige vil ordne opp dersom dine svigerforeldre skulle bli avhengige av hjelp.

Hvorvidt dette skal medføre at dere blir boende på hans foreldres hjemsted, er en annen sak.

[Glimtipper]

Jeg synes mannen din er ansvarsfull og en flott sønn. Når det er sagt, så skjønner jeg jo fin fortvilelse også.

Men kan svigers tenke seg å flytte på seg, da? Kanskje dere kunne dratt alle sammen.

[skorpionfisken]

Jeg har nok hjelp fordi jeg har skreket ganske høyt fordi jeg ikke ville at ungene skulle gjøre masse. Men hadde jeg hatt to timer slik mange andre jeg kjenner har, så måtte de bare stillt opp.

Jeg kjenner folk som er avhengig av at familien stiller opp og jeg synes det må være greit hvis man ikke får den hjelpa man trenger.

Ingen vil vel at foreldre skal sulte ihjel og det er vel en selvfølge at unger stiller opp slik at foreldre har et verdig liv.

Så for å være sikret en god omsorg hvis man er syk eller gammel så måtte man i sin tid sørge for å bli foreldre?

Ingen barn, lite hjelp!

Hjelpe meg, det høres ut som tilstander fra fattige land som Kina hvor de sørger for å få sønner for å sikre alderdommen.

[Gjest LullaBu]

Jeg synes mannen din er ansvarsfull og en flott sønn. Når det er sagt, så skjønner jeg jo fin fortvilelse også.

Men kan svigers tenke seg å flytte på seg, da? Kanskje dere kunne dratt alle sammen.

NEI TAKK!

[løvinne71]

Vi er nok mange som gjerne kunne vært foruten den norske vinteren, og som drømmer om et mildere klima, enten det er av helsemessige grunner - eller ikke.

Men å flytte på seg er ikke bare bare når man har jobb, barn og familie å ta hensyn til.

Jeg vil nok tro at din mann føler seg klemt mellom barken og veden her, siden det er umulig for ham å ta hensyn til "alle".

Jeg sitter også litt med følelsen av at denne flyttingen først og fremst vil gagne en person -nemlig deg. Mens det er flere personer som vil måtte ta ulempene ved en flytting.

Kanskje mannen din trives der han bor? (Og har vokst opp?) Og at det ikke bare er hensynet til foreldrene som gjør at han vil bli?

Har han jobb der som han trives med. Og venner og bekjente??

Hva med barnet deres? H*n har kanskje også venner og skolekrets i området?

Og dine svigerforeldre setter sikkert også stor pris på å ha dere i nærheten, selvom de ikke er pleietrengene og avhengige av sønnens hjelp?

Siden du i utgangspunktet frivillig har etablert deg på dette stedet, så synes jeg det er litt urimelig å plutselig forlange at hele familien skal bryte opp fordi du har funnet ut at noe annet passer deg bedre.

Jeg synes ihvertfall at de helsemessige årsakene bør være svært tungtveiende for at du skal kunne forlange/forvente at familien uten videre skal ta hensyn til deg.

Har også inntrykk av at du mistrives mest fordi du nå har innstillt deg på at du ønsker noe annet, og derfor kun ser det negative ved stedet du bor?

Muligens har dette også blitt en slags prestisje sak, siden du ikke får gjennomslag for ditt ønske??

Men jeg synes faktisk ikke det er riktig av deg å presse din mann til å flytte.

Han har sikkert vurdert argumentene han også. Og likevel konkludert med at han ønsker å bli.

Kanskje du istedet bør jobbe med din egen innstilling, og vurdere alternative kompromisser??

Kanskje et par turer til varmere strøk i løpet av vinterhalvåret, ville gjort sitt til å korte ned vinteren og gjøre tilværelsen mer positiv for deg??

[Dorthe]

Så for å være sikret en god omsorg hvis man er syk eller gammel så måtte man i sin tid sørge for å bli foreldre?

Ingen barn, lite hjelp!

Hjelpe meg, det høres ut som tilstander fra fattige land som Kina hvor de sørger for å få sønner for å sikre alderdommen.

Ja, slik er det fremdeles dessverre og ikke tror jeg det blir noe bedre heller.

Legen på alderhjemmet der mora mi er, sa at om 20 år ville det være slik at folk ble boende hjemme og klarte de ikke seg sjøl, ville de sulte ihjel hvis de ikke hadde familie som stillte opp.

[Gjest LullaBu]

Vi er nok mange som gjerne kunne vært foruten den norske vinteren, og som drømmer om et mildere klima, enten det er av helsemessige grunner - eller ikke.

Men å flytte på seg er ikke bare bare når man har jobb, barn og familie å ta hensyn til.

Jeg vil nok tro at din mann føler seg klemt mellom barken og veden her, siden det er umulig for ham å ta hensyn til "alle".

Jeg sitter også litt med følelsen av at denne flyttingen først og fremst vil gagne en person -nemlig deg. Mens det er flere personer som vil måtte ta ulempene ved en flytting.

Kanskje mannen din trives der han bor? (Og har vokst opp?) Og at det ikke bare er hensynet til foreldrene som gjør at han vil bli?

Har han jobb der som han trives med. Og venner og bekjente??

Hva med barnet deres? H*n har kanskje også venner og skolekrets i området?

Og dine svigerforeldre setter sikkert også stor pris på å ha dere i nærheten, selvom de ikke er pleietrengene og avhengige av sønnens hjelp?

Siden du i utgangspunktet frivillig har etablert deg på dette stedet, så synes jeg det er litt urimelig å plutselig forlange at hele familien skal bryte opp fordi du har funnet ut at noe annet passer deg bedre.

Jeg synes ihvertfall at de helsemessige årsakene bør være svært tungtveiende for at du skal kunne forlange/forvente at familien uten videre skal ta hensyn til deg.

Har også inntrykk av at du mistrives mest fordi du nå har innstillt deg på at du ønsker noe annet, og derfor kun ser det negative ved stedet du bor?

Muligens har dette også blitt en slags prestisje sak, siden du ikke får gjennomslag for ditt ønske??

Men jeg synes faktisk ikke det er riktig av deg å presse din mann til å flytte.

Han har sikkert vurdert argumentene han også. Og likevel konkludert med at han ønsker å bli.

Kanskje du istedet bør jobbe med din egen innstilling, og vurdere alternative kompromisser??

Kanskje et par turer til varmere strøk i løpet av vinterhalvåret, ville gjort sitt til å korte ned vinteren og gjøre tilværelsen mer positiv for deg??

De helsemessige grunnene veier veldig tungt for å flytte, jeg tåler ikke vinteren.

Og det er som nevnt ingen problemer med jobb, barn/skole og tilknytning om vi flytter.

Jobben her er heller ikke stedsavhengig.

Barnet vil også flytte.

Den eneste grunnen til at mannen ikke vil flytte er foreldrene. Vi har snakket om dette hundre ganger og opp i mente, derfor er dette soleklart. Og det er ikke slik at han skjuler noe for meg.

Beslutningen om flytting er nøye overveid over mange år.

Problemet er at mannen min er en grusom mammadalt som ikke greier å løsrive seg.

Godt voksne mannen!

[flisa]

Hvordan kan du vite at jobb og barn går helt greit? Venter det to gode jobber på dere på en annen kant av landet? Synes barna det er greit å bytte skole og flytte langt vekk fra besteforeldrene?

Det kan vel hende de er forfattere eller annet som de selv bestemmer?