Hun ble gravid og det var ikke planen, hva gjør jeg nå?

[Gjest hilsen godt voksen]

Har lest mange av svarene du har fått. Og ser at det er temmelig delte meninger om hva som er det "rette" å gjøre.

Men som mor selv, og med noen år og erfaringer mere på baken enn deg, så vil jeg si at det å få sitt eget barn er noe helt unikt som for de fleste setter litt i perpsktiv hva som er viktig i livet.

Hvis du skal tenke tilbake om om 5,10 eller 15 år. og evt angre på valget du tok, Så tror jeg det er langt større sjanse for at du angrer på at du ikke ble ordentlig kjent med barnet ditt, enn på at utdannelsen ble litt annerledes enn planlagt..

Dette var et utrolig godt svar. Jeg er helt enig med løvinne!

Prøv heller å ta en utdanning i Norge, så nær barnet ditt som mulig.

Om dere velger å leve sammen eller ikke, blir et spørsmål for seg. Jeg er ikke uten videre enig med dem som sier det blir feil når du ikke er forelsket i henne.

Følelser kan utvikle seg etter hvert. Hvem i et langvarig forhold er så forelsket i hverandre lenger heller? Det er ikke mange tiår siden folk valgte ekteskap utifra fornuft. Det er ikke sikkert det er bare dumt (og jeg er godt voksen, så dette sier jeg nok også utifra min livserfaring). Forhold basert på bare følelser er faktisk ofte ikke så langvarige.

Du sier jo at du liker jenta godt. Er faktisk slett ikke sikkert at du vil finne noen "bedre" livsledsager og mor til ditt barn, et annet sted.

[petter smart]

Den er grei. De må godt kunne få se det som et problem. Alle gjør ikke nødvendigvis det.

Jeg ville ikke sett det som et problem, selv om det ikke var planlagt. Men jeg har både utdannelse og en god jobb.

[petter smart]

"Så lenge dere bare er FF mener jeg det innebærer at hun tar abort dersom hun blir gravid. Det hadde vært noe helt annet dersom dere var kjærester."

Beklager, dette var jo bare helt borte i natta dumt.

Om jenta ikke orker å ta en abort så skal hun da jaggu meg ikke tvinges av den grunn at de ikke er/var kjærester.

Selvfølgelig skal hun ikke tvinges. Men jeg mener det er underforstått så lenge de ikke er sammen. Ellers burde hun sagt at hun ikke aktet å ta abort dersom hun ble gravid.

[fineline]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere ber ham ha et forhold med jenta? De har da aldri vært kjærester tidligere, og han har ikke den typen følelser for henne.

Han skriver selv at han vurderer et forhold og akseptere jobb hos hennes far. De må selv finne ut om de vil ha et forhold, men jeg råder han til å gjøre det på en mer fleksibel måte.

[cecily]

Selvfølgelig skal hun ikke tvinges. Men jeg mener det er underforstått så lenge de ikke er sammen. Ellers burde hun sagt at hun ikke aktet å ta abort dersom hun ble gravid.

Hvordan kan en vite slikt på forhånd?

Selv om det skulle eksistere en slik abortavtale på forhånd, men jenta ikke klarer å fullføre aborten - er det da meningen at barnefar likevel er fri og frank fra alt ansvar?

Neppe.

[Babette]

Selvfølgelig skal hun ikke tvinges. Men jeg mener det er underforstått så lenge de ikke er sammen. Ellers burde hun sagt at hun ikke aktet å ta abort dersom hun ble gravid.

Det er vel aldri underforstått at man skal ta abort. Noen kan ikke tenke seg det uansett - selv ikke når de blir gravide etter voldtekt.

Barnefaren er økonomisk ansvarlig, men selvsagt kan han ikke tvinges til samvær med barnet.

[petter smart]

Hvordan kan en vite slikt på forhånd?

Selv om det skulle eksistere en slik abortavtale på forhånd, men jenta ikke klarer å fullføre aborten - er det da meningen at barnefar likevel er fri og frank fra alt ansvar?

Neppe.

Det er gjerne slike uskrevne avtaler mellom FF.

Selvfølgelig har hun lov å ombestemme seg, men da kan hun ikke forvente altfor mye fra han.

