Kosete kjæreste

[Gjest hardhjertet&følelseskald?]

Kjæresten min skal alltid drive å kose og ta på meg. Dette var greit helt i starten og sånn, men nå begynner jeg å gå litt lei. Uansett hvor vi går skal han alltid holde meg i hånda, setter vi oss ned skal han alltid kose med armen eller noe sånt. Si at han syns jeg er så søt osv. Syns jo det er koselig å sitte i armkroken hans og vi har bra sex. Er glad i han og syns det er koselig med kos, men ikke til alle døgnets tider, selv når jeg driver med andre ting. Vet jeg egentlig bør være takknenlig over at han er sånn, det mange som sikkert er misunnelig. Men jeg blir bare så lei! Jeg vil snakke og diskutere med han, ikke bare se han dypt inn i øynene hele tiden!

Har sagt det til han flere ganger at jeg syns det blir litt masete når han holder på sånn.Syns ikke jeg kan si det til han hele tiden heller, ikke så greit å bli avvist hver gang. Jeg liker det bare ikke!

Måtte bare få det ut og høre at jeg ikke er HELT unormal! Føler liksom at jentene skal være kosete mens guttene gjør det for å være "snille", hos meg er det omvendt!

(og forresten: NEI, jeg har ikke blitt voldtatt \ opplevd noe traumatisk hvis noen skulle være beymra for det)

[KaVa]

Jeg tror jeg hadde fått noia om mannen min skulle kose-kose-kose hele tiden! Jeg liker godt å kose, sitte i armkroken osv, men ikke HELE tiden. Eks: Det er deilig med et kyss i nakken når jeg f.eks lager middag, men dersom han skulle stille seg ved siden av meg og puske på meg under resten av middagslagingen, da ville jeg gått på veggen!

Alt til sin tid!

[Gjest mener nå jeg da]

Vær glad,-du!

Ikke avvis han...det kan ødelegge mer enn du vil...

Og dette vil roe seg ned etterhvert,så ta i mot det med åpne armer...

[Gjest åttehundreotre]

Du virker kald ja. Han fortjener ei som kan gjengjelde følelser positivt. Kan du ikke imøtekomme han mer enn du gjør nå, burde du heller kutte ham ut. Slik det er nå, ligger det an til en periode der du skaffer ham sorg ved å avvise mye av fysisk nærhet. Det er burde du spare ham for. Tror det er lettere for deg å kutte ham ut enn å forandre deg.

[Babette]

Vel, jeg er ikke misunnelig. Alt med måte er et bra motto. Men forhåpentlig vil det flate ut litt etter hvert. Hvor lenge har dere vært sammen?

[Gemini]

Enig med KaVa og Babette, alt med måte! Kosete kjæreste er fint det, men ikke 24 timer i døgnet.

[Gjest hardhjertet&følelseskald?]

Vel, jeg er ikke misunnelig. Alt med måte er et bra motto. Men forhåpentlig vil det flate ut litt etter hvert. Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi har vært sammen i 6 måneder, altså lenge nok (etter min mening) til at han burde ha kommet over den der forelskede perioden der vi er alt for hverandre og må kline på hvert gatehjørne(jeg er hvertfall over den for lengst!) Har begynt å lure på om han kanskje bare er sånn som må ta på hele tiden. Hvor lenge er det normalt og holde hverandre i hendene? Kysse når andre ser vekk? Beinflørte på middag hos foreldrene hans? Jeg har egentlig aldri vært så veldig gira på sånne ting, skal vi kose så kan vi vel gjøre det når vi er alene sånn at jeg kan være meg selv og ikke bli brydd pga hensynet til andre?

[Babette]

Vi har vært sammen i 6 måneder, altså lenge nok (etter min mening) til at han burde ha kommet over den der forelskede perioden der vi er alt for hverandre og må kline på hvert gatehjørne(jeg er hvertfall over den for lengst!) Har begynt å lure på om han kanskje bare er sånn som må ta på hele tiden. Hvor lenge er det normalt og holde hverandre i hendene? Kysse når andre ser vekk? Beinflørte på middag hos foreldrene hans? Jeg har egentlig aldri vært så veldig gira på sånne ting, skal vi kose så kan vi vel gjøre det når vi er alene sånn at jeg kan være meg selv og ikke bli brydd pga hensynet til andre?

Forelsketperioden kan vare veldig lenge enda, og den er deilig, men det burde ikke være ndøevndig å være så klengete selv om man er aldri så forelsket. Jeg ville i all fall ha fått panikk av det.

