Hun ble gravid og det var ikke planen, hva gjør jeg nå?

[stianj1365380883]

Vi har ikke ett normalt kjæresteforhold, vi var såkalte "fuckbuddies" og har vært det en stund hvor begge var enige om at det kun skulle bli med det.

Vi gikk begge og testet oss for sikkerthetsskyld og hun begynte etterhvert på pillen og det var lenge etter det hun ble gravid.

Jeg vet hun har kanskje likt meg litt mer enn det som var planen men jg vil ikke tro det som jeg kanskje burde tro. eg stoler på henne.

Vel, uansett så er vi der nå, hun sier det er helt uaktuelt å ta abort noe jeg forstår men jeg måtte spørre for ejg hadde jo ikke planer om dette her.

Noe av det største problemet er at jeg har kommet inn på drømmestudiet mitt i ett annet land og hadde planer om å dra etter sommeren, det er derfor jeg ikke ville ha noe seriøst forhold i utgangspunktet, jeg skal studere uansett hva det hadde blitt til.

Hun har allerede fortalt det til foreldrene sine og jeg har fått flere telefoner + møtt de. Ingen sure miner, virker nesten som de har gjort meg til en del av familien, litt wierd.

Faren hennes har tilbydt meg en ganske bra jobb i bedriften han driver "hvis jeg tar meg av henne".

Jeg syns jenta er helt topp og kunne helt klart ha vært i ett forhold me henne under andre omtendigheter enn det det var i starten men ting har jo forandret seg.

Jeg tenker selvsagt mest på at vil være best for barnet at jeg er tilstede mer enn kanskje en gang i året de neste 3-4 årene.

Hun kommer heller aldri til å klare seg økonomisk, tror jeg? Hun må da fortsette å bo hjemme. Jeg har aldri mulighet for å betale noe hvis jeg er student, derfor må jeg vel droppe studier?

Jeg er rimelig forvirra for å si det mildt, jeg vurderer å ta den jobben jeg ble tilbydt og prøve å bo sammen med hun og prøve å leve som en familie men det var jo aldri det som var planen min allerede nå.

Er usikker på om jeg i det heletatt er skikket til å være far, føler meg som en unge når det gjelder det.

Håper noen orket å lese alt og kan gi meg noen meninger om dere ville gjort eller hva dere syns jeg bør gjøre, eller hva som helst.

Hun er 19 og jeg 22.

[sammfunnskritiker]

Stakkars deg, om noen år, vil du nok riste på hodet og lure hva som skiplet deg så fælt!

Du har mye å glede seg til, men først en del å rydde opp i.

Sett deg ned og skriv ned, hva du tenker og føler, diskuter det med mammaen- og gjerne foreldrene dine eller kameratene dine.

Jeg tror at du vinner mest i det lange løpet og gjøre hva du vil. Det koster å være egosentrisk- men det koster kanskje mer å være diplomatisk.

En løsning kan jo være "enslig forsørger", inntil videre, økonomisk tror jeg alle parter vil komme best ut av det.

(Ikke relasjonellt).

Lykke til og gled deg!

[Ugga Bugga]

Det er litt av et dilemma du er i nå. Jeg håper du finner ut av det.

Jeg hadde nok vært litt skeptisk til å ta imot dette jobbtilbudet i "svigerfars" bedrift.

For hvis du gjør det sitter du fort dypt i det. Hvis forholdet går skeis, går kanskje jobben med i dragsuget i samme slengen, og omvendt. Og det er ikke det du egentlig har lyst til, du har lyst til å ta en utdannelse. Og kanskje er det det som er best for barnet i det lange løp, at du skaffer deg en utdannelse og er tilfreds med det du fyller dagene med.

Nei, du kan kanskje ikke bidra med så mye penger til barnet når du er student, men det burde faktisk moren også ha tenkt på da hun gikk hen og ble gravid.

Mor og barn klarer seg nok godt uansett. Kjæresten din ser ut til å ha ressurssterke foreldre som kan trå til når det kniper.

[flisa]

Mor og barn vil komme til å få støtte økonomisk - så det behøver du ikke tenke på. Men om du ønsker å være en pappa for ditt første barn - så velger du å følge det opp - så enkelt er det. Barnet kommer NÅ - utdannelse kan du ta på andre måter og senere.

Men jeg tror jeg hadde funnet meg en skole i nærheten - ikke jobbe hos "svigerfar" - det er pappa du skal bli - det kan du aldri endre på - du trenger ikke å bli hennes ektemann - det kommer til å skjøre seg likvel om dere ikke føler mer enn kåthet for hverandre.