Hvorfor skal mannen aldri ha noe å si i slike tilfeller? Han får plutselig tredd en unge ned over hodet. En unge han trodde de var enige om ikke å få.

[cecily]

Det er gjerne slike uskrevne avtaler mellom FF.

Selvfølgelig har hun lov å ombestemme seg, men da kan hun ikke forvente altfor mye fra han.

Hvorfor skal mannen aldri ha noe å si i slike tilfeller? Han får plutselig tredd en unge ned over hodet. En unge han trodde de var enige om ikke å få.

Fordi det er et barn, ikke en plastikkdings.

[petter smart]

Det er vel aldri underforstått at man skal ta abort. Noen kan ikke tenke seg det uansett - selv ikke når de blir gravide etter voldtekt.

Barnefaren er økonomisk ansvarlig, men selvsagt kan han ikke tvinges til samvær med barnet.

Nå er ikke jeg spesielt bevandret innen FF eller ONS, men jeg ville trodd at man hadde en avtale om ikke å få barn, og at dersom hun ble gravid ville hun ta abort. Dette burde selvsagt vært avtalt på forhånd.

At han er økonomisk ansvarlig (noe jeg mener blir litt feil) blir en annen diskusjon, men det er jo nettopp samvær de fleste her mener han bør ha. Mange mener han bør droppe studiene. Det er jeg ikke enig i.

Og fordi hun visste at han skulle studere i utlandet burde hun valgt abort, evt tatt alt ansvaret selv. Det virker som om hun prøver å "lure" ham inn i et forhold.

[Babette]

Nå er ikke jeg spesielt bevandret innen FF eller ONS, men jeg ville trodd at man hadde en avtale om ikke å få barn, og at dersom hun ble gravid ville hun ta abort. Dette burde selvsagt vært avtalt på forhånd.

At han er økonomisk ansvarlig (noe jeg mener blir litt feil) blir en annen diskusjon, men det er jo nettopp samvær de fleste her mener han bør ha. Mange mener han bør droppe studiene. Det er jeg ikke enig i.

Og fordi hun visste at han skulle studere i utlandet burde hun valgt abort, evt tatt alt ansvaret selv. Det virker som om hun prøver å "lure" ham inn i et forhold.

Jeg er ikke uenig i det. Jeg synes også hun burde tatt abort, men det blir hennes valg. Hun kan absolutt ha lurt ham, ja. Like fullt er han bidragspliktig.

Jeg synes heller ikke han burde droppe studiene.

Men man snakker vel ikke om sånne ting når man er FF eller har ONS?

[mil1365380270]

Nå er ikke jeg spesielt bevandret innen FF eller ONS, men jeg ville trodd at man hadde en avtale om ikke å få barn, og at dersom hun ble gravid ville hun ta abort. Dette burde selvsagt vært avtalt på forhånd.

At han er økonomisk ansvarlig (noe jeg mener blir litt feil) blir en annen diskusjon, men det er jo nettopp samvær de fleste her mener han bør ha. Mange mener han bør droppe studiene. Det er jeg ikke enig i.

Og fordi hun visste at han skulle studere i utlandet burde hun valgt abort, evt tatt alt ansvaret selv. Det virker som om hun prøver å "lure" ham inn i et forhold.

Enig i at det virker som hun prøver lure ham. Kanskje kan hun plutselig ta abort om hun skjønner de ikke blir et par, for alt jeg vet.

Hva som var avtalt, hvem som har retten på sin side etc, blir helt irrelevant når man er i situasjonen. Da kan alt oppleves totalt annerledes enn før det skjedde. Ikke sikkert han ville valgt abort heller, om hele avgjørelsen og ansvaret ble overlatt til han. Umulig å forutse på forhånd.

Dessuten handler det ikke om økonomisk ansvar og studier. Uansett økonomi og hva han gjør med livet sitt, vil det være et barn han er far til, som vokser opp ett eller annet sted. Det store valget hans er om han vil ha noe med barnet sitt å gjøre. Jeg tror det er lett å være enig i at både faren og barnet får best liv om de kjenner hverandre, og om pappaen er en fin pappa. Uavhengig at moren. Og uavhengig av hvorfor barnet kom til verden.

