Hun ble gravid og det var ikke planen, hva gjør jeg nå?

[cecily]

Han skal ikke ha noen bestemmelsesrett fordi det ikke er en plastikkdings? Den må du forklare.

Jeg syns i grunn det forklarer seg selv.

[sammfunnskritiker]

De 22-åringene som er "ferdig" med sin utdannelse vil nok måtte komme til å etterutdanne seg en del. Ikke rare greiene man klarer på 2-3 år...

Nei vell? Hvor gammel er man når man er 18 og hvor er man i utdanningsløpet da?

Med en trårig høgskoleutdanning,skal en være veldig godt på vei og kanskje ferdig som 22-23 åring.

[Gjest EvyM]

Nå er ikke jeg spesielt bevandret innen FF eller ONS, men jeg ville trodd at man hadde en avtale om ikke å få barn, og at dersom hun ble gravid ville hun ta abort. Dette burde selvsagt vært avtalt på forhånd.

At han er økonomisk ansvarlig (noe jeg mener blir litt feil) blir en annen diskusjon, men det er jo nettopp samvær de fleste her mener han bør ha. Mange mener han bør droppe studiene. Det er jeg ikke enig i.

Og fordi hun visste at han skulle studere i utlandet burde hun valgt abort, evt tatt alt ansvaret selv. Det virker som om hun prøver å "lure" ham inn i et forhold.

Man KAN faktisk bli gravid selv om man går på pillen. Og det finnes mange som aldri hadde klart å ta abort.

Det ER en risiko han må ha tenkt over på forhånd - og i så fall så bør han ta ansvar. Men det har jo alltid vært slik at dama sitter med svarteper i slike tilfeller. Det er derfor det finnes barnebidrag.

Jeg snakker generelt - vi vet jo bare hans side i denne diskusjonen.

[mumitrollet]

"Når det gjelder abort har desverre ingen andre enn jenta "stemmerett", sånn er det bare."

Det er jo en dårlig innstilling. Han bør også få uttale seg. Selv om hun sitter med siste ordet.

Og når det gjelder dette med at han bestemmer hvordan han skal gjennomføre farsrollen så stemmer jo ikke dette helt. Han må uansett betale bidrag. Og det er en tung økonomisk bør å bære for mange.

Selvsagt kan han uttale seg, men til syvende og sist er dette med abort noe jenta må avgjøre. Å ta abort er for mange en tung psykisk belastning som de kan komme til å slite med i lang tid. Jeg kunne ikke klart det, rett og slett, uansett hva noen måtte mene.

Det økonomiske ansvaret faller først og fremst på mora dersom far ikke ønsker å være en del av barnets liv. Reglene er utformet slik at jo mer tid du tilbringer sammen med barnet, jo lettere blir den økonomiske byrden. For en student er uansett bidraget marginalt, kanskje et par hundrelapper pr mnd. Bortsett fra det er det økonomiske underordnet i denne sammenheng.

[fineline]

Å plutselig bestemme seg for at en skal ha et forhold til noen man ikke har hatt forhold til tidligere, for barnets skyld, det har jeg ikke så fryktelig mye tro på.

Hun høres også nokså manipulerende ut, og hun har sannsynligvis enten latt være å ta p-pillene sine med vilje, eller så er hun så evneveik at hun ikke klarte å lese bruksanvisningen som fulgte med pillene. I tillegg har hun liksom alt klart for ham, jobb og svigerfamilie står klar til å ta i mot ham. Dette har hun sannsynligvis planlagt fordi hun ikke ville at han skulle til utlandet.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange anbefaler ham å bli sammen med denne jenta, når mange av de samme DOL-brukerne oppfordrer andre folk til å skille seg over en lav sko for barnas skyld.

Jeg har ingen meninger om de skal ha et forhold eller ikke. Det forbeholder jeg de det gjelder. Jeg råder han til å fortsette med sine planer og ikke gå inn i hennes fars firma. Det er hele poenget mitt.

Han er inne på tanken å prøve et forhold. Jeg synes det høres utrolig rart ut at en nittenåring er så manipulerende at hun blir gravid med vilje og står klar med stilling i pappas firma. Dette kan umulig være vanlig i dagens samfunn.

[Gjest majam]

"Når det gjelder abort har desverre ingen andre enn jenta "stemmerett", sånn er det bare."

Det er jo en dårlig innstilling. Han bør også få uttale seg. Selv om hun sitter med siste ordet.

Og når det gjelder dette med at han bestemmer hvordan han skal gjennomføre farsrollen så stemmer jo ikke dette helt. Han må uansett betale bidrag. Og det er en tung økonomisk bør å bære for mange.