[MariaElvira]

At du ikke elsker moren til ditt fremtidige barn er et utrolig dårlig utgangspunkt for å bygge en familie sammen. Jeg ville begynt på på drømmestudiet, uten tvil. Jeg er uenig i at det er enkelt å ta utdannelse etterhvert. Det er det ikke, jo eldre man blir og jo fler forpliktelser man får , jo verre blir det å starte på nytt. Du risikerer å ende opp som en bitter mann dersom du lar denne muligheten gå fra deg. Det er hun som velger å beholde barnet, ikke du. Hun får ta ansvaret for det valget hun har tatt. Du skal selvfølgelig vise omsorg for henne og barnet, men du skal ikke måtte risikere å ødelegge fremtiden din. Til slutt: for guds skyld ikke ta den jobben. Du risikerer stå både uten jobb og utdannelse dersom forholdet tar slutt om noen år.

[flisa]

At du ikke elsker moren til ditt fremtidige barn er et utrolig dårlig utgangspunkt for å bygge en familie sammen. Jeg ville begynt på på drømmestudiet, uten tvil. Jeg er uenig i at det er enkelt å ta utdannelse etterhvert. Det er det ikke, jo eldre man blir og jo fler forpliktelser man får , jo verre blir det å starte på nytt. Du risikerer å ende opp som en bitter mann dersom du lar denne muligheten gå fra deg. Det er hun som velger å beholde barnet, ikke du. Hun får ta ansvaret for det valget hun har tatt. Du skal selvfølgelig vise omsorg for henne og barnet, men du skal ikke måtte risikere å ødelegge fremtiden din. Til slutt: for guds skyld ikke ta den jobben. Du risikerer stå både uten jobb og utdannelse dersom forholdet tar slutt om noen år.

Hva med barnet og det å få valgt bort pappaen sin før det er født? - han er bare 22 år - å vente med utdannelsen i den alderen kan være om 3 år f.eks - når barnet har etablert et forhold til han. Jeg syns i alle fall at barns rett til foreldre er viktigere enn utdannelse der og da - når det er mulig.

[Qwerty2]

Tenker du på studiene og din planlagte framtid i denne stund??

Du har knullet og det har ført til et barn. Visste du ikke at slikt kan skje da du begynte med sex??

Skjerp deg og oppfør deg som den pappaen du snart blir.

barnet forsvinner ikke selv om du studerer - ikke velg det bort pga din egen egoisme.

Så planene om utlandet går i vasken, so what??

Det virker som en alle tiders familie du har fra hennes side. Glem planene dine fra før og lag nye. Ikke svikt jenta og barnet DITT nå! Det vil du angre på i ettertid!!

[Qwerty2]

At du ikke elsker moren til ditt fremtidige barn er et utrolig dårlig utgangspunkt for å bygge en familie sammen. Jeg ville begynt på på drømmestudiet, uten tvil. Jeg er uenig i at det er enkelt å ta utdannelse etterhvert. Det er det ikke, jo eldre man blir og jo fler forpliktelser man får , jo verre blir det å starte på nytt. Du risikerer å ende opp som en bitter mann dersom du lar denne muligheten gå fra deg. Det er hun som velger å beholde barnet, ikke du. Hun får ta ansvaret for det valget hun har tatt. Du skal selvfølgelig vise omsorg for henne og barnet, men du skal ikke måtte risikere å ødelegge fremtiden din. Til slutt: for guds skyld ikke ta den jobben. Du risikerer stå både uten jobb og utdannelse dersom forholdet tar slutt om noen år.

Får han jobb av "svigerfar" blir han ikke sparket om forholdet sprekker! Aldri hørt om kontrakter?

Hvorfor skal han studere og kose seg mens hun sitter med barnet og sliter?

Barnet er begges problem. De knullet og skapte dette sammen!

Det er så ræva at folk gir jentene all skyld og lar gutta bare danse og leva livet som de vil etterpå!

[bouenas]

Tenker du på studiene og din planlagte framtid i denne stund??

Du har knullet og det har ført til et barn. Visste du ikke at slikt kan skje da du begynte med sex??

Skjerp deg og oppfør deg som den pappaen du snart blir.

barnet forsvinner ikke selv om du studerer - ikke velg det bort pga din egen egoisme.

Så planene om utlandet går i vasken, so what??

Det virker som en alle tiders familie du har fra hennes side. Glem planene dine fra før og lag nye. Ikke svikt jenta og barnet DITT nå! Det vil du angre på i ettertid!!

Endelig et fornuftig svar! :-)

[Snacky1365380698]

Helt enig med qwerty2 her. Du vet vel risikoen med sex? Og nå som det gikk galt skal du bare gi faen og stikke av? La være å ta konsekvensene, men la jenta sitte der med både sin egen og din del av ansvaret?

Synd det med utdannelsen, men tenk på den utdannelsen evt jenta går glipp av nå? Din er ikke mer spesiell eller mer verdt.

Nei, dette var dere to om, så du får sannelig ta deg sammen og ta det som en mann!

[Gjest min mening om d]

Stakkars deg, om noen år, vil du nok riste på hodet og lure hva som skiplet deg så fælt!

Du har mye å glede seg til, men først en del å rydde opp i.

