Gjest iliti Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Må si jeg ble sjokkert over å lese innlegget som signaliserer at livet er slutt ved de 40. At man da som kvinne kort sagt er ferdig. Ja, var det kun jeg som ble 40 ville livet vært trist. Dog, det er jo hele min generasjon som blir eldre. Jeg er nå 25 og kan ikke gå rundt å sammenlikne meg med de på 16. Min single far som går mot de 50, er overhodet ikke interessert i folk på min alder, men ønsker et forhold til en kvinne fra rundt 45. Det jeg prøver å si er at selv om de selvfølgelig eksisterer unntak, følger jo ofte generasjoner hverandre. Man har gjennom hele livsløpet likesinnede. Jeg håper jo for all del at jeg som 40-åring fortsatt blir sett på som attraktiv av det motsatte kjønn. Det er jo faktisk ikke kun jeg som har blitt eldre. 0 Siter
Gjest vegard p Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 du har et fornuftig og positivt syn på livet:)enig med deg 0 Siter
Gjest Kjipingen Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg synes det er mye riktig i det du skriver og det er flott at du kan se sånn på det som du gjør. Men du er langt unna 40 fremdeles og kan vanskelig forestille deg hvordan du reagerer når du kommer dit en gang om mange år. Det er vanskeligere å se positivt på det med alderen og forfall når du begynner å bli så gammel, men kjempefint at noen kan inspirere til positiv tankegang. 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg regner med at personen som startet den tråden gjorde det først og fremst for å provosere. Det er ingen grunn til å bli opprørt. 0 Siter
Gjest Kjipingen Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg regner med at personen som startet den tråden gjorde det først og fremst for å provosere. Det er ingen grunn til å bli opprørt. Jeg gjorde det ikke for å provosere, om du leser i tråden. Jeg gruer meg ærlig til 40-åra, og har mye av den oppfatningen jeg skriver. Vi må kunne ha ulike meninger uten å bli opprørte av den grunn. 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg gjorde det ikke for å provosere, om du leser i tråden. Jeg gruer meg ærlig til 40-åra, og har mye av den oppfatningen jeg skriver. Vi må kunne ha ulike meninger uten å bli opprørte av den grunn. Greit nok, men det fikkes ikke så mange alternativer, bortsett fra å hoppe utfor et stup når du er 39 og et halvt. 0 Siter
Gjest Kjipingen Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Greit nok, men det fikkes ikke så mange alternativer, bortsett fra å hoppe utfor et stup når du er 39 og et halvt. Det var ikke så fristende alternativ det heller akkurat ;p 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Det var ikke så fristende alternativ det heller akkurat ;p He he, nei, da må man bare akseptere at man blir eldre, på godt og vondt. 0 Siter
flisa Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Enig - og det er innamri artig å møte gamle skolekamerater og kunne holde (tror man) fornuftige, voksne samtaler med dem - og så viser det seg at de som var rabagaster på skolen - de er det også etter 40 - 0 Siter
keinstein Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Enig - og det er innamri artig å møte gamle skolekamerater og kunne holde (tror man) fornuftige, voksne samtaler med dem - og så viser det seg at de som var rabagaster på skolen - de er det også etter 40 - Jeg oppdaget at to som var drittsekker på folkeskolen fremdeles er drittsekker. 0 Siter
Gjest Kjipingen Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg oppdaget at to som var drittsekker på folkeskolen fremdeles er drittsekker. Det var kanskje ikke så fullt så sjarmerende ? 0 Siter
keinstein Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Det var kanskje ikke så fullt så sjarmerende ? Jeg foretrekker voksne damer som vet når det er nødvendig å være voksen. Alt til sin tid. Vi kan ikke bare være 15 år, og vi kan ikke bare være 40. Når vi er 40... eller 50. I noen situasjoner kan jeg være ganske barnslig, men det har ingen dyptvirkende og vidtrekkende konsekvenser for noen. Fjortisene syns at jeg er litt smågal, men jeg bare tuter med ulvene, de ser ikke hvor håpløse de selv virker, men de har lov å være slik hele tida. Jeg må bli normal når jeg er ute av syne og daglig skal gjøre noe med voksne. 0 Siter
keinstein Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Det var kanskje ikke så fullt så sjarmerende ? Feilpost. 0 Siter
Gjest Baderen Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Livet slutter slett ikke ved 40. Jeg har passert den grensen og lever i beste velgående :-) Attraktiv overfor det annet kjønn føler jeg meg også. Dessuten foretrekker jeg nå modne menn, ungsauene frister ikke lenger. 0 Siter
asterix Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg synes det er mye riktig i det du skriver og det er flott at du kan se sånn på det som du gjør. Men du er langt unna 40 fremdeles og kan vanskelig forestille deg hvordan du reagerer når du kommer dit en gang om mange år. Det er vanskeligere å se positivt på det med alderen og forfall når du begynner å bli så gammel, men kjempefint at noen kan inspirere til positiv tankegang. "Det er vanskeligere å se positivt på det med alderen og forfall når du begynner å bli så gammel," Hallo? Det var 40 det var snakk om her og ikke 90... 0 Siter
Gjest kommer an på Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 jeg hadde panikk over å bli 40. Jeg tror det har mye å si "hvor du er i livet". Jeg var småbarnsmor da jeg "tippet over 40-tallet", har venninner som har voksne barn, og de taklet det på en annen måte enn hva jeg gjorde. Jeg er visst fortsatt attraktiv, så akkurat det har aldri bekymret meg. Husker godt da mamma ble 40, da var jeg 22 ..... det har nok også endel å si, for jeg syns jo at hun var "veldig" gammel da . 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.