Når mannen er sjalu.

[Raving]

Har lest det som står her om sjalusi, men det hjelper meg lite.

Har vært sammen med en som er bortimot sykelig sjalu.

Han sjekker mobilen min hver dag, lommeboken min og alle papir bare for å finne en grunn.

Hvis han ringer og jeg ikke rekker å ta tlf så er jeg på vift med en annen.

Vi jobber på samme sted og jeg kan ikke sitte med andre enn han for da er jeg ikke en hyggelig person overfor han.

Han mener også at jeg har vært utro opp til flere ganger, men det er ikke sant.

Han mener at kviner som er utro fortjener å bli voldtatt og gravd ned i hagen.

Han er klar over sin egen sjalusi og sier han jobber med den, men jeg begynner å bli litt bekymret for meg selv. Han er ikke noen fysisk voldelig person og jeg har alltid sett på meg selv som en sterk person, men nå har jeg kuttet kontakt med venner og går ikke ut på byen i frykt for å lage styr.

Han er flink med ord og klarer virkelig å trykke meg langt ned.

Jeg vet igrunnen ikke hvordan jeg skal løse dette på en måte som hjelper oss begge.

Når du får høre at du ikke er en hyggelig person lenge nok, så begynner du til slutt å tro på det.

Hva kan jeg gjøre?

Hilsen fortvilt.

[flisa]

Hadde rømt landet jeg - han der hørtes jo farlig ut!

[Ugga Bugga]

Jeg hadde stukket av.

[Gjest catatonia]

Exen min var likedan -var veldig flink med ord og klarte alltid å få meg til å føle meg dårlig selv om jeg ikke hadde gjort noe galt.

Min erfaring er at slik sykelig sjalusi ikke forsvinner med tiden. De tre årene vi var sammen brukte jeg så mye krefter og følelser på hans sjalusi at jeg nesten mistet meg selv.

Hvis du har barn eller er gift ville jeg forsøkt terapi - men hvis dere ikke har vært sammen så lenge så dump ham før du sitter fullstendig i garnet.

Å slå opp med en slik person er et kapittel for seg selv, det en forferdelig påkjenning. Jeg opplevde alt fra roping utenfor vinduet mitt om natten, gråtkvalte telefoner til mine foreldre (!?) og gjentatte trusler om selvmord. Dette fra en person som ellers fremstår som fornuftig og sjarmerende,

Kan jo være din mann har forbedringspotensiale, men jeg synes det ser svart ut.

[Gjest sjalu dame:(]

Jeg er dame, og er slik som mannen din.

Det er ingen god følelse å være sjalu. Jeg mener slettes ikke noe vondt med det i det hele tatt. Men jeg går og tenker på alt som kan skje. Grunnen til det er jo at jeg er så redd for at han vil falle for noen andre. Elsker han jo over alt på jord.

Skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg ble kvitt denne følelsen.

Mannen din er bare kjempeglad i deg.

[Gjest Huttetuttetua]

Heh, er dette seriøst? fortjener å bli voldtatt og gravd ned i hagen??? well well! :/

[Gjest soldier]

Jeg er dame, og er slik som mannen din.

Det er ingen god følelse å være sjalu. Jeg mener slettes ikke noe vondt med det i det hele tatt. Men jeg går og tenker på alt som kan skje. Grunnen til det er jo at jeg er så redd for at han vil falle for noen andre. Elsker han jo over alt på jord.

Skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg ble kvitt denne følelsen.

Mannen din er bare kjempeglad i deg.

For noe forbannet tull. Slik adferd er neiggu ikke normal. Ingen kan legitimere at de plager andre slik.

[Mannen82]

Hadde rømt landet jeg - han der hørtes jo farlig ut!

Dette hørtes ikke ut som en god hverdag. At han indirekte krever at du sitter med ham på jobb, ikke går ut med vennene dine osv er hans problem. Ikke ditt!

Fortell ham at dersom han er glad i deg, så må han gi deg frihet. Fortell ham at du ønsker at dere skal ha et forhold hvor dere utvikler dere sammen, ikke holder hverandre tilbake.

Når han er flink med ord, så unngå å tenke over det han sier. Tenk at det er hans måte å kontrollere din atferd på, og at det er ham som har problemet ikke deg.

Dersom han ikke er villig til å føye seg etter deg må du forklare ham at det ikke kan fortsette. Dersom han viser fremskritt så belønn ham med kyss, kjærtegn, komplimenter og vær positiv mot ham.

At dere jobber sammen og alle kollegaene hans merker hvor sjalu han er går utover alle, folk vil være forsiktig med å ta kontakt med deg og lignende. Dette er noe som går utover arbeidsmiljøet, og det er absolutt ingen god situasjon.

Lykke til!

[sheba]

Jeg hadde gått fra ham ja, dette er ødeleggende for deg og tvilsomt om det blir bedre om han ikke gjør et forsøk med profesjonell hjelp, det burde du kreve om han vil du fortsatt skal være der...