Sett deg ned og skriv ned, hva du tenker og føler, diskuter det med mammaen- og gjerne foreldrene dine eller kameratene dine.

Jeg tror at du vinner mest i det lange løpet og gjøre hva du vil. Det koster å være egosentrisk- men det koster kanskje mer å være diplomatisk.

En løsning kan jo være "enslig forsørger", inntil videre, økonomisk tror jeg alle parter vil komme best ut av det.

(Ikke relasjonellt).

Lykke til og gled deg!

Enslig forsørger synes jeg ikke de skal satse på om de vil ha et forhold og en familie sammen.

[hidi]

Dette er det bare DU som kan finne ut av!

Uansett hva slags råd du får, er det du som må leve med din beslutning.

HUN tok en avgjørende beslutning om hvorvidt hun ville beholde barnet eller ikke. Det er en livsviktig beslutning.

Din synes for meg mindre viktig...

Ønsker deg alt godt!

[sammfunnskritiker]

Enslig forsørger synes jeg ikke de skal satse på om de vil ha et forhold og en familie sammen.

Det blir på en måte opp til de involverte parter å mene noe om syns jeg. Økonomisk sett og sansynlig utdannelsesmessig sett(ha mulghet til), er også større som enslig for begge parter. Mange fordeler og ulemper med andre ord, og bare en vurdering av disse kan gi pekepinne for dem det gjelder.

[sammfunnskritiker]

Får han jobb av "svigerfar" blir han ikke sparket om forholdet sprekker! Aldri hørt om kontrakter?

Hvorfor skal han studere og kose seg mens hun sitter med barnet og sliter?

Barnet er begges problem. De knullet og skapte dette sammen!

Det er så ræva at folk gir jentene all skyld og lar gutta bare danse og leva livet som de vil etterpå!

Barnet er begges problem?

heldigvis er det ikke alle som ser barna, som problem!

du har definert...

[sammfunnskritiker]

Mor og barn vil komme til å få støtte økonomisk - så det behøver du ikke tenke på. Men om du ønsker å være en pappa for ditt første barn - så velger du å følge det opp - så enkelt er det. Barnet kommer NÅ - utdannelse kan du ta på andre måter og senere.

Men jeg tror jeg hadde funnet meg en skole i nærheten - ikke jobbe hos "svigerfar" - det er pappa du skal bli - det kan du aldri endre på - du trenger ikke å bli hennes ektemann - det kommer til å skjøre seg likvel om dere ikke føler mer enn kåthet for hverandre.

Forskning viser jo at de som får tidlig barn, aldri vil komme etter økonomisk og materiellt sett. MAnge unge foreldre får aldri en skikkelig utdannelse. Dersom en setter seg inn i forskning omkring temaet, tror jeg alle ville hatt problemer med å valgt rollen som mor og far i en alder av 22 år!

[Snacky1365380698]

Barnet er begges problem?

heldigvis er det ikke alle som ser barna, som problem!

du har definert...

Er jo trådstarter som ser barnet som et problem her. Må jo være lov til å bruke samme begrep som han...

[sammfunnskritiker]

Er jo trådstarter som ser barnet som et problem her. Må jo være lov til å bruke samme begrep som han...

Bevisst sin egen rolle...

ja, da kan en godt bruke andres ord, da slipper en liksom å tenke selv...

Om et barn er et problem for en, trenger det ikke nødvendigvis være det for andre.

Derfor er det lov å tenke når en svarer, tenker jeg...

[flisa]

Forskning viser jo at de som får tidlig barn, aldri vil komme etter økonomisk og materiellt sett. MAnge unge foreldre får aldri en skikkelig utdannelse. Dersom en setter seg inn i forskning omkring temaet, tror jeg alle ville hatt problemer med å valgt rollen som mor og far i en alder av 22 år!

Han har jo ikke noe valg da...han skal jo BLI pappa. Jeg var selv 20 og har da klart all utdannelse etterpå, det samme har mine foreldre gjort - og de var enda yngre da de fikk barn.

Å VELGE barn tidlig er vel litt teit da - men når det først er blitt slik, ja da er valget lett, syns jeg.

[Qwerty2]

Barnet er begges problem?

heldigvis er det ikke alle som ser barna, som problem!

du har definert...

Var ikke rette ordlyden, sorry for det, men som gutten selv skriver, så er det jo et "problem" ...

Jeg venter selv barn og gleder meg, det gjør gubben også, så for oss er barn ikke noe problem, men som saken er skrevet så henvises dette som et problem..

[laban]

Barnet er begges problem?

heldigvis er det ikke alle som ser barna, som problem!

du har definert...

Det er helt tydelig at både den gravide og barnefaren betrakter graviditeten som et problem akkurat nå. Det er heller ikke vanskelig å forstå den synsvinkelen ut fra situasjonen de beskriver.

Det betyr ikke nødvendigvis at de kommer til å betrakte barnet som et problem når det blir født, eller at det ikke vil bli elsket.

Det får være måte på flisespikkeri

synes