han utro.. hva gjør jeg?

[Gjest bunnløs.sorg]

han var utro med en kollega.. jeg fant det ut tilfeldig. da hadde han allerede bestemt seg for å satse videre på meg. men jeg stoler ikke på han. jeg klarer ikke slappe av når han går på jobb. jeg gråter hele tiden. og er full av raseri innvendig. han sier han ikke tror han vil at vi skal gå fra hverandre. men trenger tid for seg selv. jeg vet ikke hva jeg trenger. noen som har vært igjennom noe liknende.. jeg elsker han himmelhøyt ennå og vil liksom ikke at en annen skal ødelegge et fantastisk forhold. jeg trenger hjelp. isolerer meg mer og mer fra omverdenen fordi det gjør så vondt..

men jeg trenger noen gode råd. burde jeg bare gå ifra han? er det det beste?? har noen andre blitt værende og funnet tilbake til det gode i forholdet? jeg er redd for å miste han, men samtidig redd for å miste meg selv om noen skjønner...

[Gjest tullehøna]

Stakkars deg, dette hørtes veldig vondt ut. Hvordan fant du ut at han var utro? Er det helt ferskt? Dere trenger nok begge litt tid til å tenke på hvor veien skal gå videre. Men så er det kanskje naturlig og fruktbart å oppsøke en familierådgiver eller en gestaltpsykolog?

Skjønner veldig godt at dette er vondt. Håper du får bygd opp deg selv igjen, og at du innser, og tror på, at du er like bra som du alltid har vært. Ønsker deg masse lykke til. Skulle bare ønske jeg kunne gi deg en stor klem...

[Prinsessemamma]

Å nå fikk jeg helt vondt i meg, stakkars deg, du har det nok ikke godt om dagen nei. Vanskelig å gi råd, men høres ikke ut som om du er villig til å forlate ham sånn på stående fot, selv hvor mye han har såret deg og ødelagt mellom dere... Kanskje det blir enden på det hele, eller kanskje ikke, men høres ut som du har mye å fordøye og tenke gjennom før du tar en sånn endelig avgjørelse...

Tror sånn rådgiver/terapeut kunne vært smart. Og så håper jeg du har en god god venninne å betro deg til og lufte tanker og følelser til, det er også god terapi!!

Ønsker deg alt godt, ta vare på deg selv og husk at du vil klare deg uansett hva som skjer!

Klem

[Gjest Nonickk]

Det vil være rimelig å kreve at han bytter jobb dersom du ønsker å fortsette forholdet.

[Gjest bunnløs.sorg]

Stakkars deg, dette hørtes veldig vondt ut. Hvordan fant du ut at han var utro? Er det helt ferskt? Dere trenger nok begge litt tid til å tenke på hvor veien skal gå videre. Men så er det kanskje naturlig og fruktbart å oppsøke en familierådgiver eller en gestaltpsykolog?

Skjønner veldig godt at dette er vondt. Håper du får bygd opp deg selv igjen, og at du innser, og tror på, at du er like bra som du alltid har vært. Ønsker deg masse lykke til. Skulle bare ønske jeg kunne gi deg en stor klem...

tusen takk for svar! utrolig godt å vite at noen på en måte forstår min smerte.. eller ihvertfall forstår hvor vondt jeg har det. det er det verste jeg noengang har opplevd og jeg vil bare gråte gråte gråte... men samtidig er jeg sint og synes jeg fortjener bedre! han skal liksom være mannen i mitt liv, men da skal en jo ikke gjøre sånt!

sliter med å ta en beslutning for er altfor glad i han..

takk for svar.. betyr mer enn du aner:)

klem igjen

[Gjest bunnløs.sorg]

Å nå fikk jeg helt vondt i meg, stakkars deg, du har det nok ikke godt om dagen nei. Vanskelig å gi råd, men høres ikke ut som om du er villig til å forlate ham sånn på stående fot, selv hvor mye han har såret deg og ødelagt mellom dere... Kanskje det blir enden på det hele, eller kanskje ikke, men høres ut som du har mye å fordøye og tenke gjennom før du tar en sånn endelig avgjørelse...

Tror sånn rådgiver/terapeut kunne vært smart. Og så håper jeg du har en god god venninne å betro deg til og lufte tanker og følelser til, det er også god terapi!!

Ønsker deg alt godt, ta vare på deg selv og husk at du vil klare deg uansett hva som skjer!

Klem

har allerde tatt en tur til psykolog.. men ble liksom ikke så mye klokere av det.. gråt vel mer enn jeg snakket.. men godt å få ting litt ut ihvertfall.. har egentlig ikke en god god venninne som jeg klarer å fortelle det til.. vil jo ikke at det skal være sant! og dessuten har det alltid vært han jeg har snakket med når ting har vært for vanskelig.. nå har jeg på en måte bare meg.. og data'n.. vil ikke forlate han nei.. ikke ennå ihvertfall.. men vet ikke om jeg kan klare å leve sammen med han heller.. eller om han kan klare å leve sammen med meg (han vet ikke om han noengang kan tilgi seg selv..)

men takk for omtanke.. setter stor pris på alle svar.. selv om ingen virkelig vet hva en skal gjøre.. kun tiden kan gi svar, men det er vondt å gi det tid og...

[Icora Panter]

Huff.. Synes så synd på deg! Dette er noe av det jeg frykter mest skal i skje i mitt forhold (Går ikke rundt å tror det skal skje altså) men det hadde vært verre enn at han bare stakk..

Har han fortalt deg hvorfor han var utro? Mangler han noe eller var det spenningen? Alt dette må dere få på bordet før dere går videre ellers vil du sikkert tro det var noe gjorde eller ikke gjorde.