Å komme etter studiene for å starte bekjentskapet med barnet blir ikke lett. Bitter svigerfamilie, ungen kjenner han ikke, og alle, inkludert barnet, er vant til at moren bestemmer absolutt alt. Var jeg han, ville jeg holdt kjølig avstand til moren, men ikke søren om jeg hadde overlatt hele ansvaret og alle bestemmelsene til henne.

[mumitrollet]

Jeg og min sønns far hadde akkurat samme forhold som du beskriver her, da jeg ved et uhell ble gravid. Nå det nå en gang skjedde, viste det seg at det var umulig for meg å ta abort, selv om barnefaren ville det. Når det gjelder abort har desverre ingen andre enn jenta "stemmerett", sånn er det bare. Når avgjørelsen var tatt, stilte barnefaren opp selv om et forhold mellom oss ikke var aktuelt. Vi bodde t.o.m. sammen en periode til det verste nattevåket osv var over, og har hatt tett og nært samarbeid etter den tid. Uansett kan man angre på en abort, men ikke på et barn. Vår sønn begynner på skolen om et par uker, og han har verdens beste forhold til sin far, selv om han ikke bor sammen med oss.

Hva du skal gjøre er det bare du som kan svare på. Du skal bli pappa, hvordan du gjennomfører dette er opp til deg. Når det gjelder det er det bare du som har "stemmerett". Verken hun eller barnet har noe de skulle ha sagt. Du må selv kjenne på hva som er viktigst for deg.

Hva om hun blir med deg, har du spurt henne om det?

Man kan uansett klare seg utmerket alene med barn, det er ingen grunn til at hun skal måtte bo hjemme.

[mumitrollet]

Det er vel nettopp at han ikke har noe valg som er poenget. Det er hun som bestemmer.

De var kun FF og da forventer en ikke å bli far. Da regner man med at hun beskytter seg og at hun tar abort ved en evt graviditet.

Det er hun som velger å få barnet. At dette kan begrense hennes muligheter til utdannelse og fritid er i så fall hennes valg. Hvorfor skal ikke han også få ta valget for seg selv?

Det virker som om mange ikke har fått med seg at disse to ikke hadde et forhold, de var kun FF.

Han har fremdeles et valg om han vil bli pappa eller ikke. At man er biologisk far og har et visst økonomsik ansvar kvalififiserer ikke til å bli pappa. Det må han selv velge å bli.

[mumitrollet]

22-17= 5 i differanse...

som 22 åring er det mange som er ferdig med sin utdannelse og militærtjeneste. MEn nok om det.

Jeg regner jenter som unge når de får barn mellom 15-19-20 år.

Da vil vell utgangspunktet bli litt anerledes vell?

Uansett, ikke nødvendigvis mitt syn, men mye forskning (se senter for atferdsforskning bl.a)taler for at folk som blir forelldre i ung alder kommer dårligere sosialt og økonomisk og utdaninngsmessig sett.

De 22-åringene som er "ferdig" med sin utdannelse vil nok måtte komme til å etterutdanne seg en del. Ikke rare greiene man klarer på 2-3 år...

[petter smart]

Enig i at det virker som hun prøver lure ham. Kanskje kan hun plutselig ta abort om hun skjønner de ikke blir et par, for alt jeg vet.

Hva som var avtalt, hvem som har retten på sin side etc, blir helt irrelevant når man er i situasjonen. Da kan alt oppleves totalt annerledes enn før det skjedde. Ikke sikkert han ville valgt abort heller, om hele avgjørelsen og ansvaret ble overlatt til han. Umulig å forutse på forhånd.

Dessuten handler det ikke om økonomisk ansvar og studier. Uansett økonomi og hva han gjør med livet sitt, vil det være et barn han er far til, som vokser opp ett eller annet sted. Det store valget hans er om han vil ha noe med barnet sitt å gjøre. Jeg tror det er lett å være enig i at både faren og barnet får best liv om de kjenner hverandre, og om pappaen er en fin pappa. Uavhengig at moren. Og uavhengig av hvorfor barnet kom til verden.