Har selv vært sammen med en som var sykelig sjalu, sjeleglad for at jeg kom meg bort fra ham, han ble temmelig skummel etterhvert..

[Gemini]

En slik person vil ikke forandre seg til det bedre.

Kom deg vekk, bruk venninner, familie, krisesenter, hva du enn trenger av hjelp for å stå i mot: For han vil nok ganske sikkert prøve å få deg tilbake, det er jo et nederlag for ham å bli forlatt, han har ikke kontrollen lenger.

Det er i alle fall slik jeg tolker menn av den typen du beskriver.

Men du MÅ komme deg vekk fra ham, før han får ødelagt psyken din totalt!

[bouenas]

For noe forbannet tull. Slik adferd er neiggu ikke normal. Ingen kan legitimere at de plager andre slik.

Ikke normal nei, men mer utbredt enn vi liker å tro.

[bouenas]

En slik person vil ikke forandre seg til det bedre.

Kom deg vekk, bruk venninner, familie, krisesenter, hva du enn trenger av hjelp for å stå i mot: For han vil nok ganske sikkert prøve å få deg tilbake, det er jo et nederlag for ham å bli forlatt, han har ikke kontrollen lenger.

Det er i alle fall slik jeg tolker menn av den typen du beskriver.

Men du MÅ komme deg vekk fra ham, før han får ødelagt psyken din totalt!

Godt svar, Gemini.

Har vært i lignende situasjon, men han var også fysisk voldelig.

Kjære deg, Raving, Du er på rett veg. Du har allerede tatt det viktige, første steg i riktig retning. Nemlig å "lufte" ditt problem, og rådføre deg med andre. Flott.

Som Gemini sier, bør du alliere deg med familie, evt. venner du kan stole på.

Mitt råd til deg videre, er at du ringer et krisesenter. De tar imot deg med åpne armer. Hjelper deg videre. Både du og eventuelle barn får bo der så lenge dere har behov for det.

Situasjonen kan utvikle seg og bli farlig(ere). Du trenger all den hjelp og støtte du kan få her.

Ikke gå i den fellen det er å synes synd på ham. Det er faktisk deg det er synd på her.

Ikke flaut/pinlig å ringe krisesenter, det er akkurat for oss i svært vanskelige relasjoner disse fantastiske sentrene er til for. Psykisk mishandling (som du er utsatt for), er like ødleggende, farlig og ulovlig som fysisk mishandling.

De har stor erfaring, og er eksperter på å vurdere slike situasjoner. Bedre enn andre instanser, tør jeg påstå.

Så ta en telefon.

Ønsker deg all lykke videre. Du fortjener, og _trenger_ virkelig å komme deg ut av dette destruerende forholdet til denne - ja, syke mannen.

[Gjest oppogfram]

Jeg selv ble sykelig sjalu pga en masse utrygghet som min egen mann påførte meg.

Prat med kjæresten din...

Kanskje han har noe han bærer på av vonde minner...enten fra deres tid eller fra fortida.

[Gemini]

Jeg selv ble sykelig sjalu pga en masse utrygghet som min egen mann påførte meg.

Prat med kjæresten din...

Kanskje han har noe han bærer på av vonde minner...enten fra deres tid eller fra fortida.

Gikk det så langt at du truet du med drap da, slik Ravings mann gjør?

[Gjest oppogfram]

Gikk det så langt at du truet du med drap da, slik Ravings mann gjør?

Jeg truet ikke...men tenkte det mange ganger!

Jeg ble alvorlig psykisk syk pga det han gjorde mot meg...

Jeg tror også denne mannen kan være sånn at han trenger hjelp.

Av erfaring vet jeg at sinnet kan bli veldig ustabilt hvis det bærer på for mye vondt...enten fra barndommen eller at det har oppstått noe i voksen alder.

Etter at jeg selv ble syk,-har jeg sluttet å dømme de som faller utenfor normalen.I utgangspunktet vil ALLE mennesker være harmonisk og gode mennesker,-så lenge de ikke blir påført traumatiske opplevelser.

Vi/de har ikke bedt om å bli syk....her: sykelig sjalusi.

[Gjest gomle]

Kom deg vekk!!! Flytt for deg selv, samme hvor glad du mener du er i denne mannen. Ingen får lov til å eie et annet menneske! Det er ikke kjærlighet i det hele tatt.

[Gemini]

Jeg truet ikke...men tenkte det mange ganger!

Jeg ble alvorlig psykisk syk pga det han gjorde mot meg...

Jeg tror også denne mannen kan være sånn at han trenger hjelp.

Av erfaring vet jeg at sinnet kan bli veldig ustabilt hvis det bærer på for mye vondt...enten fra barndommen eller at det har oppstått noe i voksen alder.

Etter at jeg selv ble syk,-har jeg sluttet å dømme de som faller utenfor normalen.I utgangspunktet vil ALLE mennesker være harmonisk og gode mennesker,-så lenge de ikke blir påført traumatiske opplevelser.