Dersom dere går videre burde han i vertfall bytte jobb. Det skylder han deg. Du kan jo ikke sitte å vite at hver gang han er på jobb, så er han sammen med henne? Selv om det ikke skjer noe da, så HAR det skjedd noe mellom dem og det er riktig at de ikke har mer kontakt.

Jeg selv kunne vel kanskje tilgitt (kommer an på hvorfor han gjorde det) Men alikvel hadde det blitt slutt på minuttet. Fordi vi ville ikke fått noe bra samliv sammen. Bare han da hadde sagt ordet kollega eller jobb, ville det stukket i hjertet mitt. + at jeg sikkert ville blitt en kontroll freak om han skulle på byen eller noe. For da hadde jeg vært redd han ville gjort det igjen.

Så jeg hadde gjort det slutt uansett pga. en tillit som aldri vil komme tilbake. Og da hadde vi begge fått det bedre med hvert vårt liv.

Men alle er jo ikke like, så kan hende dere greier å fikse det. Mange får til og med et enda sterkere forhold etterpå.

Men han burde legge seg helt flat og gi de svar på det du spør om.

Kan ikke si noe mer enn lykke til..

[Prinsessemamma]

har allerde tatt en tur til psykolog.. men ble liksom ikke så mye klokere av det.. gråt vel mer enn jeg snakket.. men godt å få ting litt ut ihvertfall.. har egentlig ikke en god god venninne som jeg klarer å fortelle det til.. vil jo ikke at det skal være sant! og dessuten har det alltid vært han jeg har snakket med når ting har vært for vanskelig.. nå har jeg på en måte bare meg.. og data'n.. vil ikke forlate han nei.. ikke ennå ihvertfall.. men vet ikke om jeg kan klare å leve sammen med han heller.. eller om han kan klare å leve sammen med meg (han vet ikke om han noengang kan tilgi seg selv..)

men takk for omtanke.. setter stor pris på alle svar.. selv om ingen virkelig vet hva en skal gjøre.. kun tiden kan gi svar, men det er vondt å gi det tid og...

Kan jo ikke sette meg inn i hvordan du har det, men dette er vel alles store skrekk, i allefall min og selv om jeg ikke har noen grunn til å frykte noe (tror jeg) så har man jo tenkt tanken i forb. m julebord, seminarer osv..., så på en måte tror jeg at jeg kan forstå hvor jævlig det må være!

Kanskje en samlivsterapeut hadde vært bedre å prate med enn en psykolog? Og kanskje kunne dere både gått sammen og hver for dere? Det må være tøft å sitte med dette inni deg alene.

[Gjest Ta tiden til hjelp....]

Hei, kjære deg. Jeg vet så godt hvordan du har det og føler så inderlig med deg.

Har vært gjennom noe av det samme. Først løy han til meg og nektet, deretter fant jeg

det ut selv, hvorav alt falt sammen. Jeg følte meg alene, sveket og full av sinne.

Ønsker ikke å gå inn på detaljer om hvordan og hva, men det har vært en tung tid.

Selv valgte jeg å ikke snakke med noen av våre nærmeste for å slippe all innblanding,

og fordi jeg selv ville finne ut av dette, på best mulig måte.

Vi har snakket masse. Jeg har vurdert frem og tilbake, og kommet frem til at han

er verdt å satse videre på. Det har nå gått fire uker, og det begynner å balansere seg.

Jeg vil ikke kunne stole på han på lang-lang tid, og han er veldig forståelsesfull der.

Han har gitt meg full tilgang til å sjekke mobiltelefon, mail etc dersom det betrygger meg.

Vet ikke om jeg vil gjøre det, eller om det beviser noe, men jeg har i allefall tilgang

uten spørsmål.

Han har vist anger, grått og tydelig vært redd for å miste meg.

Vi har det nå bedre sammen enn på lenge.

Det eneste jeg vil anbefalle deg, er å ta tiden til hjelp. Snakk sammen. Forsøk å ikke

anklage og vær sint på han, men få han til å forstå hvor mye han har såret deg.

Jeg håper det ordner seg for deg. Mange varme tanker kommer din vei.

PS vi har ikke oppsøkt noen form for profesjonell hjelp.

[Nina5]

tusen takk for svar! utrolig godt å vite at noen på en måte forstår min smerte.. eller ihvertfall forstår hvor vondt jeg har det. det er det verste jeg noengang har opplevd og jeg vil bare gråte gråte gråte... men samtidig er jeg sint og synes jeg fortjener bedre! han skal liksom være mannen i mitt liv, men da skal en jo ikke gjøre sånt!

sliter med å ta en beslutning for er altfor glad i han..

takk for svar.. betyr mer enn du aner:)

klem igjen

Hei..føler sånn med deg for jeg er i samme situasjon selv..dette er bare så trist og sårt! Det er nå 3 uker siden jeg oppdaget utroskapen hans, og jeg er også veldig i tvil om jeg vil fortsette! Jeg er jo så glad i han, og jeg vet at han er utrolig glad i meg..Det er jo så mange følelser rundt dette, at venner og familie fordømmer hvis en velger å gå videre, man er liksom naiv og dum..Men alt er bare trist...Jeg har søkt hjelp, og har fått et godt råd om at man ikke skal ta avgjørelser i "kriser". Så vi må vel først bli "følelsesmessig stabil" før vi avgjør noe, så nå har jeg satt meg på "vent", selv om det er vanskelig...

Er det noe i "felles skjebne, felles trøst"?

Det var ihvertfall sårt å lese innlegget ditt.

Tenker på deg...