Men dette er nok veldig vanskelig å ta opp med ham uten å såre, og uten å risikere at det blir helt slutt på kosing. Likevel bør han forstå at du ikke liker å holde på sånn når andre er til stede. Det bør han i det minste kunne takle.

[dolores83]

Vi har vært sammen i 6 måneder, altså lenge nok (etter min mening) til at han burde ha kommet over den der forelskede perioden der vi er alt for hverandre og må kline på hvert gatehjørne(jeg er hvertfall over den for lengst!) Har begynt å lure på om han kanskje bare er sånn som må ta på hele tiden. Hvor lenge er det normalt og holde hverandre i hendene? Kysse når andre ser vekk? Beinflørte på middag hos foreldrene hans? Jeg har egentlig aldri vært så veldig gira på sånne ting, skal vi kose så kan vi vel gjøre det når vi er alene sånn at jeg kan være meg selv og ikke bli brydd pga hensynet til andre?

Vel, kjæresten min og jeg har vært sammen i to år, og vi holder alltid hender når vi er ute og går, småkysser litt når anledningen byr seg, og har nesten alltid en eller annen form for kroppskontakt selv om vi bare sitter i sofaen og ser på tv (fotmassasje, kose med en arm... sånne ting). Vi er så heldige at vi er like kosete begge to, så det er ikke et problem for noen av oss, vi har det kjempefint og trives med kosen.

Poenget mitt er at det er ikke sikkert det vil "gå over" så fort, men det er jo vanskelig å si. Vi har alle forskjellige behov, og det kan jo rett og slett hende at han bare _er sånn_, og ikke kommer til å forandre seg noe særlig. Da er jo spørsmålet om det er noe du kan leve med eller ikke. Det er uansett ikke så lett å forandre et menneske, hvordan hadde du taklet det dersom han ba deg om å være mer kosete f.eks?

Var nok ikke så mye hjelp i dette, bare noen tanker fra mitt hode...

Lykke til uansett hva som skjer!

[Ugga Bugga]

Jeg tror jeg hadde fått noia om mannen min skulle kose-kose-kose hele tiden! Jeg liker godt å kose, sitte i armkroken osv, men ikke HELE tiden. Eks: Det er deilig med et kyss i nakken når jeg f.eks lager middag, men dersom han skulle stille seg ved siden av meg og puske på meg under resten av middagslagingen, da ville jeg gått på veggen!

Alt til sin tid!

He he, min forrige kjæreste kunne finne på å stå og stryke på meg mens jeg f.eks. hang opp klær. Jeg husker jeg ble forbanna, og ba ham hjelpe meg å henge opp klærne istedenfor å holde på sånn. Da mente han at jeg var lite romantisk. He he...

[Gjest kos@klem]

Vi har vært sammen i 6 måneder, altså lenge nok (etter min mening) til at han burde ha kommet over den der forelskede perioden der vi er alt for hverandre og må kline på hvert gatehjørne(jeg er hvertfall over den for lengst!) Har begynt å lure på om han kanskje bare er sånn som må ta på hele tiden. Hvor lenge er det normalt og holde hverandre i hendene? Kysse når andre ser vekk? Beinflørte på middag hos foreldrene hans? Jeg har egentlig aldri vært så veldig gira på sånne ting, skal vi kose så kan vi vel gjøre det når vi er alene sånn at jeg kan være meg selv og ikke bli brydd pga hensynet til andre?

Vi har vært gift i fire år...kjent hverandre i 10 år.

Vi koser,holder omkring hverandre og er god mot hverandre så ofte vi kan.

For oss er det veldig viktig!

Og det virker det som det er for kjæresten din også!

Hvis du ikke er villig til å gi han det du trenger,bør HAN kanskje finne noen som setter pris på godt og sunt nærvær...

[dolores83]

He he, min forrige kjæreste kunne finne på å stå og stryke på meg mens jeg f.eks. hang opp klær. Jeg husker jeg ble forbanna, og ba ham hjelpe meg å henge opp klærne istedenfor å holde på sånn. Da mente han at jeg var lite romantisk. He he...

Hehe, akkurat _den_ kan jeg henge meg på

[Gjest hahahahahaaha]

Hehe, akkurat _den_ kan jeg henge meg på

Sammen med Ugga Buggas klær?

[dolores83]

Sammen med Ugga Buggas klær?

Ja, så kanskje jeg endelig blir tørr bak ørene...

