Hva gjør vi nå? Separasjon?

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen

[Isabella]

Nei dette var ikke hyggelig lesning. Riktignok får vi ikke noe totalbilde av situasjonen - vi har jo bare din versjon.

Men du har åpenbart blitt en del av “inventaret”, og mangelen på nærhet og kommunikasjon er pent sagt stor. Det er åpenbart at du ikke kan leve slik over tid.

Kom dere til familierådgiver snarest! Du får opplysninger hos kommunen (f.eks på helsestasjonen) over hvem som er godkjente til slik rådgivning. En uavhengig 3. person kan være _svært_ nyttig til å se forholdet i et nytt lys, pirke litt i “skallet” vårt, og få fram de bakenforliggende årsakene til at vi agerer som vi gjør (for her ligger det ting bak, som det ikke snakkes direkte om). Jeg har veldig god erfaring med slik rådgivning, selv om det ikke hindret meg i å blir skilt (rådgivningen ga meg snarere visshet om at skilsmisse var det riktige).

Hvis mannen din ikke er villig til å stille opp på rådgivning for å bedre forholdet, har han gravd sin egen grav og du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du da velger å tre ut av forholdet.

Javisst er det mye som må ordnes med en separasjon, men sett opp mot å leve slik i ti-år fremover? Og det å være aleneforsørger kan sikkert være tøft, men jeg er det selv for 2 barn og synes det er helt uproblematisk. Men husk at barna etter en skilsmisse fortsatt har to foreldre, ikke bare den som har daglig omsorg..

Lykke til!

*klem*

Takk for svar. Kan ikke du fortelle meg din historie. Hva var det som skjedde? Hvordan lever dere nå?

Vennlig hilsen