Å komme etter studiene for å starte bekjentskapet med barnet blir ikke lett. Bitter svigerfamilie, ungen kjenner han ikke, og alle, inkludert barnet, er vant til at moren bestemmer absolutt alt. Var jeg han, ville jeg holdt kjølig avstand til moren, men ikke søren om jeg hadde overlatt hele ansvaret og alle bestemmelsene til henne.

Spørsmålet er jo hvordan hun vil reagere dersom han takker nei til forhold og jobb hos faren. Hvis hun faktisk har prøvd å lure ham inn i et forhold vil hun gjerne bli bitter og sabotere et evt samvær.

[petter smart]

Fordi det er et barn, ikke en plastikkdings.

Han skal ikke ha noen bestemmelsesrett fordi det ikke er en plastikkdings? Den må du forklare.

[mil1365380270]

Spørsmålet er jo hvordan hun vil reagere dersom han takker nei til forhold og jobb hos faren. Hvis hun faktisk har prøvd å lure ham inn i et forhold vil hun gjerne bli bitter og sabotere et evt samvær.

Han har ikke annet valg enn å se hva som skjer. Å ta den jobben tror jeg er det dummeste han kan gjøre. Blir klaustrofobisk på hans vegne, stakkars gutt hvis han gjør noe så dumt.

[petter smart]

Jeg og min sønns far hadde akkurat samme forhold som du beskriver her, da jeg ved et uhell ble gravid. Nå det nå en gang skjedde, viste det seg at det var umulig for meg å ta abort, selv om barnefaren ville det. Når det gjelder abort har desverre ingen andre enn jenta "stemmerett", sånn er det bare. Når avgjørelsen var tatt, stilte barnefaren opp selv om et forhold mellom oss ikke var aktuelt. Vi bodde t.o.m. sammen en periode til det verste nattevåket osv var over, og har hatt tett og nært samarbeid etter den tid. Uansett kan man angre på en abort, men ikke på et barn. Vår sønn begynner på skolen om et par uker, og han har verdens beste forhold til sin far, selv om han ikke bor sammen med oss.

Hva du skal gjøre er det bare du som kan svare på. Du skal bli pappa, hvordan du gjennomfører dette er opp til deg. Når det gjelder det er det bare du som har "stemmerett". Verken hun eller barnet har noe de skulle ha sagt. Du må selv kjenne på hva som er viktigst for deg.

Hva om hun blir med deg, har du spurt henne om det?

Man kan uansett klare seg utmerket alene med barn, det er ingen grunn til at hun skal måtte bo hjemme.

"Når det gjelder abort har desverre ingen andre enn jenta "stemmerett", sånn er det bare."

Det er jo en dårlig innstilling. Han bør også få uttale seg. Selv om hun sitter med siste ordet.

Og når det gjelder dette med at han bestemmer hvordan han skal gjennomføre farsrollen så stemmer jo ikke dette helt. Han må uansett betale bidrag. Og det er en tung økonomisk bør å bære for mange.

[Ugga Bugga]

Han skriver selv at han vurderer et forhold og akseptere jobb hos hennes far. De må selv finne ut om de vil ha et forhold, men jeg råder han til å gjøre det på en mer fleksibel måte.

Å plutselig bestemme seg for at en skal ha et forhold til noen man ikke har hatt forhold til tidligere, for barnets skyld, det har jeg ikke så fryktelig mye tro på.

Hun høres også nokså manipulerende ut, og hun har sannsynligvis enten latt være å ta p-pillene sine med vilje, eller så er hun så evneveik at hun ikke klarte å lese bruksanvisningen som fulgte med pillene. I tillegg har hun liksom alt klart for ham, jobb og svigerfamilie står klar til å ta i mot ham. Dette har hun sannsynligvis planlagt fordi hun ikke ville at han skulle til utlandet.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange anbefaler ham å bli sammen med denne jenta, når mange av de samme DOL-brukerne oppfordrer andre folk til å skille seg over en lav sko for barnas skyld.

[Ugga Bugga]

Han skal ikke ha noen bestemmelsesrett fordi det ikke er en plastikkdings? Den må du forklare.

Det er nå en gang slik lovverket er. Det er kvinnen som bestemmer om hun vil ta abort eller ikke, og det er vanskelig å forestille seg at det lovverket kan endres uten at det får helt groteske konsekvenser.