[Gjest gomle]

Dette var gøy å lese, for jeg kjente meg igjen noe så innmari!! :-) Akkurat sånn har jeg det også. Har vært sammen med mannen min i 11 1/2 år, og vi har tre barn sammen. Men fremdeles er han sånn som du beskriver din kjæreste. Jeg blir også litt gal av det, føler jeg får litt klaus rett og slett. Jeg kan ikke gå forbi ham i huset omtrent uten at han må gripe tak i meg og da skal han helst tungekysse, og iallfall ta på rumpa eller puppene mine. Og når jeg er på vei forbi med klesvaska i armene, eller står og lager middag osv, så er det irriterende å bli "fanget" sånn. Jeg skal gjerne sitte på fanget, eller holde hånda, og det gjør ingen forskjell at det er folk til stede, han blir nesten verre da. Når vi har ferie blir det helt ille, for da ses vi jo hele dagen, og da blir han som nyforelsket, og klarer ikke å la meg være i fred. Han sier det er fordi jeg er så fin, og det er jo søtt, pluss at jeg selvsagt skjønner at jeg er heldig som har en så oppmerksom mann etter så mange år. Men saken er at jeg ikke er så veldig kosete av natur, så det blir ganske slitsomt. Han blir sur hvis jeg virker avvisende også, så jeg står litt uengasjert og holder rundt ham før jeg "får lov til å gå". Jeg kan dessuten styre meg for å bli tatt på puppene. Det har jeg sagt mange ganger, men det når ikke fram i det hele tatt. Etter så mange år har jeg jo innsett at han ikke kommer til å forandre seg.

Det var godt å høre at jeg ikke er alene!! :-)

[Gjest hardhjertet&følelseskald?]

Dette var gøy å lese, for jeg kjente meg igjen noe så innmari!! :-) Akkurat sånn har jeg det også. Har vært sammen med mannen min i 11 1/2 år, og vi har tre barn sammen. Men fremdeles er han sånn som du beskriver din kjæreste. Jeg blir også litt gal av det, føler jeg får litt klaus rett og slett. Jeg kan ikke gå forbi ham i huset omtrent uten at han må gripe tak i meg og da skal han helst tungekysse, og iallfall ta på rumpa eller puppene mine. Og når jeg er på vei forbi med klesvaska i armene, eller står og lager middag osv, så er det irriterende å bli "fanget" sånn. Jeg skal gjerne sitte på fanget, eller holde hånda, og det gjør ingen forskjell at det er folk til stede, han blir nesten verre da. Når vi har ferie blir det helt ille, for da ses vi jo hele dagen, og da blir han som nyforelsket, og klarer ikke å la meg være i fred. Han sier det er fordi jeg er så fin, og det er jo søtt, pluss at jeg selvsagt skjønner at jeg er heldig som har en så oppmerksom mann etter så mange år. Men saken er at jeg ikke er så veldig kosete av natur, så det blir ganske slitsomt. Han blir sur hvis jeg virker avvisende også, så jeg står litt uengasjert og holder rundt ham før jeg "får lov til å gå". Jeg kan dessuten styre meg for å bli tatt på puppene. Det har jeg sagt mange ganger, men det når ikke fram i det hele tatt. Etter så mange år har jeg jo innsett at han ikke kommer til å forandre seg.

Det var godt å høre at jeg ikke er alene!! :-)

Så bra at jeg ikke er alene om det! Og egentlig litt oppløftende at du har overlevd å få 3 barn med han PÅ TROSS av at han er så kosete! Da er det håp for oss også

[Angelica :o)]

Jeg skjønner godt hva du mener! Tror ikke man skjønner det før man har opplevd det sjøl. Jeg turte aldri å ta det opp med venninner etc, for jeg vet det ville fått meg til å framstå som ei kald bitc som ikke satte pris på en så snill kjæreste.

Jeg fikk til tider klaus av all kosinga. Alt med måte. Og jeg er egentlig en person som elsker å kose/bli kost med

[Gjest gomle]

Så bra at jeg ikke er alene om det! Og egentlig litt oppløftende at du har overlevd å få 3 barn med han PÅ TROSS av at han er så kosete! Da er det håp for oss også

Ja, han har heldigvis veldig mange andre gode sider :-)

[Icora Panter]

Hadde ikke orket det hele tiden jeg heller.. han vil sikkert bare sørge for at alle andre ser at du er opptatt

[Ugga Bugga]

Ja, så kanskje jeg endelig blir tørr bak ørene...

He he