Vi/de har ikke bedt om å bli syk....her: sykelig sjalusi.

Jeg tviler ikke på at Ravings mann kan ha det vondt. Det gjør det allikevel ikke riktig å oppføre seg sånn. Den som har problemer med sin sykelige sjalusi må ta ansvaret for å søke hjelp for problemet. Raving må på sin side ta ansvar for sin egen fremtid, og komme seg unna før denne mannen bryter henne fullstendig ned. Hvis - og jeg sier hvis - han innser at han har et problem, og klarer å ta tak i det og faktisk forandre hele sin væremåte, så hadde det selvsagt vært fint. Men ingen kan få en annen person til å forandre seg til det bedre uten at personen selv innser sitt problem og går inn for å gjøre noe med det. Det er ikke Ravings oppgave, rett og slett fordi mannen ikke forbedrer seg med mindre det kommer fra ham selv. Altfor mange kvinner har forsøkt å redde "håpløse" menn (menn som slår, menn som psykisk mishandler, menn som ruser seg osv) opp gjennom tidene, og blitt dratt med ned i gjørma av det.

Men for Raving å bli i forholdet slik hun beskriver det, og håpe og vente på at Raving-mannen skal ta tak i sin egen situasjon, den prisen er for høy!

[Gjest sjalu dame. :(]

For noe forbannet tull. Slik adferd er neiggu ikke normal. Ingen kan legitimere at de plager andre slik.

Og her tar man personer på alvor ser jeg.

Dette er et kjempevondt problem å leve med. Det er kjempesårt. Man får ikke denne følelsen med vilje! Skulle gjerne sluppet jeg, for det gjør VONDT!

Har vært sammen i 20 år vi, og vi har et kjempebra forhold. Noen ganger har sjalusien min gjort til at det blir noen diskusjoner, men til daglig så tenker vi jo ikke på dette. Vi har lært å leve med hverandre.

Må nevne at mannen min er absolutt ingen tøffel altså. Langt i fra vil jeg si.

[Gjest oppogfram]

Jeg tviler ikke på at Ravings mann kan ha det vondt. Det gjør det allikevel ikke riktig å oppføre seg sånn. Den som har problemer med sin sykelige sjalusi må ta ansvaret for å søke hjelp for problemet. Raving må på sin side ta ansvar for sin egen fremtid, og komme seg unna før denne mannen bryter henne fullstendig ned. Hvis - og jeg sier hvis - han innser at han har et problem, og klarer å ta tak i det og faktisk forandre hele sin væremåte, så hadde det selvsagt vært fint. Men ingen kan få en annen person til å forandre seg til det bedre uten at personen selv innser sitt problem og går inn for å gjøre noe med det. Det er ikke Ravings oppgave, rett og slett fordi mannen ikke forbedrer seg med mindre det kommer fra ham selv. Altfor mange kvinner har forsøkt å redde "håpløse" menn (menn som slår, menn som psykisk mishandler, menn som ruser seg osv) opp gjennom tidene, og blitt dratt med ned i gjørma av det.

Men for Raving å bli i forholdet slik hun beskriver det, og håpe og vente på at Raving-mannen skal ta tak i sin egen situasjon, den prisen er for høy!

"Han er klar over sin egen sjalusi og sier han jobber med den"...

står det skrevet!

Mannen er på rett vei...men en må huske på at store personlighetsforandringer tar tid...

Og den som har nok kjærlighet til en person gir han den tid han trenger for å bli frisk.

Får han nok forståelse fra sine nærmeste,går prosessen med å bli frisk adskillig raskere.

Får han følelsen at han må kjempe alene eller at noen jobber imot han,-så kan det hende at han blir fratatt muligheten med å bli frisk...

Det er jo snakk om å hjelpe noen som er syk...på samme måte som du støtter en som har vondt i foten...

[Gjest oppogfram]

Og her tar man personer på alvor ser jeg.

Dette er et kjempevondt problem å leve med. Det er kjempesårt. Man får ikke denne følelsen med vilje! Skulle gjerne sluppet jeg, for det gjør VONDT!

Har vært sammen i 20 år vi, og vi har et kjempebra forhold. Noen ganger har sjalusien min gjort til at det blir noen diskusjoner, men til daglig så tenker vi jo ikke på dette. Vi har lært å leve med hverandre.

Må nevne at mannen min er absolutt ingen tøffel altså. Langt i fra vil jeg si.

Enig med deg...det gjør kjempevondt!

Både det å bli sjalu og at en gjør partneren så vondt.

Dobbelt vondt,-blir det!

Det er bare de som har opplevd dette som skjønner hvor vondt dette er.

Ekstra ille er det når en atpå til blir dømt for sin sykdom...

Blir en som har feks en blodsykdom dømt for sin sykdom?

Nei! Han får medfølelse...