fornuft, følelser og begjær

[Gjest NOLI]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 10 år, siden jeg var 18. Han er et usedvanlig bra menneske, er klok, omtenksom og varm. Følte fra første stund en helt spesiell samhørighet med ham. Han elsker meg og forstår meg. På tross av dette har mitt forræderiske sinn begynt å motarbeide forholdet vårt. Det største problemet mitt er hans tiltaksløshet. Selv å stå opp tidlig om morgenen er et problem for ham. Han er begavet og har mange drømmer, men han klarer ikke ta seg sammen. Når jeg snakker med ham om dette blir han fryktelig lei seg og synes det er ubehagelig at jeg presser ham. Et annet problem er at han er svært dårlig med penger. Jeg ender gang på gang opp med å betale hans kredittkortregninger. Har sagt fra at det plager meg, men han er så bekymringsløs når det gjelder disse tingene. Det siste problemet at jeg aldri har følt noe stort seksuelt begjær for ham, har derimot ingen problemer med å være intim med ham. Hovedgrunnen til at jeg ber om råd er at jeg nylig har vært utro med en jeg kjenner godt og har vært tiltrukket av lenge. Jeg har vanvittige kvaler. I det ene øyeblikket tenker jeg at dette er et tegn på at vi ikke kan satse på en fremtid sammen. I det andre øyeblikket føles tanken på å flytte fra ham like ille som å skulle kappe av en arm og et ben. Han er min beste venn og min omsorg for ham er enorm.Mine spørsmål til deg er derfor som følger: Hvordan vet man om man elsker noen nok til å overse nevnte frustrasjoner i lengden? Kan jeg satse på en fremtid med barn og forpliktelser med en som har et nonchalant forholdt til både penger og ambisjoner når jeg selv er forholdsvis strukturert og initiativrik? Og helt til slutt: Kan man leve lykkelig resten av livet med en man elsker, men aldri har hatt lyst til å rive klærne av?

[Ugga Bugga]

Dette høres ut som meg og exen.

Og du vet svaret selv. Du kan ikke satse på en framtid og barn med en mann som har et nonchalant forhold til penger og som ikke har ambisjoner, når du selv er strukturert og ambisiøs. Hvis du i tillegg ikke føler noe begjær for ham, så har jeg ikke noe særlig tro på at dette kommer til å funke i lengden.

Slå opp først som sist, så slipper du såre folk og forvirre deg selv med disse utroskapsgreiene!

[Gjest Nonickk]

Hva hjelper det at han har mange drømmer når han ikke klarer det i praksis? Du kan ikke bli lykkelig med en tiltaksløs, drømmende mann uten ansvarsfølelse. Det er et dårlig utgangspunkt for et sunt forhold.

[Gjest Lilletralle]

AVSNITT MENNESKE! )

[flisa]

Tja -tegnet på at du ikke elsker han på rette måten er at du har vært utro.

Selvsagt er det fryktelig å gå fra en som man har vært sammen med siden man var 18 - jeg var 17 og vet hva du snakker om. Men, tro meg - det blir ikke lettere etter at dere har fått barn - og din utroskap vil plage deg i alle år fremover.

[MariaElvira]

Tja -tegnet på at du ikke elsker han på rette måten er at du har vært utro.

Selvsagt er det fryktelig å gå fra en som man har vært sammen med siden man var 18 - jeg var 17 og vet hva du snakker om. Men, tro meg - det blir ikke lettere etter at dere har fått barn - og din utroskap vil plage deg i alle år fremover.

Man kan godt klare være utro mot en man elsker hvis man bare kommer opp med en god nok unnskyldning for det for seg selv. Ingen tvil om at det er masse kjærlighet til i forholdet deres, men det er jo ikke alltid nok. Både hodet, kroppen og hjertet må være med. Her er det kanskje mest hjertet og ikke så mye annet. Når man har vært sammen siden man var så unge, kommer det ofte perioder man er frustrert og begynner å tenke etter om man har valgt rett. Bare du selv kan finne fram til det riktige svaret!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å ha en partner som er det motsatte av en selv. Når det gjelder økonomi og betalingsproblemer, er det ikke vanskelig å gi råd. Sett hardt mot hardt. La ham gjøre opp for seg ved å unnlate å hjelpe ham ut av økon. kriser. Si fra at du ikke vil fortsette slik du har gjort. Det kan være et viktig spark bak for å ta ansvar og planlegge utgiftene sine bedre.

Når det gjelder å komme seg opp om morgenen, synes jeg egentlig at du må slutte å mase på fyren. Det er hans ansvar om han kommer for sent.

Utfordringen din er om du klarer å overse forskjellene mellom dere. Min erfaring er at slike uvaner retter seg når det er nødvendig for ham å komme seg opp, enten på jobb, eller når han blir far.

Verre er det at du ikke har lyst på ham. Men har endt opp med å være utro. Alt dette til sammen, får meg til å foreslå at du tar ett alvorlig oppgjør om hva forholdet inneholder. Er det mest gammel vane, omsorg og vennskap, mangler jo begjæret da og den intime kjærligheten. Gjør deg egne tanker om saken først, og ta problemet opp med partneren din. Dere er to om forholdet.