Dårlig innstilling? Loven er klinkende klar på dette punktet: Far har verken medbestemmelsesrett, innsynsrett eller klagerett på avgjørelsen om abort eller ikke. Tidligere måtte en kvinne så skriftlig samtykke fra mannen, men siden 1975 har dette vært helt og holdent hennes avgjørelse.

[Anaïs]

"Så lenge dere bare er FF mener jeg det innebærer at hun tar abort dersom hun blir gravid. Det hadde vært noe helt annet dersom dere var kjærester."

Beklager, dette var jo bare helt borte i natta dumt.

Om jenta ikke orker å ta en abort så skal hun da jaggu meg ikke tvinges av den grunn at de ikke er/var kjærester.

Lite ansvarlig av henne dog à risikere à bli gravid nàr hun ikke vil ta abort.

[cecily]

Lite ansvarlig av henne dog à risikere à bli gravid nàr hun ikke vil ta abort.

Sølibat er det eneste 100% sikre prevensjonsmiddelet.

[tiliti]

22-17= 5 i differanse...

som 22 åring er det mange som er ferdig med sin utdannelse og militærtjeneste. MEn nok om det.

Jeg regner jenter som unge når de får barn mellom 15-19-20 år.

Da vil vell utgangspunktet bli litt anerledes vell?

Uansett, ikke nødvendigvis mitt syn, men mye forskning (se senter for atferdsforskning bl.a)taler for at folk som blir forelldre i ung alder kommer dårligere sosialt og økonomisk og utdaninngsmessig sett.

Hva har 17 med noe å gjøre?

[petter smart]

Det er nå en gang slik lovverket er. Det er kvinnen som bestemmer om hun vil ta abort eller ikke, og det er vanskelig å forestille seg at det lovverket kan endres uten at det får helt groteske konsekvenser.

Ideellt sett burde begge vært med å bestemt, med det er jo praktisk umulig.

Men det blir feil at en mann blir far mot sin vilje.

[petter smart]

Selvsagt kan han uttale seg, men til syvende og sist er dette med abort noe jenta må avgjøre. Å ta abort er for mange en tung psykisk belastning som de kan komme til å slite med i lang tid. Jeg kunne ikke klart det, rett og slett, uansett hva noen måtte mene.

Det økonomiske ansvaret faller først og fremst på mora dersom far ikke ønsker å være en del av barnets liv. Reglene er utformet slik at jo mer tid du tilbringer sammen med barnet, jo lettere blir den økonomiske byrden. For en student er uansett bidraget marginalt, kanskje et par hundrelapper pr mnd. Bortsett fra det er det økonomiske underordnet i denne sammenheng.

Ofte får ikke mannen uttale seg i det hele tatt. Leste nylig en artikkel på dagbladet.no om en mann som ble med mora til legenemda (fristen for abort var gått ut). Han fikk beskjed om å gå på gangen, han hadde ikke noe han skulle ha sagt.

Å bli far er vel heller ikke bare bare. Og når han begynne å jobbe vil han måtte betale x antall tusen kroner pr måned. Evt ha samvær med et barn han egentlig ikke ønsker. Samarbeide med en mor han sannsynligvis har et anstrengt forhold til.

Du synes kanskje det økonomiske er underordnet, men for mange menn er det en tung økonomisk bør som går utover deres livskvalitet.

[petter smart]

Man KAN faktisk bli gravid selv om man går på pillen. Og det finnes mange som aldri hadde klart å ta abort.

Det ER en risiko han må ha tenkt over på forhånd - og i så fall så bør han ta ansvar. Men det har jo alltid vært slik at dama sitter med svarteper i slike tilfeller. Det er derfor det finnes barnebidrag.

Jeg snakker generelt - vi vet jo bare hans side i denne diskusjonen.

Det var å snu ting på hodet. Det er han som sitter igjen med svarteper. Hun har total kontroll. Hun bestemmer om barnet skal bæres fram eller ikke. Han må ta det som det kommer. Hun kan sabotere samværet. Han må betale bidrag.

Hvorfor skal ha ta så mye ansvar når han ikke får noen rettigheter?

[petter smart]

Dårlig innstilling? Loven er klinkende klar på dette punktet: Far har verken medbestemmelsesrett, innsynsrett eller klagerett på avgjørelsen om abort eller ikke. Tidligere måtte en kvinne så skriftlig samtykke fra mannen, men siden 1975 har dette vært helt og holdent hennes avgjørelse.

Du møter deg selv i døra her.

Du mener han ikke skal ha noen medbestemmelsesrett fordi loven er slik. Samtidig kritiserer du loven slik den var før.

Inntil 1975 kunne altså en mann si det det samme som deg "loven er klinkende klar". Hadde det vært noe mer rett av den grunn?

[Ugga Bugga]

Du møter deg selv i døra her.

Du mener han ikke skal ha noen medbestemmelsesrett fordi loven er slik. Samtidig kritiserer du loven slik den var før.

Inntil 1975 kunne altså en mann si det det samme som deg "loven er klinkende klar". Hadde det vært noe mer rett av den grunn?

Hvordan mener du i så fall loven skal formuleres?

[petter smart]

Hvordan mener du i så fall loven skal formuleres?

Det er svært vanskelig å si. Jeg snakker mer ideellt en praktisk her.

Men jeg kunne sett for meg en ordning der menn utenfor etablerte forhold som gjorde en kvinne gravid og ikke ønsket barnet, samtidig som hun ikke ville ta abort, kunne fraskrevet seg ethvert ansvar og rettighet for barnet. Han ville da verken få samvær eller måtte betale bidrag. Så kunne hun fått økt barnetrygd fordi faren var ute av bildet.

[Qwerty2]

Det er svært vanskelig å si. Jeg snakker mer ideellt en praktisk her.

Men jeg kunne sett for meg en ordning der menn utenfor etablerte forhold som gjorde en kvinne gravid og ikke ønsket barnet, samtidig som hun ikke ville ta abort, kunne fraskrevet seg ethvert ansvar og rettighet for barnet. Han ville da verken få samvær eller måtte betale bidrag. Så kunne hun fått økt barnetrygd fordi faren var ute av bildet.

"Dessverre" er det mange menn som skulle ønske å fraskrive seg ansvaret - men etter et par år angrer de og vil være der for barnet likevel! Hva da om du fraskriver deg det?

[Atene]

Det er svært vanskelig å si. Jeg snakker mer ideellt en praktisk her.

Men jeg kunne sett for meg en ordning der menn utenfor etablerte forhold som gjorde en kvinne gravid og ikke ønsket barnet, samtidig som hun ikke ville ta abort, kunne fraskrevet seg ethvert ansvar og rettighet for barnet. Han ville da verken få samvær eller måtte betale bidrag. Så kunne hun fått økt barnetrygd fordi faren var ute av bildet.

Så hyggelig for barnet, da!

Hvem pappa er? Nei du skjønner, han ville ikke ha deg, så han har fraskrevet seg deg, og kommer aldri til å ha noe med deg å gjøre...

[mumitrollet]

Ofte får ikke mannen uttale seg i det hele tatt. Leste nylig en artikkel på dagbladet.no om en mann som ble med mora til legenemda (fristen for abort var gått ut). Han fikk beskjed om å gå på gangen, han hadde ikke noe han skulle ha sagt.

Å bli far er vel heller ikke bare bare. Og når han begynne å jobbe vil han måtte betale x antall tusen kroner pr måned. Evt ha samvær med et barn han egentlig ikke ønsker. Samarbeide med en mor han sannsynligvis har et anstrengt forhold til.

Du synes kanskje det økonomiske er underordnet, men for mange menn er det en tung økonomisk bør som går utover deres livskvalitet.

Det der er en myte. Om en mann må ut med "x antall tusen kroner pr måned" må han

a) tjene svært godt/svært mye bedre en mora, og

ha null samvær.

Reglene er utformet slik at begges inntekt legges til grunn og utgiftene skal fordeles etter hvor mye tid man er sammen med barnet. Min ex tjener ca 60 000 mindre enn meg, og de har "vanlig" samvær. Han skal etter reglene betale meg 2-300 pr måned, og er ikke forpliktet til noe som helst mer.

Jeg synes IKKE synd på dem pga økonomien, i alle fall.

[Ugga Bugga]

Ideellt sett burde begge vært med å bestemt, med det er jo praktisk umulig.

Men det blir feil at en mann blir far mot sin vilje.

Jeg er forsovidt enig i at det er feil at en mann blir far mot sin vilje.

Men i dag er det ikke andre måter å forhindre det på enn at menn velger sine seksualpartnere med omhu, at de diskuterer holdninger til prevensjon og abort med den de har sex med, eller at de bruker kondom eller steriliserer seg.

[petter smart]

"Dessverre" er det mange menn som skulle ønske å fraskrive seg ansvaret - men etter et par år angrer de og vil være der for barnet likevel! Hva da om du fraskriver deg det?

Da er løpet kjørt..... Nei, si det. Enkelt er det ikke.